Det finnes også troll i helsevesenet
Etter nesten 30 år som sykepleier, blir jeg stadig overrasket over hvordan mennesker møter hverandre på jobb – som kolleger – i helsevesenet.
Det som har bidratt til at jeg særlig reflekterer over dette, er at jeg de siste fem årene har møtt studenter som forteller om kjipe praksisperioder der de har blitt behandlet med en spesielt nedlatende holdning. Dette viser seg blant annet ved at de ikke blir hilst på, ikke får blikkontakt eller at kolleger ikke husker navnet deres etter åtte uker i praksis. De blir ikke inkludert i arbeidsmiljøet, blir skjelt ut og «herset» med. Mange føler seg utnyttet.
Flere studenter tenker daglig på å slutte. Jeg blir sint og lei meg på deres vegne når jeg hører om deres erfaringer. Har vi råd til dette? Og hva er dette et uttrykk for – på system- og individnivå?
Hvilket arbeidsmiljø er vi med på å skape?
Er dette prisen vi betaler for effektivisering av helsevesenet? At vi blir så slitne og framstår som «troll» på grunn av stadig økende arbeidstempo og krav?
I en undersøkelse gjort av Tidsskriftet Sykepleien ble over 1000 sykepleiere spurt om deres hverdag, og 72 av 100 svarer at de vurderte å slutte i jobben i kommunen. Begrunnelsen var bemanning som ikke var i samsvar med behov og lønn. Jeg synes det er viktig å merke seg at de som ønsket å fortsette i jobben, begrunnet arbeidsmiljøet som det viktigste.
Hva slags arbeidsmiljø er vi med på å skape for den kommende generasjon helsearbeidere når vi også hører om masseflukt fra yrket?
Vi vet at et godt arbeidsmiljø kan være avgjørende for prestasjonene på arbeidsplassen. I hvilken grad fokuserer vi på å bygge god organisasjonskultur? I hvilken grad prioriterer ledere dette i dagens helsevesen? Ønsker vi ha det slik at unge lovende helsearbeidere slutter på grunn av dårlig arbeidsmiljø? Hvor går grensen for hva man skal tolerere av nye arbeidskrav på systemnivå og individnivå?
Hva er ditt og mitt ansvar?
Hva er mitt ansvar som enkeltindivid og sykepleier, og hva er helsevesenet som organisasjon sitt ansvar for å legge til rette for gode arbeidsvilkår som blant annet en god arbeidsplass der folk trives?
Jeg har selv gjort meg noen erfaringer som sykepleier. Jeg har erfart god organisasjonskultur basert på at vi har jobber sammen som team og dratt i samme retning for å gi pasientene det beste behandlingstilbudet. Og der vi har hatt fokus på faglig velbegrunnede tiltak og en varm og imøtekommende holdning.
Jeg tør påstå at en forutsetning for god pasientbehandling gjenspeiles blant annet i hvordan vi behandler hverandre som kolleger. Med en gjensidig respekt og et ønske om å ville hverandre vel. Hvordan vil tiltaler hverandre, veileder og korrigerer hverandre som kolleger legger premissene for en eventuell god eller dårlig organisasjonskultur.
Jeg har selv vært for sliten på jobb
Som ny på en arbeidsplass har jeg selv erfart å bli direkte ydmyket ved å bli skjelt ut av en mer erfaren sykepleier foran pasienter. Jeg ble både usikker og redd og brukte mye tid på å reflektere over hvordan jeg skulle håndtere vedkommende og gi en konstruktiv tilbakemelding. Var jeg spesielt hårsår? Måtte jeg akseptere denne formen for tiltale? Hva slags konsekvenser ville det få dersom jeg var ærlig og ga uttrykk for min mening? Ville jeg bli ekskludert? Ville jeg arbeide i en organisasjonskultur preget av «hersing» og respektløs tiltale og nedlatende holdning? Hvor gikk grensen for meg, og hva er grensen for deg?
Jeg har selv vært for sliten på jobb og ikke vært en like god versjon av meg selv som kollega. Opphengt i unødvendige detaljer og med en nedlatende holdning til mine kolleger, var jeg tvunget til å gjøre en «reality-check». Jeg likte ikke den jeg hadde blitt. Jeg måtte slutte i jobben og finne meg noe annet. Det var en krevende og vond prosess, men like fullt lærerikt og givende rent personlig.
Unngå å bli et troll
Kanskje er det flere som trenger å gjøre endringer i valg av arbeid for å unngå å bli, eller forbli, et såkalt «troll» på arbeidsplassen.
Har jeg ikke selv også et ansvar for hva jeg kan leve med? Hva som går på akkord med mine verdier og hvem jeg ønsker å være? Hva trenger jeg for å være den beste versjonen av meg selv, både personlig og profesjonelt? Hva kan jeg selv gjøre for å bidra til å sette standarden for en god organisasjonskultur og et godt arbeidsmiljø? Og hvordan kan helsevesenet som system og organisasjon, bidra som premissleverandør med gode arbeidsvilkår som blant annet godt arbeidsmiljø for sine ansatte?
Vet du det?
Innlegget ble først publisert av Fædrelandsvennen.
Relatert
Nyutdannede sykepleiere får ofte et virkelighetssjokk
Ved å implementere mentorordninger og tverrfaglige møter kan helsevesenet leg
Nyutdannede sykepleiere dras mellom idealer og realiteter
Den første tiden i jobb er kritisk for om nyutdannede sykepleiere b
Jeg drømmer ikke lenger om å bli sykepleier. Jeg har sett for mye
Det er ikke rart at du ikke får de hendene vi trenger i årene som kommer
Sykepleiere på Tiktok forklarer bemanningskrisen
Vikarbyråer tømmer Helse-Norge for penger som heller bør brukes på lønnsøknin
Sykepleierutdanningen kan være med på å forebygge moralsk stress og utbrenthet blant sykepleiere
Utdanningene bør beskrive og forklare det moralske stresset som kan møte dem
Her er noen ord fra meg til dere nyutdannede sykepleiere
I disse tider popper det ut nok et kull ferdig utdannede sykepleiere.
Min første dag på jobb som sykepleier
Mange avgangsstudenter har nå et ferskt bevis på fullført bachelor i sykeplei
Mest lest
17 Kommentarer
Bra skrevet
Kirsi Borud
,Man må prøve å sette seg inn i følelsene den som blir hersjet må føle. Hvordan er det hvis jeg hadde fått en slik skyllebøtte, hvordan vil jeg ha følt meg?
Og de som er nye i faget trenger noen som veileder. Det er alltid godt å føle at man har noen å gå til.
Hilsen en som har jobbet i Manpower som vikar i mange år og har følt på disse problemene.
Flott innlegg, veldig gjenkjennelig
(Selv jobbet 22 år i helsevesenet)
Veldig viktig, på høy tid at noen tar dette opp. Har selv opplevd dette flere ganger på jobb.
Randi Grethe Skotte
,Etter 43 år som sykepleier har jeg erfart hvor mye godt arbeidsmiljø og veiledning har å si for trivselen på arbeidsplassen og i rekrutteringen av nye sykepleiere~og ikke minst for pasientene. Har selv hatt sykepleiestudenter som i tidligere praksis har hatt veileder/e som har vært utbrendt,vist 0 engasjement over veiledning av studenten og sett på studenten som belastning. God veiledning er alfa og omega for å beholde studentene i utdanningen , også for å hindre at de hopper av studiet. De er framtidas sykepleiere og vi har ansvar for å gjøre de trygge og bidra til at de vil trives i et utfordrende yrke.
Egentlig sykepleiere er største trollene som finnes i helsevesen, ikke alle. Jeg er helsefagarbeider og har opplevde at sykepleiere slettet navnet min, men ikke innholdet tiltaksplan som jeg har skrevet og latet som at de har skrevet den. De er veldig misunnelig ovenfor helsefagarbeidere.
Helsefagarbeider
,Egentlig de største trollene som finnes i helsevesen er sykepleiere, Ikke alle. Jeg er helsefagarbeider og jeg har skrevet tiltaksplan og sykepleier har slettet mitt navnet, men ikke innhold på tiltaksplan og og latet som de har skrevet. De er veldig misunnelig ovenfor helsefagarbeidere.
Sjekket du om det var gjort oppdateringer? Det er vel navnet til den som oppdaterte sist som blir stående? Tror ikke noen har aktivt slettet navnet ditt, og du hadde sikkert laget et godt utgangspunkt :) En tiltaksplan må ofte oppdateres etter hvert.
Det har ikke noe å gjøre med oppdatering og dette gjelder ikke bare for meg, hun gjorde det samme for andre medarbeidere. Det hun er ute etter er at vi skal nikke for dem, men vi kommer ikke til å gjøre dette. Vi er smartere derfor gjør hun det hun hadde gjort.
Dr.Isaksen
,Det største smilet, kommer fra en sykepleier. Ofte. Er Dem som tar seg av pasientene rent menneskelig. Jeg blir imponert av DERES innsats. Folk er forskjellige. Men all honnør til De mange
MED HJERTE på rette plassen. Uten Dem STOPPER NORGE.... MVH JAN ATLE ISAKSEN
Viktig refleksjon i hverdagen blant sykepleiere og studenter eller helsepersonele generelt!
Det meste av "surningen" mellom personer generelt kommer nok av at en overtolker hverandre negativt og gjensidig. Det handler mye om å være litt romslige overfor hverandre og huske at alle er i stand til å ha følelser, selv om en er profesjonell og på jobb. Å ta med seg smilet på jobb kan redde mange dager :)
Geir Kvalsvik
,Takk for et godt og reflektert innlegg! Det er viktig det du tar opp. Jeg jobber selv i helsevesenet, og heldigvis har jeg opp gjennom årene hatt en overvekt av hyggelige kollegaer. Men jeg har også opplevd miljøer hvor det har tatt laaang tid å føle seg inkludert, hvor folk ikke hilser, ikke møter blikket ditt, ikke snakker med deg, og i det hele tatt gjør lite for å være hyggelige og inkluderende. Jeg synes det er trist når det er sånn. Det skal så lite til, et vennlig smil og noen hyggelige ord så er det gjort. Koster ingenting, og er bra for en selv også. Det forundrer meg veldig når det er sånn. Kanskje enkelte bare ikke tenker så langt? Men da kommer dagens oppfordring: Værsåsnill å tenke så langt heretter. Det kan betyr mer enn du aner. Og det skaper et godt arbeidsmiljø.
Jeg har møtt trollene du snakker om. De som er nedlatende og fordømmende. som trykker deg ned istedet for å løfte opp. Dette er gift for miljøet. Jeg tror at bak trollet skjuler det seg et sårbart menneske som ikke har det noe bra, som har det vondt, og som har funnet en særdeles lite heldig måte å håndtere smerten sin på. Men dette er ingen unnskyldning, kun en forklaring. Hva gjør vi med dem?
Helsefagarbeider
,Det er disse trollene som hindre y-veien også.
Anne
,Viktig tema som påvirker helse, trivsel og ikkje minst sjukemeldingsstatestikken i helsesektor.
Samtidig påvirker det pasientsikkerhet, det kan diverre bidra til alvorlige feil i arbeidet vårt.
Husk: Det er tross alt pasienten som skal ivaretas.
Ver inkluderende, høflig og interessert :-)
Anne
,Viktig tema som påvirker helse, trivsel og ikkje minst sjukemeldingsstatestikken i helsesektor.
Samtidig påvirker det pasientsikkerhet, det kan diverre bidra til alvorlige feil i arbeidet vårt.
Husk: Det er tross alt pasienten som skal ivaretas.
Ver inkluderende, høflig og interessert :-)
Aina Skogedak
,En veldig god artikkel, Carina Egeland! Du tar opp et tema som er svært viktig i alle omsorgsyrker, men som ikke mange verken tør å ytre seg om, muligens er det ikke alle som reflekterer noe særlig over temaet, og kanskje er rett og slett litt tabu?! Slik jeg ser det handler det i bunn og grunn om omsorgstretthet, snikende kynisme, og ofte viser seg som maktmisbruk. Jeg vil sterkt anbefale å lese boken "Når gode nennesker handler ondt - forråelse som mestringsstrategi" av den danske psykologen Dorthe Birkemose!