OSLOMET (Sykepleien.no): 34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept med flere knivstikk på jobb på et barnevernstiltak på Kampen i Oslo natt til søndag.

Juhar var på jobb alene da hun ble drept.

Den siktede, en 18 år gammel tysk statsborger, har ifølge Avisa Oslo innrømmet at drapet var politisk motivert – fordi offeret var muslim.

Preger sykepleierstudenter

Denne uken møtte Ragnhild Storstein Spilker klassen sin ved sykepleierutdanningen på Oslomet. Hun er førstelektor og leder faggruppen for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie i Norsk Sykepleierforbund.

Mange av sykepleierstudentene har innvandrerbakgrunn. 

– Drapet på Tamima gjør at mange studenter kan kjenne på uro, frykt, redsel og sorg, forteller Storstein Spilker.

Hun forteller at særlig studenter med innvandrerbakgrunn blir redde og urolige.

Storstein Spilker og andre forelesere ved Oslomet snakker med studentene om det som ser ut til å ha vært et rasistisk motivert drap. Og studentene har mye på hjertet. Mange av dem jobber allerede ved siden av studiene i helsehus, hjemmetjeneste, rusomsorg og innen psykisk helsevern.

Salma er sykepleierstudent på tredje året. Hun reagerte slik da hun hørte om drapet:

– Det er skummelt. Jeg bor nær der drapet skjedde, forteller hun.

Studentene jobber nattevakt alene

Hun jobber allerede på et av helsehusene i Oslo som nattevakt, alene, ved siden av studiene. Men pasientene er stort sett eldre.

Medstudenten Chidinma jobber også ved siden av studiene, både på helsehus og i hjemmetjenesten.

– Vi har ikke snakket om rasisme på jobb, forteller hun.

I dag skal de ha undervisning i aggresjonsforståelse og hvordan møte aggresjonsproblematikk. Foreleserne kommer fra regional sikkerhetsavdeling på Ila fengsel.

– Jeg tror mange er redd for å oppleve rasisme på jobb, sier Salma.

Storstein Spilker sier mange går i en slags konstant beredskap. 

– I akuttpsykiatrien har de mange rutiner, og de vet hva de skal gjøre. Alle har alarm, og der kommer kollegene til med en gang. Men det er annerledes i hjemmetjenesten.

– Jeg har ikke noen alarm når jeg jobber i hjemmetjenesten, sier Chidinma.

Taklet rasisme fra pasient

– En pasient kalte meg en «negerbolle», men jeg snakket med vedkommende og sa at sånn sier vi ikke lenger. Vi er ikke på 1990-tallet lenger. Jeg sa det på en hyggelig måte, forteller Chidinma.

Ingen av dem har opplevd aggressiv rasisme fra pasienter og pårørende. De legger til «ennå».

Spilker forteller at bioingeniørene på Lovisenberg har øvd på å møte rasisme fra pasienter på jobb.

– Jeg skulle ønske vi fikk mer veiledning, sier Salma.

Nå skal de ut i praksis igjen. De føler uro etter det som har skjedd.

– Jeg trodde ikke dette skulle skje i Norge, sier Salma.

– Det skal være trygt å gå på jobb uansett hvem man er, sier Storstein Spilker.

Forsker på vold mot sykepleiere

Øyvind Lockertsen er forsker og førsteamanuensis i sykepleie ved SIFER HSØ og Oslomet. Han har særlig forsket på aggresjon og voldsrisikovurderinger i psykisk helsevern, med søkelys på hvordan det rammer sykepleiere.

Sammen med en forskningsgruppe ledet av overlege John Olav Roaldset ved SIFER HSØ har han utviklet en sjekkliste for vurdering av voldsrisiko blant ungdom mellom 12 og 18 år. Verktøyet er testet i akuttavdelinger innen ungdomspsykiatrien og på barnevernsinstitusjoner.

Lockertsen kjenner bare til Tamima-saken fra mediene.

– Hvor vanlig er det at ansatte i psykisk helse går alene med pasientene?

– Både innen psykisk helsearbeid og innenfor somatisk helsearbeid er det vanlig å arbeide en til en. Omsorg og relasjonsarbeid er en viktig del av sykepleie, og det er noe som ofte kan gi best utbytte i en-til-en-relasjoner. Både på institusjoner og ved sykepleie i hjemmet er dette relativt vanlig. 

Han vet ikke hvor vanlig dette er i barnevernet.

Voldsrisikovurderinger

– En viktig del av arbeidet med å unngå alvorlig vold er å gjennomføre strukturert voldsrisikovurdering og eventuelt iverksette intervensjoner, gjerne i samråd med den aktuelle, basert på de avdekkede risikofaktorene. 

Han sier også at voldsrisiko er dynamisk og vil endre seg ut fra hvem personen er sammen med, hvilken kontekst den befinner seg i – og hvilke krav og grenser personen blir satt overfor. 

– Helsedirektoratet har anbefalinger for når det skal gjøres voldsrisikovurderinger innen psykisk helsevern, men hvilke anbefalinger som ligger til grunn for barnevernstjenesten, har jeg dessverre begrenset oversikt over.

– Akuttavdelinger bør screene alle ved ankomst, sier Lockertsen.

Han nevner disse instrumentene:

• V-RISK-10 (screening-sjekkliste i akutt- og allmennpsykiatri)
• V-RISK-Y (screening-sjekkliste for voldsrisiko blant ungdom)
• V-RISK-YP (voldsrisiko-sjekkliste i barnevern for ungdom 12–18 år)
• BVC (Brøset Violence Checklist)

Du kan lese mer om dem i faktaboksen under eller via lenkene.

– Blir det tøffere eller tryggere å jobbe i psykisk syke i fremtiden?

– Fremtiden innen psykisk helse i Norge avhenger av hvordan politikere prioriterer i sine budsjetter, men det er klart at en eventuell videre nedbygging av tilbud på tjenester vil bidra til at mennesker, både unge og voksne, risikerer å få reduserte tilbud om behandling og oppfølging. 

Frykter økt risiko på gruppenivå

Han sier også at det et har vært en stor nedbygging av institusjonsplasser innenfor psykisk helsevern i Norge over de siste tiårene, men at det ikke ser ut til å være relevant i Tamima-saken. 

– Færre kvalifiserte helse og sosialarbeidere per bruker kan gi høyere turnover og redusert kompetanse bant tilsatte. Eventuell utilstrekkelig behandling og omsorg kan igjen bidra til å øke risiko på gruppenivå, mener Lockertsen.

Ragnhild Storstein Spilker legger til:

– Vi må stå sammen og ta vare på hverandre, i utdanningene og helsetjenestene. Det skal være trygt å gå på jobb uansett hvem man er.