Barns rett til helse utfordres uten krav til kompetanse
De lovfestede kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten foreslås fjernet. Det fører med seg stor risiko for at barn blir skadelidende.
I kampen om knappe ressurser i kommunene taper ofte barn og unge. Vi ser gang på gang at det kuttes i tjenester som ikke er lovpålagt. Tilbud og tjenester til barn vernes i dag av normer og krav. Der dette mangler, har vi tilskuddsordninger som sikrer øremerking over statsbudsjettet. Slike vern er svakere, men det er det beste vi har i en tid der de fleste kommuner kjenner på presset fra demografien og økte priser.
Førstelinjen i barneberedskapen
Nå er vi bekymret for at også dette vernet skal rives. I statsbudsjettet ble tilskuddsordningen som har finansiert fire av ti helsesykepleierstillinger, lagt inn sammen med flere andre formål, uten at summen ble økt. Når de samme pengene skal finansiere mer, må det nødvendigvis bli mindre igjen til det opprinnelige.
Helsestasjonene er førstelinjen i barneberedskapen vår. Det er de som ser så å si alle småbarn, og som er de første til å avdekke risiko og sårbarhet i et barneliv. Over tid har tallene vist at det varsles mindre til barnevernet om de yngste, og de får mindre hjelp. Det aller siste vi trenger, er en svekkelse av denne førstelinjen.
Ikke bygget på evidens, men på tro
Nylig kom den regjeringsoppnevnte kommunekommisjonen med flere forslag i samme retning, med fjerning av øremerking, normer og krav. Påstanden er at mer kommunalt selvstyre vil gi bedre tjenester. Den påstanden er ikke bygget på evidens, men på tro.
Det gir ikke godt nok vern av barns rettigheter. Norske kommuner har for stor variasjon allerede når det gjelder tilbudene de gir til barn, noe som nylig ble påpekt av FNs barnekomité. Ved å svekke de felles kravene til kommunen ytterligere vil det kunne bidra til at barn får enda dårligere tilbud i en rekke kommuner.
Svært risikable forslag
Barns rett til helse utfordres når krav til kompetanse foreslås fjernet. Flertallet i regjeringens kommunekommisjon foreslår å fjerne de lovfestede kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten. Det betyr at krav om å ha blant annet lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog skal erstattes av en mer «profesjonsnøytral» lov. Det forslaget kan ikke bli stående når vedtak skal gjøres.
Barn er ikke voksne i liten størrelse. Det trengs fagkunnskap om barn for å gi barn god helsehjelp. Å avdekke vold eller omsorgssvikt mot en som ennå er uten språk, krever også unik innsikt i småbarn. Fjerner vi kravene om for eksempel helsesykepleiere, fjerner vi den viktige førstelinja og barneberedskapen rundt de minste barna.
Dagens utfordringer i kommunene vil øke, og det vil også presset på tjenester til barn. I dette landskapet er utvalgets forslag svært risikable. Dersom regjeringen svarer på manglende lovoppfyllelse i kommunene med å fjerne kompetansekrav og normer, er det stor risiko for at barn blir skadelidende.
2 Kommentarer
Kompetanse er mer enn et diplom
Det er lett å skape uro ved å hevde at barns rett til helse trues fordi formelle profesjonskrav foreslås fjernet. Men denne fremstillingen er både forenklet og misvisende.
Å fjerne et lovfestet krav om diplom er ikke det samme som å fjerne krav til kompetanse. Det betyr heller ikke at kommuner slutter å vurdere faglighet, erfaring, egnethet eller ansvar. Å late som om disse vurderingene forsvinner i det øyeblikket et formelt profesjonsstempel ikke lenger er eksplisitt nevnt i loven, er å undervurdere både kommuner og fagmiljøer.
Kompetanse består av mer enn studiepoeng:
erfaring fra praksis
evne til relasjonsbygging
kontinuitet over tid
genuin interesse og engasjement for barn
tverrfaglig forståelse og livserfaring
Dette er egenskaper som i mange tilfeller gir bredere og dypere forståelse enn lærebøker, karakterer og obligatorisk oppmøte i studietiden alene.
Det er selvsagt legitimt å være opptatt av kvalitet i tjenester til barn. Det er også legitimt at Mina Gerhardsen løfter barns rettigheter. Men når debatten reduseres til et enten–eller mellom diplom og barns sikkerhet, mister den både presisjon og troverdighet.
Barn taper ikke først og fremst på mangel på titler.
Barn taper på:
høy turnover
manglende relasjonell kontinuitet
utbrente fagfolk uten handlingsrom
rigide systemer som prioriterer skjema fremfor menneskemøter
Den reelle diskusjonen bør derfor ikke være om profesjonskrav står eksplisitt i lovteksten, men hvordan kompetanse faktisk vurderes, dokumenteres og følges opp i praksis.
Hvis målet er barns beste, må vi tørre å anerkjenne at menneskelig kompetanse ikke alltid lar seg fange av et diplom – og at kvalitet i tjenester skapes i møtet mellom mennesker, ikke i paragrafene alene.
Astrid Midtsund
,Verden vil bedras, spare seg til fant eller hva skal man si? Jeg blir helt matt! I en tid der foreldre overflommes av ukritisk informasjon og stadig oftere blir målskive for useriøse aktører som selger «løsninger», er det viktigere enn noen gang at det er helsepersonell med riktig kompetanse som møter familiene. Foreldre trenger fagfolk som kan navigere dem trygt – med kunnskap, erfaring og faglig skjønn. Riktig kompetanse på riktig sted. Det er det barna fortjener.