Lønnsvekst 4,4 prosent: Noen har fått mer, noen har fått mindre

For offentlig ansatte sykepleiere er de sentrale lønnsforhandlingene i havn.

Det er blitt enighet i disse tariffområdene for sykepleierne i Norsk Sykepleierforbund (NSF):

• KS-området (alle kommuner unntatt Oslo): 36 152 medlemmer
• Oslo kommune: 3 127 medlemmer
• Staten: 1 705 medlemmer
• Sykehusene (Spekter helse): 43 737 medlemmer

Kommentarfeltene på Sykepleiens nettside tyder på at resultatene skaper både forvirring og misnøye.

Mange er sinte fordi NSF har gått med på noe de mener er et for dårlig resultat.

Flere mener det ikke er reallønnsvekst for dem.

Hva betyr økt reallønn?

Lønningene må øke mer enn prisene for at du skal få økt reallønn.

• Det er avtalt en årlig gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,4 prosent i alle tariffområdene. Prisveksten er antatt å bli 2,7 prosent.
• Dette innebærer en reallønnsvekst på 1,7 prosent.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som bare handler om penger.

Det medlemmene sliter mest med å forstå

Sykepleien har bedt NSF-leder Lill Sverresdatter forklare nærmere hva lønnsoppgjøret betyr for medlemmene.

– Mange mener at det ikke blir reallønnsvekst for dem. Hva vil du si til dem?

– Det er det jo. Ut fra lønnsrammen og forventet prisvekst, sier Larsen. 

Hun opplever at det medlemmene sliter mest med å forstå, er forholdet mellom lønnstillegget de får og rammen for lønnsoppgjøret.

Her kommer det inn noen kompliserende faktorer: Overheng og glidning.

Rammen for oppgjøret består alltid av overheng, glidning og årets lønnstillegg.

Overheng: Forskjellen på lønnsnivået ved utgangen i fjor og gjennomsnittlig lønnsnivå gjennom fjoråret. Det vil si effekten fjorårets lønnstillegg har på lønnsveksten i år. 

Dette er en beregnet størrelse som inngår i totalrammen.

Glidning: Lønnsøkning som kommer i løpet av året, utenom lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk.

– 4,4 er et gjennomsnitt

Når lønnstilleggene bare er en del av den totale lønnsrammen, vil disse tallene sjelden være de samme. I tillegg er tallet for lønnsvekst et gjennomsnittstall.

– For enkeltsykepleiere kan lønnsveksten altså bli både mer og mindre enn 4,4 prosent?

– Absolutt, siden 4,4 er et gjennomsnitt, inklusive overheng og glidning.

Prioriterer noen fremfor andre

– En annen grunn til at lønnen kan variere, er at det kan gis ulike tillegg til ulike stillinger og ansienniteter. Det er dette man kaller profil. Altså ut fra det man ønsker å prioritere, sier Larsen.

– I år har medlemmer gjennom tariffkonferansene ønsket at det skal være erfarne sykepleieres tur. Det betyr at nybegynnerne får litt mindre.

Prioriteringene vil variere fra år til år, og fra tariffområde til tariffområde:

– I forrige tariffperiode i sykehusene var det for eksempel spesialsykepleierne som fikk mer.

Da fikk de med ti års ansiennitet en garanti om minst 650 000 kroner i årslønn.

– Et ganske massivt løft, sier NSF-lederen.

– Arbeidsgiver har kanskje andre prioriteringer

– Våre prioriteringer må så forhandles med arbeidsgiver, som kanskje har andre prioriteringer, sier Larsen.

Eksempler:

• Kommunene må velge mellom å prioritere sykepleiere eller lærere.
• Innad i helsesektoren konkurrerer sykepleiere med fagarbeidere, assistenter og andre ansatte.

Hva med ansiennitetsstigene?

Siden det bare har handlet om penger i år, har ikke ansiennitetsstigene vært tema i forhandlingene.

Flere lurer på om det blir nye trinn for dem som har jobbet lenge, som 16 eller 20 år.

– Vil det skje noe med ansiennitetsstigene i løpet av året som kommer?

– Det gjør det jo ikke, men i 2026 kan det være et spørsmål. Medlemmene må melde seg på fylkenes tariffkonferanser, der vi beslutter hva som skal prioriteres, anbefaler Larsen.

Men neste år kan det være håp: Da er det hovedoppgjør og det skal forhandles også om teksten i tariffavtalene.

– Så ansiennitetsstiger kan bli et tema i neste års lønnsforhandlinger?

– Ja. Men igjen: Hvis medlemmene engasjerer seg for det. Det hjelper lite å engasjere seg i kommentarfelt. Du må være der du kan være med på å beslutte.

– Hjelper ikke «å knø» utover natten

 – Hva er du mest fornøyd med i årets lønnsoppgjør?

– Vi fikk til reallønnsvekst og en profil vi er fornøyde med. I tillegg er vi fornøyde med at det ble enighet uten brudd og mekling, sier NSF-lederen.

Hun sier hun har lite tro på at det hjelper «å knø» utover natten, eller i dagevis, når det ikke er mer penger å fordele. Altså 4,4 prosent.

Jordmødrene fikk et ekstra tillegg

– Hvem har grunn til å være mest fornøyd?

– I den grad noen er fornøyde, bør jordmødrene være mest fornøyde.

– Hvorfor?

– Jordmødre i sykehus med ti års ansiennitet fikk et ekstra tillegg på 1 500 kroner på toppen av det de andre fikk. 

– Også sykepleiere med seks til ti års ansiennitet har gjort det bra. Sykepleiere har altså denne gangen fått mer uttelling enn spesialsykepleiere.

– Hvilket tariffområde vil du trekke frem?

– Egentlig både kommuner og sykehus. Begge har prioritert sykepleiere. Hvordan det går i staten, vet vi jo ikke ennå.

Der skal altså alt forhandles lokalt til høsten.

– Sykepleierne må forhandle for seg selv når de søker jobb

– Ulike lønnssystem er i ulike tariffområder. Er det bra eller dumt?

– Tja. Realiteten er at det er sånn. Fra oppgjør til oppgjør vil det være ulikt hvem som kommer best ut.

Hun legger til:

– For å få opp lønnen, må sykepleierne forhandle for seg selv når de søker jobb. Da har du muligheten. To av tre som stiller lønnskrav når de begynner i ny jobb, får kravene innvilget.

«Underbetalt sykepleier» mener han taper penger

En av dem som har kommentert sykehusoppgjøret, kaller seg «underbetalt sykepleier».

Han skriver: «Aldri vært dårligere, ok i 2024, men siste 15 år er nok snittet på rundt 24000. Nå er det ennå dårligere. Taper penger på NSF»

– Hva sier du til det?

– Tape penger på NSF gjør han ikke uansett. Blant annet får han fradrag på skatten for fagforeningskontingenten. Og jeg håper han er medlem av flere grunner enn bare tariffoppgjør.

Larsen viser til at han har en organisasjon i ryggen som jobber for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og som kan bistå enkeltmedlemmer i vanskelige saker knyttet til arbeidsforholdet. Han får tilbud om fagutvikling. Og kan påvirke faget både nasjonalt og lokalt.

– Jeg er for øvrig enig i at resultatet ikke er nok til å rekruttere og beholde sykepleiere. Men dagens forhandlingssystem legger begrensninger på hva det er mulig å oppnå, sier NSF-lederen.

– Ikke vær sint bare i kommentarfeltene

Lill Sverresdatter Larsen håper «underbetalt sykepleier» er med videre.

– Vi trenger fellesskapet for å få den endringen han påpeker. Lønnsnivået er for lavt.

– Si gjerne fra om du er misfornøyd. Men ikke vær sint bare i kommentarfeltene. Jeg har selv vært sint, så det er helt greit. Engasjer deg, bli tillitsvalgt. Slik kan du påvirke.

– Viktigst å diskutere frontfagsmodellen

Aller viktigst syns NSF-lederen det er å diskutere frontfagsmodellen.

– Det trengs å synliggjøre at frontfaget sementerer lønnsoppgjøret.

Frontfaget, altså industrien, er de som forhandler først. Resultatet i forhandlingene mellom LO og NHO legger føringer på resten av lønnsoppgjørene.