fbpx – Jeg liker ikke at praksis blir redusert til en turistattraksjon Hopp til hovedinnhold

– Jeg liker ikke at praksis blir redusert til en turistattraksjon

Bildet viser sykepleier Anne Isabella L. Helgadóttir. Hun poserer ut i sykepleieruniform.
ETTERLYSER RETNINGSLINJER: – Å dra på utveksling en fantastisk mulighet hvis man er bevisst sine holdninger og intensjoner. Hvis ikke, kan utvekslingen få motsatt effekt. Jeg håper høyskoler og universiteter kan utforme et bedre utvekslingstilbud, skriver Helgadóttir.

– De siste årene har jeg grublet mye over et fenomen som plager meg veldig: Fattigdomsturisme, eller fattigdomsporno som det også kalles, skriver sykepleieren.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Det er privilegerte mennesker fra velstående land som legger ut selfier med småbarn på barnehjem i Afrika. De hylles av vennene sine i kommentarfeltet.

De er så «tøffe» som reiser ut til et så «eksotisk» sted for å jobbe som frivillig. Der får de oppgaver som de ikke hadde fått gjøre i Norge, fordi de egentlig ikke er kvalifisert til det.

Forkledd heltemot

Det er en farlig form for rasisme forkledd som heltemot og godhet som får direkte konsekvenser for menneskers liv, helse og sikkerhet.

Men jeg har innsett at fattigdomsporno ikke bare foregår i turist- og bistandsindustrien, men også blant studenter på utveksling.

Jeg har selv sett det gjennom alle studentpresentasjonene fra de ulike utvekslingstilbudene ved skolen min – VID vitenskapelige høyskole.

Ingen av studentene som har vært på utveksling i vestlige land – som England og USA  brukte bilder av pasienter. I land som Filippinene og Cuba, derimot, brukte flere studenter bilder av pasienter som tydelig var i strid med vår taushetsplikt.

Vi bør være forsiktige

Jeg dro selv på utveksling til Cuba for å utforske dette. Jeg ble lei meg av over å se at sykehuset der vi hadde praksis ble redusert til en turistattraksjon.

Taushetsplikten og pasientenes rett til verdighet og privatliv ble tilsidesatt. Babyene på nyfødtavdelingen ble brukt som rekvisitter i studentenes photoshoots i diverse sosiale medier.

Man skal aldri ta bilder av barn uten å spørre foresatte.

Små barn har ikke samtykkekompetanse når det gjelder bildetaking. Man skal aldri ta bilder av barn uten å spørre foresatte.

Mange brukte «de har ikke taushetsplikt på Cuba» som unnskyldning. Men det er ikke helt riktig. Det gir oss uansett ikke rett til å utnytte de cubanske pasientenes mangel på rettigheter.

Tvert imot burde vi være ekstra forsiktig når vi vet at disse pasientene kanskje har begrensede muligheter til å si ifra. Det er gjerne akkurat derfor mange kan være fristet til å ta bilder som om man befinner seg i en dyrehage.

Bevisst på maktforholdet

Av og til spurte studentene om det var greit å ta bilder av pasientene. Men har pasientene et reelt valg? Eller følte de at de måtte si ja i frykt for å ikke få den behandlingen de hadde krav på?

Det var tydelig at flere syntes det var ubehagelig å bli tatt bilder av. Som helsearbeidere, er det vårt ansvar å være bevisst på maktforholdet mellom oss og pasientene.

Jeg skriver ikke dette innlegget bare for å kritisere enkeltstudenter som mangler selvinnsikt og dømmekraft.

Jeg skriver dette også for å kritisere høyskoler og universiteter som lar studentene slippe unna med slikt. Enten skjer det fordi skolene ikke har gode nok retningslinjer for bruk av sosiale medier ved utveksling, eller fordi brudd sjelden blir fulgt opp og får konsekvenser.

Skolene har et ansvar

Ved å ikke ta tak i problemet, lærer VID studentene sine at ikke-vestlige pasienters rettigheter og verdighet ikke er like viktig som hos våre vestlige pasienter. Hadde en slik ukritisk bildetaking og bildedeling funnet sted i Norge, hadde de aktuelle studentene ikke bestått praksisen. Kanskje hadde de ikke fått autorisasjon som sykepleier. 

Jeg kritiserer skolene med utvekslingstilbud.

Jeg kritiserer skolene med utvekslingstilbud som i stedet for å gi interkulturell kompetanse, forsterker skadelige holdninger som studentene har fra før.

Jeg har sett og hørt at denne ukulturen finnes på flere studier som innebærer menneskenært arbeid, ikke bare på sykepleierutdanningen.

Utveksling kan få motsatt effekt

Å dra på utveksling er en fantastisk mulighet hvis man er bevisst sine holdninger og intensjoner. Hvis ikke, kan utvekslingen få motsatt effekt.

Ved å dele unyanserte historier og bilder, reduserer man menneskene man møter til en stereotypi.

Vi viderefører den kolonialistiske og paternalistiske tankegangen om at mennesker fra ikke-vestlige land er underlegne og passive ofre som må reddes av vesten.

På grunn av koronapandemien er det – for mange – uaktuelt å dra på utveksling i nærmeste fremtid.

Jeg håper høyskolene og universitetene bruker denne tiden på å utforme bedre utvekslingstilbud. Et tilbud som ikke skader lokalbefolkningene i de aktuelle landene og som gir et bedre læringsutbytte for studentene.

Jeg håper også at vi andre som gleder oss til å få reise og utforske verden igjen bruker denne tiden til å reflektere over holdninger og oppførsel.

Innspillet ble først publisert på nrk.no.

Les også:

Studentutveksling i Israel: Tro, språk og sosiale normer er de største utfordringene

ISRAEL: Sykepleierstudentene (fra venstre) Helene Melangen, Bård Tonnem, Marthe Ulriksen og Oddmund Varem Aardal, ved klippedomen i Jerusalem. Foto: Privat

Marthe Ulriksen (24) går tredje året ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Dette semesteret er hun på utveksling i Israel. 

– Blandingen av kultur og religion er synlig i Israel. Jeg synes det er spennende å se dette i et sykepleieperspektiv, sier Ulriksen i en videosamtale med Sykepleien.

Akkurat nå er hun og fire andre norske sykepleierstudenter i praksis i Community, noe som tilsvarer et legekontor. Der får de være med på å ta blodprøver, sette injeksjoner og dra på hjemmebesøk. 

– I dag har vi vært på mange hjemmebesøk. Pasientene var for det meste russiske pasienter. De russiske som er i Israel, kan ikke så mye hebraisk, men veilederen vår er russisk og kunne snakke med dem. Kulturen i israel er kompleks, både språkmessig og kulturell, sier Ulriksen. 

Språkbarrieren hindrer studentene i å være selvstendige 

Den største utfordringen er språket, forteller Ulriksen. På legekontoret er det fire forskjellige språk man må forholde seg til. Veilederen må oversette om pasienten ikke kan engelsk. 

– Vi mister mye av selvstendigheten. Vi kan ikke lese pasientjournalen, fordi den er på hebraisk. Dermed kan vi ikke innhente de nødvendige helseopplysningene for å gi tilstrekkelig helsehjelp. Vi er veldig avhengige av veilederne våre for å kunne oversette, finne frem relevant pasienthistorie og ha generell pasientkontakt, sier hun. 

SIMULERING: Sykepleierstudentene øver seg på en dukke på sykepleierskolen i Tel Aviv. Foto: Privat

Forvirrende normer 

Den sammensatte kulturen gjør at hun har hatt problemer med å forstå de sosiale normene. Religionene og kulturen er mangfoldig, forklarer Ulriksen.

Hun har opplevd at pasientene på kontoret kan være uhøflige og frekke, og at de tenker først og fremst på seg selv og sine behov, heller enn andres.

– Pasientene raser inn døren mens man sitter med andre pasienter. Det hender at de forbanner sykepleierne om de ikke får hjelp med en gang. Det er en litt egosentrisk kultur, sier hun og legger til: 

– I Norge er dette helt omvendt, pasientene sitter i fred og ro uten innvendinger og venter på tur på legekontoret. I Israel er det ingen køkultur.

Møter på sine egne fordommer 

Utvekslingsstudentene har også fått oppleve hvordan religion preger sykepleierhverdagen. De har blant annet vært på foredrag om lovene tilknyttet helseforetak i Israel. 

Dette synes Ulriksen er utfordrende med tanke på holdningene hun har med seg hjemmefra. Hun har blant annet opplevd hvordan religion påvirker måten hun blir møtt på av pasientene. 

Blant sykepleierne og legene er det derimot andre holdninger, forteller Ulriksen. 

– Ifølge min erfaring er sykepleierne i Norge ofte litt redde for å ta kontakt med legene, og vil ikke mase. Her er det helt omvendt. Legene er avhengige av sykepleierne. De skjønner at det er sykepleierne som gjør arbeidet, sier hun. 

DØDEHAVET: De norske sykepleierstudentene på tur til Dødehavet. Foto: Privat

Blir flinkere på å møte kulturforskjeller 

– Er det noe andre store forskjeller fra Norge? 

– Hygiene! Da vi var på sykehuset i Jerusalem, så vi veldig mange jødiske kvinner som gikk med skjørt over uniformen. I tillegg går de ofte med ringer, neglelakk og lange øredobber. Da jeg gikk i førsteklasse, fikk vi høre at det er nulltoleranse for bruk av ringer i sykepleien. Man vil jo ikke ta med ringen hjem etterpå og krydre maten med stafylokokker.

– Hva har du lært? 

–  Jeg vil ha en større fordel når det kommer til kulturell forståelse i pasientsituasjoner. Særlig siden Norge blir mer og mer flerkulturelt. Jeg har også fått en annen oppfatning av mennesker og pasienters mellommenneskelige og åndelige behov. Tidligere i praksisperioder har jeg ikke tenkt mye på dette, men jeg innser hvor viktig religion er for individet, og hvordan den påvirker dagliglivet. Jeg har derfor erfart og lært at dette ikke må bli tatt for gitt. Man må heller gå i møte med pasientens behov på dette området, sier Ulriksen. 

– Hvorfor bør sykepleierstudenter dra på utveksling? 

–  Man blir selvstendig, og vokser både faglig og personlig. Det å være selvstendig er en stor del av sykepleierfaget. Det er derfor viktig med en slik erfaring slik at man kan mestre hverdagen som sykepleier, som innebærer mye ansvar og selvstendighet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.