– Det skjedde noe etter covid-19 pandemien. Plutselig ble alle veldig opptatt av å få forklart hvilken sykdom de hadde. Selv ved enkle forkjølelser.

Det sier klinikkleder for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus, Andreas Albert Matussek, til Nettavisen.

Han anslår at det brukes en milliard årlig på laboratorieprøver for luftveisinfeksjoner, noe han omtaler som sløsing og en urovekkende utvikling.

– Folk må ikke teste seg unødvendig.

Risiko for overbehandling

Klinikklederen mener å se at stadig flere utenfor risikogruppene blir testet, noe som medfører både økte kostnader og risiko for overbehandling.

Hos Fürst Medisinsk Laboratorium, Norges største i sitt slag, skal antallet slike tester ha økt fra 56 000 i 2023 til 144 000 i fjor.

Administrerende direktør hos Fürst, Håvard Selby Ebbestad, påpeker overfor Nettavisen at det dreier seg om spesielle år med «stor immunologisk gjeld bygget opp fra pandemien samt utbrudd av både kikhoste og mykoplasma».

Ifølge rapporten «Variasjon i bruk av laboratorietjenester», som er laget av de fire regionale helseforetakene, rekvirerer fastlegene i snitt 2,5 laboratorietester per pasient per år.

– Man kan kalle det sløsing. Jeg mener det er en feilprioritering, sier Matussek til Nettavisen.

– Vi deler oppfatning om at det brukes altfor mye penger på slike analyser.

Det sier Torgeir Hoff Skavøy, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til Nettavisen.

Skavøy vil derimot ikke skylde på fastlegene på økningen, men peker på at laboratorier laget «pakker» for slike tester under pandemien. Han mener omfanget i slike pakker bør revideres, i tillegg til bruken av luftveisprøver.

– Lav eller ingen verdi

En annen som har vært opptatt av overdreven bruk av testing, er Bjørn Morten Hofmann.

– Det er et paradoks at helsevesenet leverer et betydelig omfang av tjenester med lav eller ingen verdi, samtidig som mange med et reelt behov ikke får effektiv hjelp i tide, uttalte han til Sykepleien i et intervju tidligere i år.

Hofmann er professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Institutt for helsevitenskap ved NTNU. 

I stedet for testing for luftveisinfeksjoner trakk han frem ulike former for bildediagnostikk som eksempel. En studie Hofmann gjennomførte, viste at 65 prosent av MR-undersøkelser av knær ikke ga endring i pasientforløpet.

– Slike undersøkelser legger beslag på mye kapasitet, og de som virkelig trenger det, får hjelp mye senere.