Sykepleiere med master gir bedre pasientresultat

Leder Sykepleien Forskning
Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
PÅ ØNSKELISTEN: Vi trenger flere norske sykepleiere med mastergradskompetanse i praksis.

Pasienter som deltar i kliniske studier, mottar bedre behandling enn dem som ikke deltar.

Studier viser at pasienter får bedre behandling når de deltar i kliniske studier. Slik behandling er uavhengig av om de mottar ny eller standard behandling. Tilsvarende ser vi at økt forskningskompetanse blant personalet gir bedre kvalitet i pasientbehandlingen.

I den første nasjonale helse- og sykehusplanen med virketid fra 2016 til 2019 er styrking av sykepleiernes kompetanse et viktig moment. Også i den andre helse- og sykehusplanen fremstår kompetansen til helsepersonell som helt sentral, ifølge helseministeren.

Selv om vi i Norge generelt sett har vært forsiktige med å foreslå økt antall sykepleiere med mastergradskompetanse, og enkelte har stilt spørsmål ved om vi i det hele tatt har behov for denne kompetansen, ser vi sterkere anbefalinger internasjonalt i denne retningen.  

Satser på kvalitetsheving i England

I England har helsemyndighetene gjennom National Institute for Health Research (NIHR) foretatt store investeringer i sykepleieres kompetanseheving på masternivå.

Fra 2014 har organisasjonen Health Education England sammen med NIHR lagt til rette for å finansiere kompetanseheving for mer enn 500 sykepleiere og annet helsepersonell, unntatt leger og tannleger, gjennom et særskilt klinisk, akademisk utdanningsprogram i helseforetakene.

I dette programmet er det avsatt øremerkede midler som skal finansiere klinikeres kompetanseheving både på mastergrads- og doktorgradsnivå. I tillegg er det opprettet kliniske, akademiske stillinger for erfarne forskere. Programmet er lagt til rette slik at sykepleiere øker sin kompetanse innen forskning parallelt med en økning i klinisk kompetanse. De klinisk aktive, erfarne forskerne står for veiledningen.

Forskning gjør sykehus bedre

Disse kompetansehevingstiltakene er begrunnet ut fra forskningsevidens, som viser at helseforetak som bedriver forskning, tilbyr pasientene bedre kvalitet i pleien og behandlingen, selv om pasientene ikke inngår i forskningsprosjekter.

Erkjennelsen er at det å drive med forskning gjør at helseforetak blir bedre i stand til raskere å ta i bruk ny forskningskunnskap. Sammenhengen mellom forskning og behandlingskvalitet er for så vidt også erkjent i HelseOmsorg21, uten at oppfølgingen her til lands har vært like konkret og styrkende for praksis slik vi har sett i England.

Trenger øremerkede midler

På ønskelisten for den andre nasjonale sykehusplanen står øremerkede midler for å stimulere flere norske sykepleiere til å oppnå kompetanseheving på mastergrads- og doktorgradsnivå. Vi trenger et nasjonalt krafttak for å bidra til bedre og mer likeverdig pasientbehandling.

Tidsskriftet Sykepleien Forskning mottar mange manuskripter basert på forskning gjennomført som del av mastergradsutdanninger. Forskningsartiklene er verdifulle nasjonale og internasjonale kunnskapsbidrag ved at de blir oversatt til engelsk. Dermed er de fritt tilgjengelige gjennom våre nettsider og søkbare i CINAHL-databasen.

Dersom du er i gang med mastergradsutdanning og forskingen din er relevant for klinisk praksis, klausuler din masteroppgave og send artikkelen til Sykepleien Forskning!