Nyheter Publisert 02.10.2023

Rapport: Personer dømt til psykisk helsevern opptar stadig flere døgnplasser i psykiatrien

Bildet viser utsikten fra et av vinduene ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark — SIKKERHETSPSYKIATRI: Tallet på personer som er dømt til psykisk helsevern, har økt kraftig de siste 20 årene.
*Foto: Erik M. Sundt*
Les mer

De siste ti årene har befolkningsgrunnlaget økt med om lag 20 prosent, mens antallet døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne har blitt redusert med om lag 60 prosent.

I september kom en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien. Den tar for seg hvordan oppfølgingen av personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern bør håndteres. Rapporten anbefaler 37 tiltak, fordelt på ni temaer, og er behandlet i alle de fire regionale helseforetakene.

Dømt til behandling

I 2022 ble 64 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. 31 fikk opphør av slik dom. Ved utgangen av 2022 var det 347 personer som gjennomførte en dom til tvungent psykisk helsevern. 317 personer sitter på tidsubestemt dom og 30 personer på tidsbestemt dom.

Fakta

Noen begreper kort forklart

Tidsubestemt dom til tvungent psykisk helsevern: Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, etter straffelovens paragraf 62 første ledd. Kan opprettholdes så lenge samfunnsvernet krever det.
Tidsbestemt dom til tvungent psykisk helsevern: Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, etter straffelovens paragraf 62 andre ledd. Varigheten er begrenset til tre år.
Nye dommer: Førstegangsdommer på overføring til tvungent psykisk helsevern, etter straffelovens paragraf 62.
Dom til tvungen omsorg: For personer som er vurdert utilregnelige i henhold til straffelovens paragraf 20c (høygradig psykisk utviklingshemming).

Tallet øker

Grafen under viser at tallet på personer som er dømt til psykisk helsevern, har økt kraftig de siste 20 årene. Det betyr at en stadig større andel av døgnplassene i psykiatrien opptas av denne pasientgruppen.

Fra 2002 til og med 2022 er det totalt avsagt 558 dommer til tvungent psykisk helsevern, som gjelder 550 personer. 509 er tidsubestemte dommer, 49 er tidsbestemte dommer.

Antall døgnplasser er redusert

Samtidig som stadig flere dømmes til psykisk helsevern, har tallet på tilgjengelige døgnplasser i voksenpsykiatrien gått ned.

I planen fra de regionale helseforetakene blir det understreket at det er spesielt viktig med tiltak som kan redusere antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Tiltak som foreslås, er tidlig intervensjon og god oppfølging av personer med risiko for voldsatferd.

– Færre domfelte pasienter vil redusere justissektorens innflytelse på pasientflyt og kapasitet i det psykiske helsevernet, skriver arbeidsgruppen i rapporten.

bildet viser Bente Sundbye ved den låste porten utenfor sikkerhetsavdelingen på Dikemark

Les også Sykepleier Bente jobber med noen av de sykeste og farligste pasientene. Én gruppe er ekstra utfordrende, synes hun

For det er, som grafen under viser, stadig færre døgnplasser å fordele på pasienter som trenger det. Fra 2002 til og med 2021 ble det 2151 færre døgnplasser, mens tallet på de som dømmes til psykisk helsevern, øker kraftig, noe som fortrenger andre pasienter.

Døgnkapasiteten i sykehusbasert psykisk helsevern og i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet bør økes med minst 15 prosent, heter det i den overordnede planen for sikkerhetspsykiatri.

Kamp om plassen

Antallet personer under gjennomføring av en dom i 2022 var på 6,32 per 100 000 innbyggere. De siste ti årene har befolkningsgrunnlaget økt med om lag 20 prosent, mens antall døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne har blitt redusert med om lag 60 prosent.

Det betyr at stadig flere av døgnplassene er belagt med personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern. Det gjør at nåløyet for andre som er svært syke, blir stadig trangere.

Fakta

Hva er sikkerhetspsykiatri?

Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri (SIFER) definerer sikkerhetspsykiatri som «et fagfelt som sørger for utredning og behandling av pasienter som har alvorlig sinnslidelse og samtidig svært aggressiv eller voldelig atferd, og som oftest får døgninnleggelse i de regionale eller lokale sikkerhetspsykiatriske avdelingene i Norge. Personene kan være til fare for seg selv og/eller andre». I Norge er det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet organisert som en integrert del av det ordinære psykiske helsevernet.

Alvorlige lovbrudd

Lovverket stiller ulike krav til lovbruddets alvorlighet når det gjelder vilkår for i idømme tidsubestemt og tidsbestemt tvungent psykisk helsevern.

Ifølge Nasjonal koordineringsenhet for dom til psykisk helsevern er lovbrudd som kvalifiserer til dom, følgende:

– Alvorlige lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kan utsette disse rettsgodene for fare, skriver Nasjonal koordineringsenhet for dom til psykisk helsevern i sin årsrapport.

Vilkåret for å bli dømt til tidsbestemt særreaksjon er at den tiltalte har begått lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Her må det også dreie seg om mer enn ett lovbrudd.

Tema og tiltak

De foreslåtte tiltakene som skisseres i planen, skal være et steg på veien for å løse utfordringene knyttet til kapasitet og behovet for en hensiktsmessig pasientflyt.

Helseforetakene mener tiltakene vil gi bedre kvalitet i behandlingen, bedre ivaretakelse av samfunnsvernet og mer livskvalitet og autonomi for pasientene.

Arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak er enstemmig og er behandlet i de fire regionale helseforetakene gjennom grundige innspillsrunder.

Du kan lese hele rapporten her.

Fakta

Oversikt over tiltak og tema

Tema 1: Organisering og sammenheng i tjenestetilbudet

Tiltak:

1. Etablere rehabiliteringsavdelinger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

2. Etablere overgangsboliger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen.

3. Etablere sikkerhetsboliger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

4. Opprette ambulante sikkerhetsteam i helseforetak med sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

5. Videreutvikle gode samarbeid med kommunene og gi støtte og trygghet til det kommunale tjenestetilbudet gjennom aktiv bruk av ambulante sikkerhetsteam. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

Tema 2: Samhandling og retningslinjer

Tiltak:

6. Etablere rehabiliteringsavdelinger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

7. Etablere overgangsboliger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen.

8. Etablere sikkerhetsboliger der dette vil bidra til bedre overføringer til kommunen. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

9. Opprette ambulante sikkerhetsteam i helseforetak med sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

10. Videreutvikle gode samarbeid med kommunene og gi støtte og trygghet til det kommunale tjenestetilbudet gjennom aktiv bruk av ambulante sikkerhetsteam. Organisering tilpasses lokale forhold i helseregionene.

Tema 3: Innhold i behandlingen

Tiltak:

11. Ivareta høyspesialisert kompetanse på utredning, behandling og miljøterapi i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet.

12. Etablere gode rammebetingelser som legger til rette for behandlingsrelaterte aktivitetstilbud, fritidsaktiviteter, arbeidstrening og utdanningstilbud.

13. Ivareta pasienters og pårørendes lovfestede rettigheter i behandlingen.

14. Sikre involvering av pårørende ved utarbeidelse av risikohåndteringsplaner og ved overføring mellom nivåer. Pårørende bør være særlig involvert ved overføringer til kommunale botilbud.

15. Sikre at oppdaterte risikohåndteringsplaner foreligger under gjennomføring av et pasientforløp, herunder også ved endring av behandlingsnivå og ved utskrivning til kommunen. I forbindelse med utskriving til kommunale botiltak skal kommunen og andre relevante aktører delta i utarbeidelse av slike planer. Planene skal være tilgjengelige for alle involverte parter.

16. Utrede behovet for et behandlingstilbud for barn under 18 år med mistanke om eller konstatert alvorlig psykisk lidelse og voldsatferd, herunder behovet for regionale tjenestetilbud og et forsterket nasjonalt tjenestetilbud.

17. Etablere tilbud om hospiteringsordninger i sikkerhetspsykiatriske avdelinger for leger i spesialisering i voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, og for spesialistutdanning i psykologi.

Tema 4: Kapasitet

Tiltak:

18. Styrke kapasiteten i døgnplasser i sykehus med et snitt på 15 prosent i hver helseregion, jamfør revidert framskrivningsmodell. Økningen skal sikre bedre utredning og behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse, voldsproblematikk og rusmiddelavhengighet – og legge til rette for bedre pasientforløp for pasientgruppen.

19. Styrke døgnkapasiteten i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet på landsbasis og sikre en hensiktsmessig fordeling av sikkerhetsplassene internt i hver helseregion.

Tema 5: Nasjonale og regionale funksjoner, oppgaver og rutiner

Tiltak:

20. Etablere enhet for særlig høy sikkerhet i minst en helseregion.

21. Styrke Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern. Ressursene skal gå til koordinering, registering og drift av enheten, i tråd med lovpålagt mandat.

22. Etablere en nasjonalt administrativ oversikt og retningslinjer for gjennomføring av varetektssurrogat.

23. Utarbeide regionale prosedyrer for varsling til fornærmede og etterlatte.

24. Opprette en nasjonal administrativ oversikt over rettspsykiatrisk undersøkelse i psykiatrisk sykehus.

25. Utarbeide en nasjonal standard for rettspsykiatrisk undersøkelse i psykiatrisk sykehus.

26. Utrede behovet for en offentlig rettspsykiatrisk virksomhet.

Tema 6: Kompetanse

Tiltak:

27. Sikre god faglig kompetanse hos spesialister og miljøpersonell i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet og styrke de sikkerhetspsykiatriske fagmiljøene med tverrfaglig kompetanse, for å møte kompleksiteten i pasientbehandlingen

28. Ivareta og videreutvikle spesialkompetanse i voldsrisikovurdering, voldsforebygging og voldshåndtering, gjennom blant annet MAP og ViVo I og ViVo II – og legge til rette for kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner.

29. Sikre hensiktsmessig utnyttelse av knappe kompetanseressurser ved hensiktsmessig overføring av oppgaver mellom personell og personellgrupper.

30. Etablere incentiver for bedre rekruttering til fagfeltet og for å beholde kvalifisert personell.

31. Etablere rutiner som sikrer at spesialister som utpekes som faglig ansvarlige for personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, har nødvendig kompetanse.

Tema 7: Undervisning, forskning og fagutvikling

Tiltak:

32. Styrke klinikknær forskning og fagutvikling – og videreutvikle undervisningstilbud innen det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet.

33. Opprette et nasjonalt kvalitetsregister over pasienter i sikkerhetspsykiatriske avdelinger, herunder personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern.

34. Iverksette forsknings- og fagutviklingsprosjekter for barn og unge voksne med alvorlige psykiske lidelser og voldsproblematikk.

Tema 8: Bygningsmessige forhold

Tiltak:

35. Utarbeide nasjonale standarder for bygg for sikkerhetspsykiatrisk virksomhet, herunder krav til skjermingsfasiliteter, aktivitets- og uteområder.

Tema 9: Øvrige rammebetingelser

Tiltak:

36. Utrede behovet for finansieringsordninger for personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og særlig krevende pasienter med alvorlige psykiske lidelser, voldsproblematikk og/eller rusmiddelavhengighet.

37. Utrede behovet for en lovgivning som bedre legger til rette for ivaretakelse av den aktuelle pasientgruppen, og som sikrer helhetlige pasientforløp på tvers av sektorer og nivåer.