Telemark fylke har de siste årene ligget høyt på den nasjonale selvmordsstatistikken. Det vil både sykehus og kommuner gjøre noe med. En prosjektstilling er lyst ut, og intervjurunden med aktuelle kandidater er i full gang.

Ekstra arbeidskraft

Lars Erik Eide Johansen er prosjektansvarlig og psykologspesialist ved Sykehuset Telemark. Han forteller at prosjektstillingen er ettårig, og skal legges på toppen av det arbeidet innen selvmordsforebygging som allerede gjøres ved sykehuset og ute i kommunene.

– Vi søkte Helsefelleskapet i Telemark om samhandlingsmidler til stillingen og fikk midler, sier Johansen.

Nå gleder han seg til at en person skal fylle stillingen så de kan komme i gang med arbeidet så raskt som mulig.

– Hva skal personen som får jobben gjøre?

– Det handler mye om å kartlegge hvor det svikter, og finne ut hvilke tiltak vi kan sette inn som forhåpentligvis vil gi positive resultater. Vedkommende vil fungere som en koordinator for prosjektet, sier han.

– Hvorfor har Telemark så høy selvmordsrate?

– Svaret på et så komplekst spørsmål er sammensatt. Vi vet en del, men det er samtidig mye vi ikke vet. Vi håper dette prosjektet kan bidra til å belyse også dette spørsmålet og peke på gode tiltak som hjelper, sier han

God samhandling

Johansen mener god samhandling er en nøkkel for å gi bedre tjenester. 

– Vi vet at det er noen sårbare perioder for mennesker som strever, og en slik sårbar fase er overganger mellom helsetjenester. 

Han nevner som eksempel når pasienter skrives ut fra sykehus og skal følges opp videre i kommunene. 

– Alle kommuner skal ha en plan for selvmordsforebygging, sier han.

Det er likevel stor forskjell på hvordan dette fungerer i praksis. 

– I vårt prosjekt har vi derfor plukket ut en stor kommune – Porsgrunn, og en liten kommune – Vinje. I prosjektet vil vi se på utfordringene for en typisk storkommune, og en liten kommune.

Johansen forteller at det er store forskjeller i behov, tilbud og ressurser mellom store og mindre kommuner. 

– Det er fordeler og ulemper med både i det urbane og det rurale. Det kan være at tiltakene bør være like, og det kan være at variasjon er bra. 

Skal fra ord til handling

Tanken er å bedre forstå hvilke utfordringer som ligger der og finne de gode tiltakene for samhandling mellom sykehus og de forskjellige kommunene i Telemark.

– Dette er ikke ulikt den variasjonen en finner mange andre steder i Norge. Når vi vet mer om utfordringene, blir jobben å finne tiltak: Altså gå fra ord til handling, sier han og legger til:

– Det kan ofte være krevende. 

Nasjonalfaglig retningslinje for Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble publisert i fjor. 

– Den er meget god og anbefales å lese, sier Johansen.

Den beskriver en del tiltak som skal gjennomføres. 

– Noen av tiltakene krever god samhandling på tvers av nivåer. Det er samtidig viktig å finne realistiske tiltak som kan gjennomføres og som medfører ønsket endring. Effekten vi er ute etter her vil være gode sammenhengende helsetjenester.

Meningsfull jobb

Johansen mener det å få mulighet til å få jobbe med dette i en stilling som ikke allerede er bundet opp av drift, gir unike muligheter.

– Det er også slik at samfunnsperspektivet innen selvmordsforebygging vil være helt sentralt i arbeidet videre. Vi bør jobbe for å unngå fragmenterte tjenester og klare å løfte blikket slik at aktuelle tiltak kan innbefatte de gode tjenestene i kommunen som allerede finnes der. Det vil være viktig å jobbe med kompetanseheving, god samhandling og tjenesteutvikling sier han.

Håper på gode resultater

Dersom tiltakene som settes inn virker positivt, er planen å innføre tiltakene i andre kommuner i fylket.

– Dersom vi finner gode tiltak som fungerer i små og store kommuner vil det være et mål å legge frem en plan for å bredde dette ut i hele fylket. Resultatet av prosjektet vil legges frem som anbefalinger til Helsefelleskapet slik at en der kan ta stilling til veien videre. 

Det er et mål å få en helhetlig felles plan for selvmordsforebygging i hele Telemark. Arbeidet følger Forbedringsmodellen som beskrevet i pasientsikkerhetsprogrammet 24/7. Det vil være teamarbeid for å forstå utfordringene, utvikle gode tiltak, teste ut tiltak og bidra til å spre gode tiltak til andre. 

– Systematisk bruk av denne modellen er et av de sentrale punktene for å få til endring i dette prosjektet. Det legges til rette for at både alle i prosjektet, fra kommune, fra sykehus og prosjektleder får opplæring og veiledning i denne modellen gjennom hele prosjektperioden, sier han.