En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og University of Manchester har fulgt 25 629 engelske ungdommer i alderen 12 til 14 år gjennom tre år (2021–2023). Forskerne finner ingen holdepunkter for at økt tidsbruk i sosiale medier eller gaming henger sammen med senere symptomer på angst eller depresjon hos ungdom.

– For eksempel fant vi ingen sammenhenger mellom tid brukt i sosiale medier ved ett tidspunkt og økte psykiske plager året etter, verken hos gutter eller jenter, sier forsker Turi Reiten Finserås.

Utvalget i undersøkelsen var i tidlig ungdomsalder, en fase som ofte er blitt trukket fram som ekstra sårbar for psykiske plager.

Hva og hvordan teller mer

I den offentlige debatten blir digital teknologi ofte pekt ut som en hovedårsak til at flere unge sliter psykisk, mener FHI. Samtidig har forskningen vært sprikende.

Forskning på norske ungdommers liv og vaner har tidligere vist at hva man gjør på skjermen og hvordan man opplever det, kan være mer relevant for psykisk helse enn tidsbruk.

Nå har de sett konkret på hvor mye tid ungdom brukte i sosiale medier og utvikling.

Verken økt skjermtid eller økt gamingfrekvens er knyttet til økte psykiske plager over tid i undersøkelsen.

– Funnene våre tyder på at digital atferd ikke er en drivkraft bak psykiske vansker, men heller speiler individuelle forskjeller og behov i ungdomstiden, sier Finserås.

Arrangerer «Hekta»

Torsdag markerer Medietilsynets Safer Internet Day 2026 med arrangementet «Hekta». Dette er en internasjonal satsing som retter søkelyset mot tryggere digitale liv for barn og unge.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) åpner arrangementet som tar for seg hvordan manipulerende design i sosiale medier og plattformene er utviklet for å holde barn og unge i appene.

Medietilsynet vil samtidig publisere nye funn, rapporten «Fanget i feeden», om unges bruk av skjerm og sosiale medier, i tillegg til at temaet belyses fra politisk hold, fagpersoner, tidligere ansatte i bransjen og ungdommene selv.