Jeg har en drøm. Kall det en visjon. KI-bruk har vært, og er fortsatt, et enormt populært tema. Jeg ønsker å drøfte et konkret tiltak som virkelig kunne spart helsevesenet for vanvittig mye tid. Dette er ikke science fiction. Det er helt praktisk og fullt mulig. 

Vi som jobber i helsetjenesten, kjenner situasjonen altfor godt: Noen ringer, og du trenger å gi informasjon. Du skal innhente opplysninger fra journal. Du må spørre en lege om noe, men må først må lete deg halvt i hjel gjennom et hav av notater, kategorier og rapporter. Og så: panikken som kommer når du ikke finner det du vet må stå der et sted. Vi snakker om informasjon som er skrevet «her og der», ting som er logget på feil plass. Det er et salig kaos. 

KI kan gjøre jobben langt raskere 

Så her er min tanke: Hvorfor kan vi ikke bruke kunstig intelligens som et verktøy til å innhente informasjon i pasientjournaler raskt og presist? Ikke til å ta medisinske avgjørelser. Ikke til å vurdere behandlingen. Bare til å finne det du spør om – på ett sekund. 

Tenk om du kunne bedt KI om følgende: Hent blodprøvesvar for de siste tre måneder. Når fikk pasienten sist CT abdomen? Hvor ofte er kateteret skiftet det siste året? Hvor mange ganger har pasienten fått Sobril de siste tolv måneder? Og: Pasienten nevnte noe om en innleggelse i 2008. Kan du hente inn alt du har om *gitt hendelse*? Og så gir KI deg nøyaktig det du trenger: datoer, klokkeslett, tellinger, frekvens, avvik og mønstre. Alt hentet øyeblikkelig fra journalen, uten at du trenger å lete i 17 forskjellige faner. 

Teknologien finnes allerede og fungerer i praksis

Det fantastiske er at dette ikke bare er en drøm. Det finnes faktisk forskning, modeller og pilotprosjekter som viser at det jeg beskriver, er fullt mulig: Norske forskere har utviklet egne språkmodeller som forstår norsk journalspråk, nettopp for dette formålet. 

Det finnes studier som viser at KI kan hente ut informasjon fra både strukturerte og ustrukturerte journalnotater – blodprøver, symptomer, diagnoser, medisinering, screening og historikk. Flere internasjonale oversikter viser at KI kan finne mønstre, avvik og klinisk viktige detaljer langt raskere enn mennesker – og med høy presisjon.

Det er til og med vist at KI kan oppdage pasienter med tilstander som ellers ikke oppdages når man bare bruker strukturerte data. Likevel er bruken i klinisk praksis i Norge i dag minimal. Til tross for at teknologien finnes, til tross for at forskningen øker, og at helsepersonell skriker etter effektivisering, så er dette fortsatt ikke noe vi har integrert i journalsystemene våre. 

Barrierene i helsevesenet er fortsatt til hindrer

Og, ja – jeg kjenner til grunnene: personvern, lovverk, integrasjon mot gamle systemer, datasikkerhet, manglende standardisering, krav om kvalitetssikring, frykt for feil, mangel på ressursene til å ta i bruk ny teknologi. Alt dette spiller inn. Men samtidig er det en realitet at helsepersonell i 2025 fortsatt bruker enorme mengder tid på å lete etter informasjon som KI kunne hentet på ett sekund. Jeg mener at informasjonen i pasientjournalene allerede er «forvaltet» og trygg. 

Jeg ser ikke noe problem i å legge på KI-verktøy for å innhente informasjon om avføringsmønstre, noe som kanskje har blitt rapporter om under «IV væskebehandling» av en eller annen grunn. I en presset og hektisk hverdag der man skriker etter at kompetanse skal brukes til rett tid på rett sted, så tror jeg KI og journalsystemer er et av tiltakene for å sikre nettopp dette. 

Det er helt unødvendig at helsepersonell skal bruke tid på å lete etter informasjon, når kunstig intelligens kan hente det som før tok 30 minutter å lese, på ett sekund.

Så da sitter jeg igjen med spørsmålet – kanskje det viktigste av alt – når vi vet det er igangsatte prosesser: Hvorfor er det slik at vi i 2025 fortsatt ikke benytter oss av KI til dette?