Døgnplasser i psykisk helsevern: – Politikerne lover, men følger ikke opp

«Alle» på Stortinget er enig om at psykiatrien skal rustes opp og at det trengs flere døgnplasser – likevel har det vært en langvarig nedbygging av antall plasser.
Torsdag kom tallene fra SSB som viser at antall døgnplasser for voksne i psykiatrien går ned.
I 2023 var det totalt 3296 døgnplasser. I 2024 er tallet sunket til 3275. Det betyr at 21 døgnplasser er lagt ned.
Vestre onsdag: – Liten økning
Det stemmer dårlig med det helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sa til NRK onsdag:
– Dette har snudd. Nedgangen har bremset helt opp. Vi har en liten økning (i antall døgnplasser fra 2022 til 2023 med tre plasser journ.anm.), men dette er ikke bra nok.
Helseministeren kommenterte onsdag tallene fra 2022 til 2023, som viste en økning på tre plasser.
Men torsdag kom altså ferskere tall fra SSB. De viste en større nedgang fra 2023 til 2024.
I etterkant av de nye SSB-tallene sier nå Vestre dette:
– Jeg vil ta umiddelbart grep og innkalle til foretaksmøter der sykehusene vil få i oppdrag å levere en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten skal økes i tråd med de faglige framskrivningene, sa helseministeren til NTB torsdag.
I regjeringens helseplan, som ble lagt fram i mars i fjor, var det et mål at antall døgnplasser i psykiatrien skulle økes.
21 døgnplasser er lagt ned
Espen Gade Rolland i Sykepleierforbundet (NSF) er ikke imponert. Rolland er leder i NSF faggruppe innen psykisk helse og rus.
– Som jeg sa til NRK i går, våre medlemmer merker ikke noe til en satsing på å øke antall døgnplasser eller storstilt styrking av psykisk helse generelt, sier Rolland.
At 21 døgnplasser er lagt ned, bekymrer faggruppelederen.
– Det er i stor grad økonomien som styrer hvordan døgnplassene prioriteres. Innsatsstyrt finansiering (ISF) belønner på ingen måte sykehus og DPS (Distriktspsykiatriske senter)i å øke døgnplasser – tvert imot. Det koster mer enn det smaker.
Tviler på Vestre
Faggruppelederen i NSF har liten tro på helseministerens løfter om å kalle inn til foretaksmøter og gi sykehusene konkrete oppdrag.
– Det har ikke hjulpet så langt. Jeg tror Innsatsstyrt finansiering (ISF) er et sterkere initiativ for sykehusledere til hvordan de skal organisere driften enn helseministerens pekefinger og politiske oppdragsdokument.
Samtidig som døgnplasser legges ned, øker befolkningen. Flere får psykiske lidelser, køene for å få hjelp er allerede lange, og mange får avslag på hjelp.
– Det er blitt slik at du må være svært dårlig for å få hjelp i psykisk helsevern, spesielt døgninnleggelser. Lavterskeltilbudene kuttes, brukerstyrte plasser kuttes og det gjør at mange trenger mye mer hjelp når de først får et tilbud. Å drive forebyggende er blitt vanskeligere, sier Rolland.
Kamp om døgnplassene
Personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern eller som er under gjennomføring av dom, var i 2024 398 personer.
– Dette er mennesker som er «dømt til behandling». Det betyr at man er idømt en strafferettslig særreaksjon, nemlig tvungent psykisk helsevern, i stedet for fengselsstraff. Årsaken er at de ble ansett som utilregnelige i gjerningsøyeblikket for en alvorlig straffbar handling, forklarer faggruppelederen i NSF.
Når en person blir dømt til tvungent psykisk helsevern, overtar helsevesenet ansvaret for å gi vedkommende behandling.
– Det er klart at en økning av disse tilfellene «spiser» av totalkapasiteten i behandlingsapparatet. De som er som er dømt til behandling, må sykehuset finne en behandlingsplass til. Har du psykiske problemer, må du ofte vente, sier han.
Av de 398 personene som holder på å gjennomføre sin dom, var 237 av dommene (60 prosent) tilhørende i Helse Sør-Øst, 72 av dommene (18 prosent) i Helse Vest, 53 av dommene (13 prosent) i Helse Midt-Norge og 36 av dommene (9 prosent) i Helse Nord.
1 Kommentarer
Hanne Ingeberg
,Helseforetakene bruker penger på somatikk, og det er «gammelt nytt». Da jeg tok videreutdanning i psykisk helse i 2005 var det enkelt å finne dokumentasjon på at helseforetak la ned eksisterende tilbud og opprettet helt like tilbud for «nye» penger. Det hadde sikkert vært like enkelt for departementet å finne ut dette som for studenter på daværende høyskole. Så vi diskuterte ganske mye oss i mellom hva det kunne komme av at departementet ikke visste. Og sånn er det fremdeles, og det vet de som jobber i feltet. Hvorfor vet ikke departementet?