Dette skjedde også da fjorårets tall for årslønnsvekst nylig ble presentert. 

Her er noen av tallene for 2025:

• Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle lønnstakere var på 5 prosent.

For stedene sykepleiere arbeider var lønnsveksten slik:

• Helseforetakene: 4,3 prosent
• Statsansatte: 4,8 prosent
• Kommuneansatte: 4,6 prosent

«Svindel hele greia!»

En helsesykepleier skriver dette i kommentarfeltet på sykepleien.no:

«Disse prosentene er misvisende og viser ikke virkeligheten. Jeg har 30 års ansiennitet som sykepleier. Jobber fulltid i kommunen som helsesykepleier. Lønnsveksten min i fjor var på 3,2 prosent».

Helsesykepleieren viser til at lønnsveksten for kommuneansatte var 4,6.

En annen kommenterer slik:

«Svindel hele greia! Hadde ikke økning på 2 % en gang.»

Dette mener en spesialsykepleier:

«Jeg er vel unntak som fikk 2,6 % i fjor og NSF nekter at noen har fått så lite? Er spes.spl med 30 års arbeidserfaring. (…) Spl som meg fikk minst av alle! Please vær ærlige!

– Fort gjort å ikke kjenne seg igjen

Det var Geir Axelsen som serverte de foreløpige tallene før kommende lønnsoppgjør.

Han leder det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Til daglig er han toppsjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I flere år har han forsynt partene i lønnsoppgjørene med tall de kan argumentere med i forhandlingene.

– Sykepleiere som leser tallene dine, er uenige. De mener de har fått mindre årslønnsvekst?

– Ja, det er mange tall. Dermed er det fort gjort at man ikke alltid kjenner seg igjen, sier den forståelsesfulle talleksperten.

– Siden lønnsrammen er et gjennomsnitt, vil noen få mer, noen mindre.

Lønnsveksten har tre deler

I fjor var 4,4 prosent i lønnsvekst resultatet i alle tariffområdene for sykepleiere – altså både kommuner, sykehus og staten.

Axelsen forklarer at lønnsveksten består av tre elementer:

1. De sentrale tilleggene som blir forhandlet frem i forhandlingene.

2. Glidning, som for eksempel omfatter lokale forhandlinger. Eller ansiennitetsopprykk.

3. Så er det overhenget. Det er lønnsøkningen du har med deg inn i året fra året før.

Overhenget – så vanskelig og så viktig

Særlig begrepet overheng er vanskelig å forstå.

– Kan du gjøre dette forståelig for leserne?

– Lønnsnivået på slutten av året før, for eksempel 2025, vil som regel være høyere enn det var i starten av året. Fordi det har vært ulike typer lønnsvekst, ett tillegg fra én dato, noen annet fra en annen dato.

Lønnen i desember blir dermed høyere enn den var i januar, påpeker han:

– Siden lønnsnivået fra de siste månedene i 2025 videreføres inn i og beholdes gjennom hele 2026, vil jo det alene gi en høyere årslønn i 2026 enn årslønna for 2025. 

Dette er fordi lønnsnivået i flere måneder i 2025 var lavere enn lønnen på slutten av året, etter at ulike tillegg var innarbeidet.

– Overhenget er dermed en vekst i lønnsnivået i 2025 til 2026 som allerede er gitt, før forhandlingene om årets lønnsoppgjør starter, sier Axelsen.

– Denne lønnsveksten tenker ikke folk over at de har fått

Axelsen minner om at også tallene for overheng er et gjennomsnitt for alle lønnstakerne innenfor de ulike områdene.

– Hvis overhenget for alle arbeidstakere i helseforetakene for eksempel er på 0,9 prosent, vil flere ikke kjenne seg igjen i det tallet, fordi de selv har et høyere eller lavere overheng.

– Denne lønnsveksten tenker ikke folk over at de har fått. 

Han nyanserer: Alle som har et overheng fra 2025, har allerede fått høyere samlet lønn i 2026 sammenliknet med 2025. Selv om det ikke skulle bli gitt noen andre lønnstillegg. 

– Så hva er oppskriften for en sykepleier som vil sjekke sin egen årslønnsvekst?

– Ved å snakke med sin fagforening eller arbeidsgiver kan den enkelte få mer informasjon om dette, tipser Axelsen. 

Vil ha solid reallønnsvekst

De siste årene har lønnsoppgjørene resultert i reallønnsvekst, etter flere år uten vekst.

«Det er rom for solid reallønnsvekst også i 2026», mener for eksempel Unio. Sykepleierforbundet er nok enig med sin hovedorganisasjon i det.

– Men hva vil økt reallønn si?

– Reallønn er et uttrykk for hvor mye kjøpekraft lønnen din har, sier Geir Axelsen.

– Det handler altså ikke om hvor mange kroner du ser på lønnsslippen, men hvor mye du kan kjøpe for pengene, etter at prisene er regnet med. For å si det mer populært.

Han legger til:

– Lønnsveksten har mindre verdi hvis kostnadene øker like mye eller mer. Pengene er ikke viktige i seg selv, det er jo varene og tjenestene vi kan kjøpe for dem – eller sparing for å kunne kjøpe i fremtiden – som gir nytte for oss

– Det er dette vi prøver å få frem med begrepet reallønnsvekst.

Noen tjener mer, noen mindre

Hva prisveksten blir i 2026, må TBU-utvalget anta.

Foreløpig prognose er 3 prosent. Men tallet oppdateres 11. mars, før vårens lønnsforhandlinger starter.

– Dere bruker gjennomsnittstall. Men så er det det at noen får mer, og noen mindre enn snittet? I fjor ble erfarne sykepleiere prioritert? 

– Ja, bak et gjennomsnitt er det jo noen som tjener mer, noen mindre. Det samme med varer og tjenester.

Konsumprisindeksen (KPI) er et gjennomsnitt for alt forbruk i Norge.

– Noen har høyere matutgifter enn andre, noen bruker mer på bolig. Klart at en barnefamilie har en annen profil på utgiftene enn for eksempel eldre aleneboende, sier han.

Mat var altså blant varene som hadde størst prisøkning i 2025.

Er oppdragsgiver for NSF med flere

– Er det noe som blir særlig viktig i årets forhandlinger?

– TBU gjør en jobb på vegne av partene. Det er partene, som NSF, LO, Unio, Spekter og KS, som er oppdragsgiverne våre. De bruker disse tallene når de forhandler. Jeg sier lykke til med det, håper de er til nytte.

– Noen gode tips? 

– Det er unaturlig for meg å gi tips, sier Axelsen, som er utdannet samfunnsøkonom.

Geir Axelsen minner om at i juni kommer utvalget hans med en rapport som oppsummerer lønnsoppgjørene i 2026.

Tariffoppgjørene nærmer seg

Snart bærer det løs. Sjekk datoene nedenfor for når sykepleiernes lønn og tariffavtaler skal forhandles.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere i 2026:

• Spekter (A-del, innledende generelle forhandlinger): 28. april
• Spekter (A2, forbundsvise forhandlinger): 7. mai
• Staten: 16. april
• KS-områder (kommunene): 10. april
• Oslo kommune: 14. april
• NHO: Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtales senere.
• Hovedorganisasjonen KA: 9. juni
• Virke: 15. juni

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik. I så fall sannsynligvis i slutten av mai.