Kanskje du er spent. Kanskje du gruer deg litt. Eller kanskje du ikke helt vet hva du går til. Jeg husker godt hvordan det var å begynne på sykepleierutdanningen. Jeg visste ikke så mye om hva som ventet meg, og jeg skal være ærlig: Jeg var også ganske naiv.

Jeg var ikke forberedt på hvor krevende studiet periodevis kom til å være. Hadde jeg visst hvor mye arbeid det innebar, er det ikke sikkert jeg hadde begynt. Samtidig angrer jeg ikke et sekund. Sykepleierutdanningen har gitt meg kunnskap, erfaringer og muligheter jeg ikke ville vært foruten. Derfor vil jeg dele noen ting jeg gjerne skulle ønske noen hadde fortalt meg før jeg startet.

Motivasjon er ferskvare – og det er helt normalt

Motivasjon er en grunnpilar for å trives. Men ikke forvent at du skal være topp motivert hele tiden. Det er helt normalt å kjenne på tvil, frustrasjon eller å føle seg overveldet. Det viktigste er å forstå at du ikke trenger å ha en «drømmedag» hver dag for å være på rett vei.

I løpet av studiet vil du mest sannsynlig oppleve at motivasjonen svinger. Du vil ha dager der du tviler på deg selv, mens du andre dager kommer til å kjenne på mestring. Begge deler er en del av prosessen. Det er da det hjelper å finne tilbake til hvorfor du begynte. Enten om det er ønsket om å gjøre en forskjell, relasjonsbygging eller lysten til å lære mer om kropp og helse. Noen ganger er det ikke lysten som får deg igjennom, men viljen. Og det holder.

Praksis: Du kommer til å vokse mest når det er vanskelig

Praksisperiodene er blant de mest lærerike og mest krevende delene av studiet. Du vil lære masse, men ikke alltid på den måten du tror. Det er sannsynlig at du havner på en praksisplass du ikke trives med. Kanskje får du en veileder du ikke klikker med, eller du møter en pasientgruppe som ikke føles riktig for deg.

Det er lett å tenke at «denne plassen passer ikke for meg» og trekke seg tilbake. Men prøv å vær positiv innstilt. Å lære å samarbeide med ulike typer veiledere og tilpasse seg nye miljøer er verdifull erfaring i seg selv.

Vær bevisst på hvordan du snakker om utfordringer. Det er lett å bli dratt inn i negativt snakk med medstudenter. Du skal selvfølgelig kunne lufte frustrasjoner, men prøv å gjøre det på en måte som fører noe med seg. Det er stor forskjell på å ventilere og å grave seg ned. Vær heller den som bidrar med refleksjon og nysgjerrighet.

Du er viktig – også som student

Det tok tid før jeg skjønte hvor mye verdi vi faktisk kan ha som studenter. Det er fort gjort å føle seg usikker og lite nyttig på en hektisk avdeling. Men husk dette: Du har ofte mer tid enn de fast ansatte, og det er en enorm ressurs.

Bruk den tiden. Sett deg ned ved sengen. Spør pasienten hvordan de har det. Se mennesket, ikke bare diagnosen. En samtale kan være like viktig som en prosedyre. Pasientene merker hvem som ser dem, og du vil kjenne at det gir mening. Den følelsen av å faktisk bidra kommer du til å leve lenge på.

Forstå før du pugger

Ja, det er mye du skal lære. Ja, det kan føles overveldende. Men ikke la deg drukne i detaljer og definisjoner. Det viktigste er ikke å pugge alt, men å forstå sammenhengene.

Skjønn hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Hvorfor vi setter inn tiltak. Hva som faktisk skjer når et medikament virker. Det gjør deg trygg, både i praksis og som ferdig sykepleier. Når du skjønner logikken bak, blir også puggingen lettere, fordi kunnskapen får et rammeverk.

Vær nysgjerrig – og test ut det ukjente

Du kommer kanskje inn i studiet med en ganske klar tanke om hva du vil bli. Det gjorde jeg også. Men jeg oppdaget raskt at det finnes så mange flere retninger og fagfelt enn jeg trodde.

Bruk praksis til å teste ting. Be om å hospitere. Noen fagområder treffer noe i deg, helt uventet. Vær åpen for at planen din kan endre seg. Det er ikke et nederlag, det er utvikling.

Sykepleien er en døråpner – ikke en begrensning

Mange forbinder sykepleieryrket kun med sengepost og turnus. Men virkeligheten er mye mer. Utdanningen gir deg innsikt i både fag, etikk, kommunikasjon, ledelse og systemforståelse som kan brukes mange steder.

Du kan spesialisere deg, bli leder, jobbe med teknologi, forskning, undervisning, psykisk helse, palliasjon, eller du kan gå i en helt annen retning. Du kan reise, kombinere og bygge videre. Det finnes ingen «riktig» vei. 

Og helt til slutt …

Ikke sammenlign deg med alle andre. Noen briljerer i forelesningssalen, andre i praksis. Noen elsker teori, andre mestrer relasjonene. Det finnes mange måter å være flink på. 

Gi deg selv rom til å feile, lære og vokse i ditt tempo.