Et idrettsnederlag varer noen sekunder. For mennesker som lever med amputasjon og kroniske smerter kan kampen vare hele livet. Denne kronikken handler om hvordan vi finner styrke, mening og fellesskap – og hvorfor det å hjelpe andre ofte blir en vei til å hjelpe seg selv.

Da Atle Lie McGrath kjørte ut etter 13 porter i OL, var drømmen brått over. Et øyeblikk som skulle bli en triumf, ble i stedet et nederlag. Samtidig bar han på en sorg mange av oss knapt kan forestille oss – hans kjære morfar sovnet stille inn under åpningsseremonien. Livet lar seg ikke pause, selv når vi står foran våre største prestasjoner.

For noen varer et nederlag noen minutter. For andre varer utfordringene hele livet.

Smerten følger meg døgnet rundt

Jeg lever selv som amputert, med fantomsmerter og andre utfordringer som er til stede døgnet rundt. Smerten tar aldri fri. Den synes ikke alltid utenpå, men den følger meg i alt jeg gjør. Mange som lever med kroniske smerter eller funksjonsnedsettelser – enten de er synlige eller usynlige – kjenner denne virkeligheten. Kampen som foregår i det stille, lenge etter at omgivelsene tror at man er ferdig rehabilitert.

Idretten gir oss et bilde på livet. Selv de beste faller. Selv de sterkeste opplever at kroppen eller livet ikke spiller på lag. Forskjellen ligger ikke i om vi møter motgang, men i hvordan vi finner en vei videre når planene brister.

Jeg finner styrke i å hjelpe andre

Min vei videre ble å engasjere meg i pasientorganisasjoner og brukermedvirkning. Gjennom arbeidet i fellesskap med andre har jeg erfart noe viktig: Når du hjelper andre, hjelper du også deg selv. Å bidra til bedre rehabilitering, større forståelse og mer håp for mennesker i krevende livssituasjoner gir mening – også på de dagene hvor smerten er sterkest.

I idretten snakker man om laget rundt utøveren. Ingen når toppen alene. Slik er det også for oss som lever med skade, sykdom eller kroniske smerter. Fellesskap og mennesker som forstår, kan være avgjørende for å klare å ta neste steg.

Vi kan skape mestring selv med utfordringer

Livet blir ikke alltid slik vi planla. Noen av oss må leve med smerter vi aldri blir kvitt. Kroppsdeler vokser ikke ut igjen. Likevel kan livet romme mestring, fellesskap og nye mål. Kanskje handler styrke ikke om å være smertefri, men om å finne mening, din egen livskvalitet selv om dette til tider er vanskelig.

Vi kan ikke alltid velge hva som rammer oss. Men vi kan ta et ansvar for hvordan vi møter livet videre – for oss selv og for hverandre. Noen dager handler det ikke om store seire, men om å møte opp. Om å ta én port til.

For noen er løpet over på få sekunder. For andre varer det hele livet. Men så lenge vi fortsetter å gå videre sammen, finnes det fortsatt håp.