Tall Sykepleien har fått fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), viser at det i fjor ble sendt inn 157 tvilsmeldinger om sykepleierstudenter – altså meldinger om hvorvidt de er skikket til å utøve yrket. Meldingene gjaldt 141 studenter.

Utdanningene behandlet 60 av tvilsmeldingene. To saker endte med vedtak om utestenging (se tabell under).

Leder Henriette Karlsen Brenna i NSF Student har sett tallene. Hun mener de viser at det gjøres et aktivt arbeid med skikkethetsvurderinger, og at det er positivt.

– Særlig i utdanninger hvor studentene arbeider tett med sårbare pasienter og pårørende, sier Brenna.

Hun mener en økning i tvilsmeldinger er forventet.

–Både fordi studentkullene har blitt større og fordi institusjonene har fått mer bevissthet rundt hva som bør meldes. Samtidig ser vi at antallet saker som ender med vedtak om ikke-skikkethet, er lavt hvert år, påpeker hun.

Brenna mener det tyder på at mange saker fanges opp og løses tidlig gjennom veiledning, tiltak og oppfølging, noe som er helt i tråd med intensjonen i skikkethetsforskriften.

– Er tallene for lave eller for høye?

– Det er vanskelig å si. Men vi vet at terskelen for å sende inn et varsel på en student høy, og at det kan være mørketall. Disse tallene gjelder også de som tar videreutdanninger, ikke bare grunnutdanningen. Det betyr at det kan være ytterligere mørketall, sier hun.

577 tvilsmeldinger totalt

For alle de 38 utdanningen som har skikkethetsvurdering, ble det totalt sendt inn 577 tvilsmeldinger i fjor. Totalt ble 11 studenter utestengt fra utdanningen, mot 10 i 2024, og 9 i 2022.

Det har vært en økning de siste årene.

Peker på kunnskapsmangel

Brenna sier at mange praksisveiledere mangler kunnskap om hvordan de skal gjennomføre skikkethetsvurderinger – og samtidig veilede studenter de er i tvil om.

– Det er viktig med tydelige retningslinjer og gode rutiner, og at utdanningsinstitusjonene ivaretar studentene underveis.

Sykepleierstudenter tar også kontakt med NSF Student om temaet. Henvendelsene handler ofte om følgende, ifølge Brenna:

•    Hva en tvilsmelding betyr i praksis, og om det er «det samme som å være vurdert uskikket».
•    Hvordan prosessen foregår, hvem som får informasjon og hvor lang tid det tar.
•    Hvilke rettigheter de har, særlig knyttet til dokumentasjon, innsyn og mulighet til å uttale seg.
•    Hvordan de kan forbedre seg dersom tvilen gjelder forhold i praksis, som kommunikasjon, samarbeid eller faglig forståelse.
•    Om en tvilsmelding får konsekvenser senere, for eksempel for videre studier eller jobb – noe mange er svært bekymret for.

– Felles for alle disse spørsmålene er et ønske om forutsigbarhet og trygghet i en situasjon som oppleves belastende, sier Brenna.

– Bedre opplæring

Mette Hvalby ved Universitetet i Stavanger leder det nasjonale arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering. Hun sier til Khrono at den fortsatte økningen i antall begrunnede tvilsmeldinger ikke er overraskende og kan ha flere forklaringer.

– Etter min vurdering henger dette sammen med økt kunnskap og systematisk opplæring blant ansatte i høyere utdanning og i praksisfeltet. Alle skikkethetsansvarlige arbeider aktivt med dette, og det bidrar også til at flere ledere og ansatte tar ansvar for den løpende skikkethetsvurderingen og forstår at den er en integrert del av pedagogisk praksis, sier hun til avisen.

Studentlederens beste tips

Sykepleien har spurt Brenna om hun har råd til sykepleierstudenter som blir skikkethetsvurdert. Her er hennes fem tips:

• Skaff god dokumentasjon. Noter konkrete hendelser, tilbakemeldinger og tiltak som er avtalt. Det gir oversikt og gjør prosessen mer forutsigbar.
• Lag en tydelig forbedringsplan sammen med veileder. Hvis saken gjelder forhold i praksis, bør planen inneholde konkrete og målbare punkter knyttet til det som er meldt. Følg opp planen systematisk, gjerne med korte samtaler flere ganger i uken.
• Vær proaktiv i kommunikasjonen. Still spørsmål, be om eksempler og vis at du jobber aktivt med utvikling. Mange studenter opplever mindre stress når de får tydeligere rammer.
• Ta imot støtte. Bruk studentombud, rådgivere ved studiestedet eller andre du stoler på. Prosessen er krevende for alle parter, og det er helt normalt å føle uro eller skam.
• Husk at skikkethetsvurdering ikke er en straff. Intensjonen er å sikre forsvarlige tjenester og gi studenten en reell mulighet til å utvikle seg. For de fleste ender saken med positiv utvikling, ikke vedtak om ikke-skikkethet.