Ikke ta marshmallowen, helseledere. Vent på en større belønning!

Riksrevisjonens nylige rapport viser skremmende bemanningsutfordringer i sykehusene. NSF har kjent til og sagt fra om dette i årevis. Det sier seg selv at det går galt når det er omtrent like mange som slutter som sykepleiere, som de vi årlig utdanner. Riksrevisjonen viser en skremmende detalj til; at topplederne i sykehusene ikke har oversikt over antall personer med sykepleierkompetanse de har behov for, verken i dag eller om ti år. Helseforetakene, eller Helse- og omsorgsdepartementet, har heller ikke et godt datagrunnlag for å tilpasse utdanningskapasiteten til faktiske behov.

Ikke oversikt

Jeg kjenner ledere på flere nivå i sykehusene. Jeg vet at mellomlederne, som oftest sykepleiere, har varslet om det samme som Riksrevisjonen konkluderer med. Hvordan er det da mulig at topplederne våre – de med høy klinisk kompetanse, høy organisatorisk kompetanse, høy økonomisk kompetanse og høy kompetanse med tanke på strategiske valg for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester – smarte folk altså, hvordan er da mulig at de ikke har nødvendig oversikt over kompetanse som må til for å drifte sykehus.

Topplederne, som jeg vet har full oversikt over hvilke MR-maskiner som må byttes ut og fra hvilken leverandør. De har full oversikt over GDPR-reglement, og hvordan vi sikrer at personopplysninger ikke havner på avveie. De har stor oversikt over nye medikamenter som kan komme pasienter til gode, og hvilke nye operasjonsmetoder som er relevante. Hvordan er det mulig at de ikke har oversikt over livsnødvendig kompetanse for å sikre pasient, pårørende, helsetjenestene og samfunn?

Umiddelbar belønning eller manglende forståelse?

Forskningens bidrag til samfunnets kollektive klokskap skal man ikke undervurdere. Et slikt bidrag kom i det som har blitt kalt «marshmalloweksperimentet». En gruppe barn fikk valget mellom en liten umiddelbar belønning, eller to større, om de klarte å vente en liten stund. De fleste barna sa de gjerne ville vente på den store belønningen, men noen klarte ikke å vente og tok den umiddelbare belønningen i form av marshmallowen som lå foran dem.

Eksperimentet som ble utført ved Stanford i 1972 er diskutabelt på så mange plan, men blir likevel vist til med tanke på hvor lett vi mennesker tyr til enkle, kortsiktige løsninger. Riksrevisjonens rapport viser i grunn at helseforetakene og de regionale helseforetakene altfor lett velger de kortsiktige belønningene og løsningene.

En annen forklaringsmodell er at toppledere faktisk ikke forstår sykepleiernes kompetanse og dermed arbeidet vi gjør i helsetjenestene.

Sykepleiere med og uten mastergrad fyller nøkkelfunksjoner i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter med sammensatte behov ivaretas av sykepleietjenesten 24/7, og denne tjenesten har en helt sentral rolle i ulike deler av den avanserte pasientbehandlingen, fra mottak til utskrivning. Sykepleierne koordinerer ulike bidrag fra andre yrkesgrupper. Sykepleiere jobber kunnskapsbasert, og bidrar til at ny kunnskap, nye eller forbedrede metoder og ny teknologi tas raskt i bruk i for å gi gode, forsvarlige og smarte tjenester. Om topplederne ikke forstår hva sykepleierne gjør, så må de som et minimum sørge for at sykepleieperspektivet fremtrer i alle beslutningsprosesser og nivå.

Sats på den større belønningen!

Stanford-eksperimentet viste hvor lett det er å velge de kortsiktige løsningene. Det som i eksperimentet var å vente på to belønninger, er det psykologene kaller «delayed gratification», mens økonomene kaller det investering. Man putter noe inn og får noe mer ut i den andre enden. En langsiktig satsing på ledelse, sykepleiestyrt pasientlogistikk, bemanning, praksisplasser, og nok sykepleiere, er lønnsomt.

Riksrevisjonen er tydelig i sine anbefalinger:

• Sørg for å kartlegge og planlegge bemanningen
• Skap heltidskultur
• Skap gode fagmiljø
• Sørg for at ledelsen på alle nivå kan gjennomføre nødvendige forbedringer.
• Regionale helseforetak må hjelpe helseforetakene med å få oversikt over bemanningsbehovet.
• Forbedre samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre nok praksisplasser med god kvalitet

Norsk Sykepleierforbund legger til:

• Sikre masterutdanninger for spesialsykepleiere
• Organiser helsetjenesten slik at riktig kompetanse benyttes på rett måte og til rett tid.
• Forbedre ansvars- og oppgavefordeling mellom helsepersonellgrupper.
• Etabler kontaktsykepleiere til hver pasient
• Sørg for at sykepleietjenesten er representert i alle beslutningsnivåer
• Sikre at sykepleiere leder pasientlogistikk, slik at pasientsikkerheten ivaretas

Fra Stanford-eksperimentet lærte vi at de barna som klarte å vente på den utsatte belønningen, de som faktisk investerte, de hadde klart seg merkbart bedre i livet enn den andre gruppen. Det spørs om ikke det er en del toppledere, både i helseforetak og blant dem som bevilger penger, som burde ligge unna marshmallow og følge Riksrevisjonens og Norsk Sykepleierforbunds anbefalinger.