fbpx – Fødekvinner må ikke skremmes bort fra sykehusene Hopp til hovedinnhold

– Fødekvinner må ikke skremmes bort fra sykehusene

Bildet viser en kvinne som føder på sykehus
STERK KONTRAST: Forestillingen om den perfekte fødselen er en sterk kontrast til det mange gravide og fødende opplever i helsevesenet, og går hånd i hånd med kritikk av dagens medisinske tilbud. Foto: Mostphotos

- Idylliseringen av den naturlige fødselen kan tolkes som et uttrykk for hva som savnes i den moderne fødselsomsorgen, skriver forfatteren av dette innlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Det finnes en forestilling om den perfekte fødselen. Forestillingen er en sterk kontrast til det mange gravide og fødende opplever i helsevesenet, og går hånd i hånd med kritikk av dagens medisinske tilbud. Min bekymring er at dette gir grobunn for at gravide velger bort medisinskfaglige råd og intervensjoner til fordel for et naturalistisk fødselsforløp som kan sette mor og barn i fare.

Medisinske intervensjoner fremstilles som trusler mot fødselsforløpet

Gjennom to svangerskap, det siste i koronabefengte 2020, har jeg sett den perfekte fødselen beskrevet i ulike fora, blant annet i samtaler med andre svangre kvinner og i ulike sosiale medier hvor svangerskap, føde og barsel diskuteres. Kort summert er den perfekte fødselen en hjemmefødsel i dempet belysning hvor fødekvinnen er omkranset av sine kjære, hvor hun selv løfter barnet ut fra sitt indre, sittende nedsunket i et bad, kun smertelindret av vann og erkjennelsen av at hver ri fører henne nærmere det første møtet med sitt nyfødte barn.

Kjernen i den perfekte fødselen ser ut til å være idealet om den naturlige fødselen. Den naturlige fødselen kjennetegnes av fraværet av medisinske intervensjoner. Det er ingen epidural, ingen medikamenter, det er ingen klipp, tang eller sugekopp, og ingen igangsetting. Fødestuen er erstattet av fødekvinnens hjem, og hun ledsages heller av en doula, en fødselspartner, enn av jordmødre og leger.

Medisinske intervensjoner fremstilles som trusler mot fødselsforløpet snarere enn tiltak som understøtter de naturlige prosessene. Idealet ser ut til å være minst mulig inngripen, og barnet skal helst forløses uten at jordmor engang har hatt fingrene i nærheten av fødekvinnens underliv. Barnet kommer visstnok når det selv vil, og kvinner er skapt for å føde.

Redusert til passiv pasient i et medisinsk forløp

Den naturlige fødselen kan ses som en motpol til et medisinsk forløp der fødekvinnen er redusert til en passiv pasient som delvis loses gjennom fødselsforløpet underlagt fagfolkenes vurderinger, og delvis overlates til seg selv i ventetid og barseltid. Den vordende far er forvist til noen usle timers besøkstid (nrk.no) av hensyn til smittevernet nå som koronaviruset herjer. Nybakte mødre går alene inn i de første nettene med sitt nyfødte barn, mens far fortviler over å ikke få være der til hjelp for mor og barn.

Medisinske intervensjoner fremstilles som trusler mot fødselsforløpet snarere enn tiltak som understøtter de naturlige prosessene.

I møtet med helsevesenets ekspertise kan det være vanskelig å heve stemmen og kreve sin rett til individuelt tilpassede tiltak. Det kan være spesielt vanskelig i koronatider når gravide, føde- og barselkvinner ikke har pårørende sammen med seg som kan være med på å lytte og ta stilling til tiltakene som fagfolk forespeiler og anbefaler. Likevel er det ikke nødvendigvis en god løsning å rømme fra sykehuset.

I enkelte tilfeller vil både mor og barns liv være i fare

Fødekvinner er i en sårbar situasjon. Det er mye som står på spill. Selv om det heldigvis er ytterst få kvinner og barn som dør i svangerskap, fødsel og barsel i Norge, kommer vi ikke unna at svangerskap, fødsel og barsel er voldsomme hendelser for en kvinnekropp. I tillegg er det stadig flere eldre førstegangsfødende, og det er flere eldre mødre. Alder er en viktig risikofaktor for komplikasjoner. En annen risikofaktor er overvekt, noe som også angår stadig flere.

I enkelte tilfeller vil både mor og barns liv være i fare. Derfor er det så viktig at fødekvinner ikke skremmes bort fra sykehusene av paternalistiske holdninger og inngrep, eller lokkes ut av sykehusene av romantiske forestillinger om at de naturlige fødslene alltid er de beste. Kvinnene har råderett over sin kropp og sitt barn, og helsevesenet må stille opp med pasienttilpasset informasjon slik at kvinner kan få ta informerte valg til det beste for seg selv og sitt kommende barn.

Dersom informasjonen fra helsevesenet ikke er god nok, vil en kunne komme i fare for å tro at det for eksempel er fosterovervåkning i seg selv som gir økt forekomst av keisersnitt, eller at nordnorske kvinner er så tøffe at de ikke trenger epidural (nrk.no). Grundig informasjon kan gjøre det enklere å skille mellom hva som er årsakssammenhenger og hva som ikke er det.

Fagfolk har en jobb å gjøre med å bedre oppfølgingen av og tilbudet til gravide, fødende og barselkvinner, slik at vi unngår at mangelfull omsorg fra det offentlige blir en grunn til å søke tilflukt i alternative løsninger. I neste omgang kan en slik pasientflukt bli brukt som argument for ytterligere utarming av de offentlige tilbudene, og da blir vondt verre.

Et uttrykk for hva som savnes i den moderne fødselsomsorgen

Idylliseringen av den naturlige fødselen kan tolkes som et uttrykk for hva som savnes i den moderne fødselsomsorgen. Nærhet, trygghet og ro er noen nøkkelord, men vel så viktig er kanskje det å bli hørt og ivaretatt på egne premisser. Felles for alle er at vi ønsker en trygg fødsel for mor og barn.

Det er lite konstruktivt å legge flere byrder til barseltiden – den er tøff nok som den er, om ikke barselkvinnen skal sitte med dårlig samvittighet over å ha født på sykehus, føle seg svak for å ha tatt imot smertestillende eller blitt snytt for ekte fødsel fordi barnet ble forløst med keisersnitt.

– Styrk og desentraliser fødselsomsorgen

Nærbilde av nyfødt baby
IKKE STRESS: Amming krever tid, ro og oppfølging i starten, men i alle stadier av prosessen er stress dessverre blitt vanlig, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Fødselsomsorgen skal styrkes, sier helseministeren. Det er nærmest for utrolig til å være sant. Jeg tillater meg inntil videre å være nøkternt avventende og ørlite grann skeptisk, skriver Aina Wendelborg.

De nærmere tretti årene jeg har vært jordmor, har jeg med fortvilelse opplevd en degradering av tilbudet til kvinner i fødsel. Nedleggelser av fødesteder, fødestuer og små fødeavdelinger. Denne sentraliseringen som feier over oss.

Det vanlige i distriktene nå er fødende på veien. I egen bil eller i ambulanser på humpete og svingete vinterveier.

Les også: – Fødsler under transport og uplanlagte fødsler i hjemmet øker

Verdighet tenker jeg ofte på, der jeg sitter ved siden av en fødende i to–tre timer i ambulansen, hvor hun er fastbundet til en hard båre og prøver å ta seg sammen, mens rier og oppkast holder det gående til vi må stoppe i veikanten og håpe på at dette er en frisk kvinne som kan forvente en normal fødsel og et friskt barn.

Meg bekjent er det ikke lov til å transportere storfe i fødsel! Alle som driver med husdyr, vet at en fødsel går best når det er fred og ro, i trygge omgivelser.

Verre jo større

Hva holder vi på med?

Stress er et ord jeg ofte hører fra fødende og jordmorkolleger. I alle stadier av prosessen er stress dessverre blitt vanlig. Stress er hemmende på alle disse mekanismene i kroppen, enten det handler om rier, smerter, morsmelk, amming og så videre.

Kvinnene blir hjemsendt til en kommune med varierende eller ingen jordmorbemanning.

Barsel er et eget kapittel. Kortere opphold er en del av nedskjæringene. Barselavdelingene er underbemannet, akkurat som fødeavdelingene, og kvinnene blir hjemsendt til en kommune med varierende eller ingen jordmorbemanning.

Amming er en av flere tiltak fra naturens side, men krever tid, ro og oppfølging i starten.

Dette er verre jo større fødeinstitusjonene er. Det er få som orker å stå i dette tempoet, med for få på vakt over tid. Noen blir syke av å behandle fødende på samlebånd.

Stress hemmer

Jordmødre vil være der for kvinnen, med tillit og den tiden den enkelte fødselen tar.

Dette er individuelt. Det vet en jordmor. Stress hemmer.

Dette ble levende beskrevet av Tegnehannes hjertesukk forleden.

Beslutningstakerne har laget en foretaksmodell som gir klingende mynt i kassa til fødeavdelingen når man griper inn, heller enn å la fødselen få utfolde seg naturlig.

Utfolde seg uforstyrret

Jeg har kjent på det selv! Det er deilig å kjenne at det funker, med ro, tillit, støtte fra jordmor og kjæreste/doula, bevegelsesmulighet, respekt, vann, mat, dempet lys, alt man trenger for den krevende jobben det er å føde et barn.

Det er ingen evidens for at en planlagt fødsel i en jordmorstyrt fødestue eller hjemme har økt risikoen for friske fødende.

Hjemmefødslene har vist meg naturens mangfold.

Hvorfor satser vi ikke mer på dette? Sparer vi penger? En kortsiktig økonomisk gevinst, kan hende, men tvilsomt og utrolig uklokt.

Hjemmefødslene har vist meg naturens mangfold. Der griper man ikke inn unødvendig, da det alltid medfører en risiko og konsekvenser. Der må man la fødselen utfolde seg uforstyrret, innenfor trygge rammer. Dette kan til en viss grad overføres til fødeavdelingene.

Alt er mulig!

Er det kvinnekroppen eller systemet som ikke fungerer optimalt?

Styrk og desentraliser fødselsomsorgen. Ikke legg ned eller feriesteng tilbudene, den fødende har like stor rett til et godt tilbud selv om det er ferie.

En versjon av dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 18. juli.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.