Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Samiske barn og unge har rett til helsetjenester som oppleves relevante, trygge og meningsfulle. 

Likevel vet vi at mange ikke blir møtt med forståelse for sin kultur, språk eller identitet. 

Erfaringene fra prosjektet Samisk helseteam, der Sørsamisk helsenettverk var initiativtaker og drivkraft, viser hva som faktisk virker: 

Når helsepersonell har kulturkompetanse og møter barn på deres egne premisser, styrkes både tillit og helse. Dette er ikke bare teori – det er praksis. Og det virker.

Hvorfor er dette fortsatt unntaket og ikke standarden?

Regjeringen har startet – men det holder ikke

Regjeringen har bevilget fem millioner kroner til etablering av et samisk helseteam i sørsamisk og lulesamisk område. Det er et viktig skritt – men det er ikke nok. Samisk befolkning finnes i hele landet. Derfor må tiltakene være regionale og nasjonale, ikke bare lokale.

Her er en utfordring

Jeg utfordrer Helsedirektoratet, Utdanningsdepartementet og de regionale helseforetakene: 

Hvorfor er ikke samisk kulturforståelse en obligatorisk del av helseutdanningene? Hvorfor finnes det ikke samiske helseteam i alle helseregioner?

Vi trenger ikke flere rapporter – vi trenger handling.

Hva må gjøres – nå?

Dette må bli gjort, og det haster:

1. Etablere samiske helseteam i alle helseregioner, med inspirasjon fra modellen utviklet av Sørsamisk helsenettverk.
2. Innføre obligatorisk opplæring i samisk kulturforståelse ved helseutdanningene.
3. Sikre samiskspråklige helsetjenester, både fysisk og digitalt.
4. Opprette samiske møteplasser i helsestasjoner og skolehelsetjenester.
5. Styrke samarbeid mellom helse, barnehage, skole og barnevern for å sikre helhetlig støtte til samiske barn og familier.

Hva vil det koste?

Tiltakene ovenfor er overkommelige: 

Etablering av helseteam og møteplasser kan koste 2 til 5 millioner kroner per region. Opplæring i kulturkompetanse rundt 500 000 kroner per utdanningsinstitusjon. 

Det er små summer sammenlignet med hva det koster å ikke gjøre noe.

Vi sykepleiere har også et ansvar

Vi møter barn og unge på helsestasjon, i skolehelsetjeneste og i psykisk helsevern. Vi må være forberedt på å møte dem med kulturell innsikt og sensitivitet. Dette handler ikke bare om fag – det handler om respekt for kultur og identitet.

Samiske barn og unge skal ikke måtte tilpasse seg systemet – systemet må tilpasse seg dem.