Helseministerens helsetale 2026 gjentar målet om at «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land» og fremhever at kunstig intelligens (KI) og digitalisering skal bidra til å løse helsepersonellkrisen. Dette kan skape både optimisme og bekymring i helsevesenet. 

Det er ingen tvil om at KI og digitale løsninger representerer en spennende mulighet for å effektivisere og forbedre helsetjenestene, men det er også nødvendig å reflektere over de praktiske og etiske utfordringene dette medfører.

Digitalisering gir bedre data, men stjeler tid fra pasienten

Digitalisering har allerede forandret helsevesenet ved å gjøre det mulig å samle, lagre og analysere enorme mengder helsedata. Elektroniske pasientjournaler og digitale triagesystemer gir for eksempel helsepersonell rask tilgang til viktig informasjon som kan hjelpe dem med å ta bedre avgjørelser. I vår studie fra 2024 blant norske sykepleiere i akuttmottak fremheves det at digitale verktøy bidrar til økt pasientsikkerhet ved å sikre nøyaktig dokumentasjon og mer effektiv kommunikasjon. 

Samtidig viser denne og andre studier vi har gjort, at digitaliseringen har sine kostnader. Helsepersonell rapporterer at digitale systemer kan være tidkrevende, forstyrrende og til tider ineffektive. Flere opplever også at søkelyset flyttes bort fra pasienten og over til skjermen, noe som kan svekke den menneskelige kontakten.

Pasienter rapporterer også om et behov for å kombinere menneskelig kontakt med digitale løsninger. Både helsepersonell og pasienter fremhever at det digitale aldri helt kan erstatte mennesket.

I tillegg er manglende standardisering av helsedata et gjennomgående problem. Som vist i det norsk-svenske Kontiki-prosjektet kan ulike systemer og fritekstdokumentasjon føre til tidkrevende manuell behandling av data. Dette peker på et behov for standardisering og bedre IT-løsninger som støtter helsepersonellets arbeid, fremfor å komplisere det.

Helsepersonell bruker KI som støtte

KI representerer også en spennende mulighet innen helseteknologi, særlig for å håndtere økende behandlingsbehov og ressursmangel. KI kan analysere store datamengder raskt og identifisere mønstre som kan støtte diagnostisering og behandling. Men vår studie blant ambulansepersonell i Norge og Sverige viser at de vil vurdere KI-baserte løsninger som en støtte – og ikke noe som vil overta deres egne kliniske vurdering i arbeid med pasienter med mistanke om hjerneslag.

Dette underbygges også i en studie vi har gjort med personell i sykehjem og legevakt (akseptert for publisering): KI vil benyttes som en støtte og «diskusjonspartner», ikke som en erstatning for personellet. I alle våre studier fremheves også viktigheten av at helsepersonellet er med på utviklingen av fremtidens løsninger, og opplæring må prioriteres for å sikre trygg og effektiv bruk.

Et spørsmål er om KI vil svekke helsepersonells evne til å tenke kritisk og helhetlig dersom de begynner å stole blindt på dette. Dette kan i verste fall gå utover pasientsikkerheten.

God implementering avgjør teknologiens nytte

Digitalisering kan forbedre pasientsikkerheten og effektivisere arbeidsflyten, men dersom teknologien ikke er brukervennlig eller godt integrert i helsepersonellets arbeidshverdag, kan den føre til frustrasjon og redusert søkelys på pasientene. KI kan være et verdifullt støtteverktøy, men det krever tillit, transparens og bevissthet om dens begrensninger.

For å lykkes med implementeringen av digitale løsninger og KI i helsetjenesten må vi prioritere brukersentrerte løsninger og kontinuerlig opplæring. Samtidig må vi aldri miste av syne at pasientomsorg handler om mer enn teknologiske løsninger. Det handler om menneskelig kontakt, empati og ansvarlighet. Hvis vi klarer å balansere teknologiens muligheter med disse grunnleggende verdiene, kan vi skape et helsevesen som både er bærekraftig og menneskelig.