fbpx – Pensjonsreformen er ikke fullført Hopp til hovedinnhold

– Pensjonsreformen er ikke fullført

Bildet viser fire hender som verner to gamle mennesker.
FULLFØR PENSJONSREFORMEN: – Pensjon som politikkområde og forhandlingstema vil følge oss i flere år, skriver forfatteren av dette innlegget. Foto: Mostphotos

– Mange tilpasninger gjenstår, og mange av disse avgjør om arbeidstaker får en god eller dårlig pensjon, skriver Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Pensjon er som lønn og arbeidsvilkår, det er store forskjeller. Tariffavtaler og politikk kan endre dette. I Oslo kommune fikk de ansatte nylig tilbake forhandlingsretten på offentlig tjenestepensjon, mens regjeringens siste forslag er kraftige innstramminger overfor de etterlatte.

Offentlig ansatte fikk i årevis høre at tjenestepensjonen ikke var tilpasset den nye folketrygden. Det ble rettet opp i 2018. Få snakker derimot om at innskuddspensjonsordningen i privat sektor ikke er tilpasset folketrygden. Regjeringen har nedsatt et Pensjonsutvalg ledet av tidligere NHO-sjef og nåværende Schibsted-sjef Skogen Lund som skal evaluere Pensjonsreformen. Her er noen innspill utvalget bør se på.

Opptjening fra første krone, første dag og livsvarig utbetaling

En god pensjonsordning har opptjening fra første krone og første dag, lønnsregulering under opptjening og livsvarig utbetaling. Folketrygden, ny AFP og offentlig tjenestepensjon oppfyller i hovedsak disse kravene. Det gjør derimot ikke innskuddspensjonsordningen eller de enkleste utgavene av hybridordningen.

Den største urettferdigheten i dagens pensjonssystem er at de fleste med innskuddsordning ikke får opptjening for de første 100 000 kroner de tjener. Dette rammer systematisk de med lav lønn og deltid, mange kvinner og studenter. Det store flertall av innskuddsordninger stopper utbetalingene ved 77 år. Innskuddspensjonsordningen er med andre ord ikke tilpasset folketrygden på to meget viktige områder.

De som har midlertidige jobber av kortere varighet enn 12 måneder får endelig opptjening i innskuddsordningen fra nyttår. Arbeidstakerorganisasjonene har krevd at dette også må gjelde de som er i et midlertidig arbeidsforhold ved nyttår, ikke bare for nye kontrakter etter 1. januar.

«En konto» innføres fra neste år

Fra neste år innføres også ordningen med «en konto», der pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere med innskuddspensjon kan samles hos din nåværende arbeidsgivers pensjonsleverandør eller hos en selvvalgt leverandør. Dette åpner også for at fagforeninger kan tilby brede ordninger med lave forvaltnings- og administrasjonskostnader til sine medlemmer. Det er utrolig at det har tatt så mange år å få på plass en fornuftig løsning på dette området.

En god pensjon bør gi to tredeler av sluttlønn

En god pensjon, summen av folketrygd, AFP og tjenestepensjon, bør gi om lag to tredeler av sluttlønn ved «levealdersjustert» uttak. Å diskutere folketrygdens ytelser isolert gir liten mening. Pensjonsutvalget må derfor se på de samlede kompensasjonsgradene i pensjonssystemet. I vurderingen av innskuddspensjonenes bidrag, må det brukes realistiske avkastningsforutsetninger, for eksempel maks 2 prosentpoeng høyere enn nominell lønnsvekst, og for sammenlikningens skyld bør bidraget fra de ikke-livsvarige pensjonsordningene beregningsmessig konverteres til livsvarige ytelser.

Pensjon som politikkområde og forhandlingstema vil følge oss i flere år.

Til nyttår er det 15 år siden vi fikk obligatorisk tjenestepensjon som i praksis tvinger «motvillige» arbeidsgivere til å spare 2 prosentpoeng av lønn over 100 000 kroner i en innskuddspensjonsordning for sine arbeidstakere. For å tilpasse pensjonene til den norske modellen med relativt små forskjeller mellom lave og høye lønninger, bør minste sparesats i obligatorisk tjenestepensjon økes til 4 prosentpoeng i tillegg til at sparingen skjer fra første krone. Økningen på 2 prosentpoeng kan for eksempel fordeles med 1 prosentpoeng på arbeidsgiver og 1 prosentpoeng i egenandel på arbeidstaker. I offentlig sektor betaler alle ansatte 2 prosentpoeng egenandel.

Sosial bærekraft må vies like stor oppmerksomhet

Den største utfordringen med vårt nye pensjonssystem er om alle klarer å stå lenge nok i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen. Pensjonsutvalget kommer ikke utenom å se på om det er sosiale-, kjønnsmessige- eller yrkesmessige forskjeller på dette området. Folketrygdens sosiale bærekraft må vies like stor oppmerksomhet av utvalget som folketrygdens økonomiske bærekraft.

Vil bedrifter og virksomheter legge til rette for at arbeidstakere må stå lenger i arbeid? En som er født i 1963 må stå til nesten fylte 71 år for å få en like god pensjon som eldre årskull. Her snakker vi om de som pensjoneres om litt over 10 år. Denne delen av pensjonsreformen må oppfylles, hvis ikke mister reformen legitimitet. Her har arbeidsgivere og myndigheter et enormt ansvar. Tilretteleggingsplikten på tas på alvor. «Slitertillegg» kan være et alternativ.

Særaldersgrenser ivaretar forhold knyttet til belastning og sikkerhet

Ordningene med særaldersgrenser ivaretar forhold knyttet til belastning og sikkerhet i spesielle yrker. Arbeidstakerorganisasjonene strakk seg langt i forhandlingene for snart et år siden i å tilpasse ordningene til den nye folketrygden. Systemet med levealdersjustering vil også gjelde de som har særaldersgrense. Vi var villige til å se på ordninger som over tid i praksis ville justere grensene. Regjeringen hadde derimot en annen plan. De har nylig sendt ut et forslag om å fjerne den såkalte plikten til å gå av, noe som i praksis opphever særaldersgrensene. Unio, LO og YS har avvist forslaget i et felles høringssvar. Forslaget stiller dessuten arbeidsgiver overfor en nærmest umulig tilretteleggingsoppgave.

AFP-ordningen må videreføres som en livsvarig pensjonsordning

AFP-ordningen må videreføres som en livsvarig pensjonsordning som bygger på prinsippene i folketrygden. Statlig delfinansiering er et viktig bidrag til det organiserte arbeidsliv og til å holde organisasjonsgraden oppe. AFP-ordningen i privat sektor har en del alvorlige hull som den nye AFP-ordningen i offentlig sektor har forsøkt å tette. Den videre prosessen med justeringer i AFP-ordningen i privat sektor må ta sikte på å tette hull uten at dette går ut over ytelsesnivået, som er helt avgjørende for at den samlede pensjonen blir god nok.

Regulering av alderspensjon

Underreguleringen av alderspensjon var del av en samlet pakke da Stortinget vedtok Pensjonsreformen. Ingen partier på Stortinget som har sittet i regjering har noen gang tatt initiativ til å endre dette. Stortinget forutsatte imidlertid at alderspensjonistene skulle ha halvparten av den realinntektsveksten som lønnstakerne har. Denne forutsetningen er grundig brutt. I regjeringen Solbergs tid har pensjonistene tapt 9 milliarder kroner på «minus 0,75-regimet» fordi reallønnsveksten ikke har vært over 1,5 prosentpoeng siden 2013. Pensjonsutvalget bør derfor snarest komme med en delinnstilling der reguleringen foreslås lagt om til gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen slik Stortingets intensjon var, og slik opposisjonen på Stortinget krever.

Alderspensjon til uføre må endres

Uføre kan ikke jobbe og kompensere for levealdersjusteringen slik arbeidsføre kan. Alderspensjon til uføre må derfor etter hvert enten økes ved overgang til alderspensjon ved 67 år, eller så må opptjening av rettigheter i alderspensjonen mens du er ufør forlenges eller overgangen til alderspensjon skyves på. En sammenlikning av alderspensjonen til uføre med nivået på alderspensjonen til de arbeidsføre som tar ut tidligst mulig, er det samme som å redusere alderspensjonen til de uføre.

Med endringer i alderspensjonen for uføre i folketrygden, blir det også nødvendig å justere alderspensjonen for uføre i offentlig tjenestepensjon. Her er det blant annet nødvendig at disse får betinget tjenestepensjon som alternativ til livsvarig AFP for å sikre pensjonsnivået.

Nylige lovforslag til etterlattepensjonene strammer for kraftig til

Dagens etterlatteregler har stort sett vært uendret siden 1967. Samfunnsmessige forhold har endret seg betydelig siden den gang, ikke minst kvinnenes inntreden i arbeidsmarkedet. Endringer bør styrke arbeidslinja, men regjeringens nylige lovforslag går for raskt frem, rammer hardt de som har ytelser i dag og strammer for kraftig til. Regjeringen anslår å spare 62 milliarder kroner på sine forslag i perioden 2023-2060, ytelser som i stor grad tilfaller kvinner i dag.

I offentlig tjenestepensjon er etterlattepensjonene for de fleste lagt om til nettopensjoner for mange år siden. For eksempel utgjør full netto ektefellepensjon 9 prosentpoeng av avdødes pensjonsgrunnlag. Disse ordningene ble i sin tid «utmålt» gitt at det fantes en ytelse fra folketrygden. Når denne nå legges om, blir det nødvendig å forhandle justeringer i etterlattepensjonene i offentlig tjenestepensjon også.

Pensjonsreformen er ikke fullført. Pensjon som politikkområde og forhandlingstema vil følge oss i flere år.

– Vær bevisst det såkalte sykepleiekallet

ADVARSEL: Sykepleierlønnen er en hån mot yrkesgruppen, og du får kanskje ikke full stilling heller, skriver innspillsforfatteren som oppfordrer unge menn og kvinner til å tenke seg nøye om før de velger å bli sykepleiere.  

I et kvart århundre har jeg ventet på at det skal bli sykepleiernes tur til å få et realt lønnsløft, og i år – igjen – hadde jeg trua. Sykepleierforbundet sa de jobbet for gode lønnsbetingelser, og vi fikk en ny forbundsleder. Men så kom pandemien, skriver Katrin Vernang.

Å ha en sikker jobb er kjekt, men av økonomiske grunner anbefaler jeg ingen å velge mitt yrke. Vær derfor obs du – unge dame eller mann – som vurderer å bli sykepleier: Nylig ble pensjonsreglene endret og det er viktigere enn noen gang å spare til egen pensjon. For dette yrket gir deg en elendig pensjon. Ikke bare er lønnen dårlig. Du får kanskje ikke full stilling heller. Men det er en trygg jobb.

Lønnsmessig på stedet hvil

Visste du at etter ti år i sykepleieryrket har du nådd maks lønn? I kommunene har de 16 års ansiennitet som et eget lønnstrinn. Jeg har jobbet ved samme avdeling på sykehus i 24 år. Likevel er det ikke forskjell på min lønn og lønnen til dem med ti års ansiennitet. Hvordan bidrar dette til at de som sitter med mest erfaring og, forhåpentligvis, kompetanse skal bli værende i sine stillinger? Og likevel klager man på at så mange slutter etter ti år i yrket?

År etter år forblir sykepleieryrket et lavlønnsyrke.

Denne våren har oljepenger blitt utbetalt til næringslivet og mange trengende grupper. Det er vel og bra og viktig for landet. Likevel er det merkelig at så mye penger plutselig gis forskjellige yrkesgrupper, bare ikke vår. Det er også merkelig at den yrkesgruppen dere tar for gitt – og som dere forutsetter står klare når det passer dere – ikke én gang har fått et realt og velfortjent lønnsløft. År etter år forblir sykepleieryrket et lavlønnsyrke.

Jeg er lei av de fine talene

Det hadde vært på sin plass med et godt lønnsoppgjør dette året, og jeg har inntrykk av at de fleste i landet vårt er enig med meg.

Tror dere virkelig at det holder å skryte, klappe og holde vakre taler for sykepleierne? Det har faktisk virket motsatt på meg. Jeg har blitt kvalm. Trolig fordi jeg over så mange år har følt at sykepleiernes arbeid ikke har blitt nok satt pris på. Og nå som NHO-sjefen forsøker å sette kjepper i hjulene for sykepleierne, topper det seg.

Hva gjør NSF for oss?

Sykepleiere har i alle år jobbet hver dag, hver kveld og hver eneste natt i kommuner og på sykehus over hele landet. Det er ikke bare  vi gjør en viktig og nødvendig jobb for landets befolkning. For all del, takk for at dere klapper for oss, men vet dere nok om sykepleiernes arbeidsforhold? Vi blir omtalt som hvitkledde engler med et kall, men vi utfører faktisk et reelt stykke arbeid. Vi har egne liv. Vi har familier og hjem. Og vi har mange regninger som skal betales.

Det virker til at alle tar det som en selvfølge at sykepleierne skal stå i fronten mot viruset.

Det virker til at alle tar det som en selvfølge at sykepleierne skal stå i fronten mot viruset, men visste dere at denne yrkesgruppen dere er så avhengig av ikke får risikotillegg? Vi står tett på pasientene. Koronaviruset er ubestemmelig og kan plutselig gjøre innhogg på avdelingene og oss som står i front.

Arbeidere som fjerner søpla vår får smusstillegg, men ikke vi som til daglig må sørge for å holde pasientene rene. Det har irritert meg siden jeg begynte å jobbe som sykepleier.

Lange vakter uten helgetillegg

Jeg vet jeg har en sikker jobb, og det føles givende å kjenne at kunnskap og erfaring gjør meg sterk i faget etter mange år. Men dog … #den følelsen … når du akkurat har kommet på jobb denne søndagskvelden, kanskje er det nattevakt nummer fire, og det har tippet midnatt mot mandag. Vakta er enda ung, men du vet at du nå jobber 7 timer og 45 minutter uten helgetillegg. Tillegget, som gis fordi det er helg, varer kun frem til midnatt. Vakta slutter mellom 07.00 og 08.00 mandag morgen. Det er uforståelig og respektløst. Hva tenker Norsk Sykepleierforbund om dette?

Dessuten bærer det jo rett hjem i seng. I prinsippet er du ikke ferdig med vakten før du har hentet inn igjen den etterlengtede 6–8-timers søvnen etter den ti timers lange nattevakten. Og da er klokken rundt 15.00, og det er mandag ettermiddag.

Synes dere det er greit?

Likevel er det kanskje ikke så mye å være lei seg for i og med at helgetillegget ikke er på mer enn en femtilapp … Visste dere det – der ute – at det er sånn? Er det greit at en sykepleier med videreutdanning (intensivsykepleier) får 53 kroner i tillegg til lønna per time i helgene?

Det snakkes om streik. Og ja takk, jeg vil gjerne streike for høyere lønn. Men det har aldri gått før, så hvorfor nå? Det blir enten lockout eller tvungen lønnsnemnd. Men hvorfor må vi kjempe? Kan ikke de ansvarlige lønne yrkesgruppen slik vi fortjener det? Og uten at vi må be på våre knær? Og streik er uansett ikke positivt for de pasientene vi ønsker å behandle og som er avhengig av oss nå. 

Hvorfor gjøres det ikke forskjell på kvelds- og nattillegg?

Og hvorfor gjøres det ikke forskjell på kvelds- og nattillegg? Forskning har i mange år vist at det utgjør en helsemessig risiko å jobbe natt. Sykepleiere risikerer å bli syke av det svært viktige og nødvendige arbeidet de gjør. Likevel får de ikke et respektabelt tillegg for å jobbe på nettene.

Et latterlig tillegg

Det klappes likevel fortsatt. Latterlig nok får vi bare 70 kroner ekstra for hver lange time gjennom natten når kroppen kjennes syk, kald, skjelven og hjernen må være like mye på plass som på dagtid. Likevel skal vi kunne gjøre utregninger på de minste små doser på alt fra paracet til morfin og fortynninger som skal gis til små pasienter som kan veie under en kilo.

Sykepleieren bør ikke skjelve veldig på hendene når hun stikker i venen i den prematures hode i femtiden en mørk morgen med smale, trette øyne. Eller når callingen går og du løper for å være i teamet som skal redde en pasient når kroppen stritter imot fordi naturen vil den skal sove den sunne søvnen.

Ærlig talt! Sytti kroner timen …

Det har vært et problem lenge

Trodde du det var alt? Nei da. Når situasjonen er på det tøffeste – når natta har vært lang, men det fortsatt føles veldig lenge til dagvaktene kommer – da gis det heller ikke nattillegg de siste 1–2 timene. 

Vi har håpet at kompetansen snart skal gi rettferdig inntekt og ikke bare flåsete ord.  

Dette er tanker som har vært der lenge før covid-19. Det ble bare enda mer usmakelig med all klappingen og de fine ord fra den ene og den andre om at «sykepleiere er så flinke» og «vi stoler på sykepleierne». Vi har vært på jobb i mange år før denne våren, og vi har håpet at kompetansen snart skal gi rettferdig inntekt og ikke bare flåsete ord.

Jeg er en flau sykepleier

Jeg er ikke lenger en stolt sykepleier. Jeg er en flau sykepleier. Lønnen er en hån mot yrkesgruppen. Nå ønsker jeg å advare andre slik jeg skulle ønske at jeg ble i 1993. Egentlig har jeg vel gitt opp trua, men la oss se …

For dette årets lønnsoppgjør ber jeg for landets kollegaer, nåværende og kommende, samt meg selv om:

1: Risiko- og smusstillegg

2: Helgetillegg frem til vaktas slutt

3: Nattillegg frem til vaktas slutt

4: Differensiert tillegg for henholdsvis kveldsvakt (cirka klokken 15–22) og nattevakt (cirka 22–08.00), hvorav dette utregnes i prosent av ansiennitet.

5: Mulighet for fulle stillinger som resten av befolkningen.

Det mangler 6000 sykepleiere, og sykepleiermangelen er helt i startfasen. Dette er kjent, men bedre vilkår må på plass nå. Vi gjør en livsviktig jobb, men for å unngå avhopping må det et lønnshopp til.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.