– Når vi går ut og sier ganske tydelig at vi bør forberede oss på dette, så sier vi samtidig til det norske folk at det er noe å være redd for. Og det er en vanskelig balansegang, sier hun i et intervju med Forsvarets Forum.

Krevende prioriteringer vs. fleksibilitet

Hun understreker likevel at alvoret i verdenssituasjonen gjør forberedelsene nødvendige.

– Vi mener at situasjonen nå i verden er så bekymringsfull at det er det eneste riktige, sier hun til Forsvarets Forum.

I den nye nasjonale helseberedskapsplanen er tettere samarbeid mellom helse og forsvar en sentral del. Lofthus peker på behovet for fleksibilitet og krevende prioriteringer dersom landet havner i krig.

– Det ene er at vi trenger fleksibilitet. Vi må kunne omstille personell og bruke dem på andre områder. Vi må ha planer og øve for å få til det. Det andre er prioritering. Vi prioriterte ned en del pasientgrupper i pandemien. I et krigsscenario kommer vi til å gjøre prioriteringer som er mye mer krevende.

Erfaringer fra Ukraina har gjort inntrykk

Lofthus er tydelig på hva som vil være hovedoppgaven for helsetjenesten i en krigssituasjon.

– Man må kunne ta vare på norske og allierte soldater, og sørge for at de blir stridsdyktige igjen etter skader, dersom det skulle bli krig.

Samtidig advarer hun om at norske sykehus i dag mangler vern mot angrep. Erfaringer fra Ukraina har gjort inntrykk.

– Går man tilbake i tid så har man hatt respekt for helseinstitusjoner. Det finnes ikke lenger.

På spørsmål fra Forsvarets Forum om norske helseinstitusjoner er sikret i en krigssituasjon, svarer hun rett frem:

– Der er det ærlige svaret at frem til nå, så har det ikke vært planlagt for det.

Lofthus mener likevel at Norge ville klart å mobilisere raskt dersom situasjonen brått skulle endre seg.