Jordmødre er avgjørende for trygghet og kvalitet i norsk helsevesen. Men uten satsing på utdanning, kulturkompetanse og et bredere mandat risikerer vi å miste den viktigste faggruppen innen kvinnehelse.

Over hele landet melder jordmødre om økende press. Færre hender, flere fødsler og mer administrasjon gjør at mange føler at fagets kjerne, som inkluderer profesjonell fødselshjelp, tid, nærvær og trygghet, forsvinner. 

Samtidig øker kompleksiteten. Kvinner føder senere i livet, flere har kroniske sykdommer, mange har traumer og erfaringer fra vold, overgrep og krig. I tillegg gjør språk og kultur ofte kommunikasjon og samarbeid komplekst. Forventningene til persontilpasset informasjon og oppfølging er større enn før. 

Det er behov for kulturforståelse

Jordmødre må beherske avansert medisinsk kunnskap, teknologi og kommunikasjon, alt på én gang. Likevel mangler Norge en enhetlig og målrettet strategi for rekruttering og utdanning av et økt antall nye jordmødre. Mange studiesteder rapporterer om for få praksisplasser og begrenset kapasitet, samtidig som flere erfarne jordmødre også i utdanningene nærmer seg pensjonsalder. 

Uten målrettet satsing på utdanning risikerer vi å miste og mangle viktig kompetanse, parallelt med at behovet for jordmødre øker. Utdanningen av jordmødre må speile samfunnet og befolkningens behov. Det betyr at fokus på kulturkompetanse, psykisk helse og kommunikasjon må styrkes. Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Kvinner kommer til svangerskapsomsorgen med ulike erfaringer, språk og kulturelle forståelser av kropp og fødsel. 

Hver enkelt gravid og fødende kvinne har krav på å bli møtt med respekt, trygghet og faglig trygghet. Det samme gjelder kvinnens partner. Kulturforståelse og mangfoldsperspektiv må derfor bli en større del av utdanningen.

Jordmødre får for snevert mandat

Fremtidens jordmødre bør få et bredere mandat. De har en unik helsefaglig og relasjonell kompetanse som langt overstiger selve fødselssituasjonen. Jordmødre kan spille en nøkkelrolle for kvinners helse gjennom hele kvinnens livsløp. Fra ungdomstid og prevensjonsveiledning, til overgangsalder og psykisk helse.

Helsedirektoratets nye kartlegging viser at kvinner mottar for dårlig barseloppfølging etter fødsel. Da er det katastrofalt at regjeringen nå kutter i tilskuddsmidler for kommunehelsetjenesten i statsbudsjettet. Det vil redusere kommuners mulighet til å ansette og beholde kommunejordmødre som det er stor mangel på.

Flere godt kvalifiserte jordmødre vil ikke bare gi bedre oppfølging av kvinner i ulike livsfaser, men kan avlaste fastlegeordningen og bidra til forebygging av helseproblemer i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel. 

Våre jordmødre må beherske digital oppfølging og avansert medisinsk-teknologisk utstyr. Teknologi kan være til hjelp, men aldri erstatte det menneskelige møtet. I livets mest sårbare øyeblikk er nærvær og trygghet avgjørende. Jordmødrenes styrke ligger i kombinasjonen av høy faglig kompetanse og evnen til å møte behovene til ufødte, nyfødte, mødre og partnere.

Jordmødre må få større innflytelse

Jordmødre må løftes frem som ledere og fagutviklere i et tverrfaglig helsevesen som skal ivareta kvinner og familier. Der beslutninger tas om svangerskap, barsel og kvinnehelse, må jordmødrenes stemme ha betydelig tyngde. Vi jordmødre skal være med på å forme fremtidens helsetjeneste, ikke bare tilpasse oss.

Når politikerne nå snakker om kvinnehelse og rekruttering i helsevesenet, krever vi jordmødrene en sentral plass ved bordet der beslutninger tas. Vi trenger flere utdanningsplasser, bedre praksismuligheter og et bredere faglig mandat som omfatter både medisinsk, psykososial og kulturell kompetanse.

Fremtidens jordmor skal ikke bare løfte mennesker inn i verden. Vi skal følge kvinner gjennom livets mange faser, bidra til forebygging, og være en nøkkelperson i et moderne og mangfoldig helsevesen. Å investere i jordmødre er å investere i kvinners helse, i barns start på livet, i familier og i samfunnets fremtid.

Det lønner seg å satse på jordmødre

Vista analyse anslår at samfunnsøkonomiske kostnader ved nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet er 59 milliarder årlig. Ifølge Nav blir 60–75 prosent av gravide sykemeldt i løpet av svangerskapet. Jordmødre jobber aktivt for å tilrettelegge slik at gravide kan fortsette i arbeid i samarbeid med arbeidsgivere. 

Overgangsplager som hetetokter, søvnforstyrrelser og leddsmerter fører til at altfor mange kvinner presses ut av arbeidslivet. Jordmødre spiller en viktig rolle også her. Vi har kunnskap om vanlige overgangsplager og kan veilede kvinner i bruk av hormonbehandling og andre tiltak. Resultatet? Bedre tilrettelegging, mer kunnskap om kvinnehelse på arbeidsplassene og færre unødvendige sykefraværsdager.