fbpx – Ja, det er et realistisk mål å arbeide kunnskapsbasert Hopp til hovedinnhold

– Ja, det er et realistisk mål å arbeide kunnskapsbasert

Bildet viser en sykepleier som sitter alene foran pc-en.
ET FELLES ANSVAR: Vi mener at det ikke er hensiktsmessig å legge ansvaret over på den enkelte sykepleier uavhengig av resten av tjenesten, skriver VAR Healthcare. Illustrasjonsfoto: Mosthotos

– Det kan ikke være opp til den enkelte sykepleier å tilegne seg fag- og forskningslitteratur. Pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene kan ivaretas ved å innføre nye metoder og kunnskap på en systematisk måte, skriver innleggsforfatterne.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen setter søkelyset på betydningen av en systematisk struktur for at sykepleiere skal kunne arbeide kunnskapsbasert. I et innlegg i Sykepleien 15. september skriver hun at sykepleierne må innarbeide arbeidsmåter der de «skanner» fag- og forskningslitteratur for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesten.

Er det hensiktsmessig å legge dette ansvaret til den individuelle sykepleier? Vi i VAR Healthcare mener ikke det.

Det er ikke opp til den enkelte sykepleier

Pasienter har krav på at tjenesten de møter er helhetlig og av god kvalitet. Det innebærer at sykepleietjenesten må innføre nye metoder og kunnskap på en systematisk måte, og det kan ikke være opp til den enkelte sykepleier uavhengig av resten av tjenesten.

Det er en av grunnene til at vi startet utviklingen av PPS (Praktiske Prosedyrer for Sykepleietjenesten) ved årtusenskiftet og ett av motivene for at Norsk Sykepleierforbund (NSF) gikk inn med eierskap og medvirkning i denne utviklingen.

PPS ble en faglig suksess og fortsetter å utvikle seg. NSF solgte PPS (nå VAR Healthcare) til Cappelen Damm i 2012 for å sikre en god videreutvikling av teknologi og innhold.

Det er krevende å tilegne seg all ny kunnskap

En annen bakgrunn for oppstarten av PPS for 20 år siden var at kunnskapstilfanget til faget vårt var stort. Det å lese, vurdere og skrive om forskningsresultater til praktisk anvendelige prosedyrer var krevende allerede den gang.

I dag er det enda mer krevende fordi kunnskapstilfanget har vokst eksponentielt.

I dag er det enda mer krevende fordi kunnskapstilfanget har vokst eksponentielt. Vår kunnskapsbase blir oppdatert kontinuerlig ettersom fag- og forskningskunnskapen utvikler seg. I VAR Healthcare har vi fulltidsansatte sykepleiere og egen forskningsbibliotekar som jobber systematisk med å utvikle og oppdatere anvendelige prosedyrer og kunnskapsstoff.

Vi samler og synliggjør god erfaringskunnskap

Vi har også knyttet til oss mange kliniske eksperter som bidrar til å lage innhold som er praktisk anvendelig og som også gir råd der det finnes lite forskning som vi kan bygge innholdet på.

Tilgang til validert erfaringskunnskap er en viktig del av kunnskapsbasert praksis. Spørsmål fra og diskusjoner med våre brukere er en annen viktig kilde til utvikling av VAR i utdanning og praksis. På denne måten bidrar VAR Healthcare til å samle og synliggjøre god praktisk erfaringskunnskap på tvers av avdelinger, virksomheter og land.

Ved at VAR også har innarbeidet ICNP, er databasen forsterket med kunnskaps- og beslutningsstøtte. Nå er VAR en unik plattform og tjeneste som samler sykepleierne og faget fordi vi gjør kunnskap anvendbar for praksis. Dette gir muligheter for forsterkning av sykepleiefaglig utvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Det må være en systematisk struktur i tjenestene

Det var viktig at NSF satset på PPS. Vi fortsetter videreutviklingen gjennom VAR Healthcare. I dette møter vi mange engasjerte sykepleiere og ledere, og det er til stor inspirasjon. Så vårt svar til Lill Sverresdatter Larsen er: Ja, det er realistisk å arbeide kunnskapsbasert. Men vi gir henne rett i at det må være en systematisk struktur i tjenesten og støttesystemer som sikrer dette.

Vi må ha ledere som kan og vil implementere kunnskapsbasert praksis. En god implementering av VAR gir en systematisk struktur for sykepleiernes individuelle og sykepleietjenestens kollektive faglige utvikling.

Les også:

Sykepleieforskning er sykepleiernes columbi egg

Bildet viser en hånd som bærer et gulltre
JA TAKK: – Artikler som tar sikte på å løfte faget ved å forstå pasientene bedre, er gull! De kan bidra til å utvikle nye og mer effektive rutiner, og de kan gi pasienter et bedre liv, skriver Barth Tholens. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt / Mostphotos / Hilde Rebård Evensen

– Sykepleiernes fag- og forskningsartikler bidrar til en bedre utvikling av sykepleiefaget. Men kunne de bidratt mer? spør Barth Tholens.

Aldri før har sykepleiere skrevet så mange artikler om sitt fag som nå. Bare i 2019 mottok tidsskriftet 150 manuser til enten fag- eller forskningsartikler.

Noen av de innsendte artiklene ble avslått, men 26 forskningsartikler og 86 fagartikler ble publisert. I volum, opplag og visningstall på nett er Sykepleien det desidert største tidsskriftet for sykepleieforskning og fagutvikling i Norge.

Artiklene har 1,5 million sidevisninger

Artiklene blir også lest. Vi publiserer alle godkjente artikler på sykepleien.no, og totalt ble de i fjor lastet ned på en nettleser godt over 1,5 millioner ganger.

I fjor var første gangen vi samlet de publiserte artiklene mellom to permer – eller rettere sagt ti permer: «Fag og forskning 2019» ble utgitt som fem forskjellige tidsskrifter. Her samlet vi artiklene etter fagfelt, og de ulike bladene ble sendt ut til medlemmene slik at de på best mulig måte ville treffe deres ulike målgrupper innen sykepleie.

Fjorårets utgaver var en ubetinget suksess.

Barth Tholens

Fjorårets utgaver var en ubetinget suksess – derfor gjentar vi den i år, under tittelen «Fag og forskning 2020». Her har vi samlet artiklene som er blitt publisert siden forrige gang, det vil si fra august 2019.

Og igjen har vi delt NSFs medlemsmasse i fem ulike målgrupper, som hver får sitt tidsskrift. Til sammen utgjør de 656 sider stappfulle med artikler som bør interessere de aller fleste.

Skriver sykepleiere godt nok?

Volumet er uten tvil imponerende, men skriver sykepleierne godt nok? Tilfører de kunnskap som bringer helsetjenesten videre? Styrker artiklene sykepleierne i sin yrkesutøvelse? Og blir sykepleierne som yrkesgruppe bedre synliggjort ute i samfunnet gjennom publisering?

Det er selvfølgelig store og viktige spørsmål som mange bør være opptatt av. For «Fag og forskning 2020» er jo ikke underholdning eller utpreget sengelektyre. Det er heller ramme alvor, om man kan si det slik: Artiklene er sykepleiernes forsøk på å videreutvikle faget gjennom kunnskapsbaserte bidrag.

Det er «fag i front», som NSFs nye forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen ville sagt. Ved å dokumentere sykepleiernes bidrag til kvalitetsforbedring i helsetjenesten vil samfunnet og myndighetene forstå betydning av deres innsats.

Helsetjenesten trenger hendene deres, men først og fremst hodene deres. Derfor vil NSF at det skal forskes mer og bedre på hva god sykepleie kan utrette.

Alle artiklene vurderes faglig

Sykepleien har to fagredaktører, en forskningsredaktør, to assisterende forskningsredaktører og et godt apparat for å håndterende den økende strømmen av manuser som kommer inn. De bruker sin kompetanse, sin kunnskap og sitt faglige skjønn for å skille klinten fra hveten.

Artiklene som blir publisert, holder et bra nivå.

Barth Tholens

En god del innsendte manus til forskningsartikler blir refusert fordi de ikke holder tiltrekkelig vitenskapelig nivå, men artiklene som blir publisert, holder et bra nivå.

Refusjonsprosenten er lavere når det gjelder fagartikler siden disse ikke blir fagfellevurdert. Redaksjonen jobber mye med å gjøre artiklene språklig og formmessig bedre.

Dessverre ser det ut til at ikke alle lesere vet forskjellen på forskningsartikler og fagartikler. Det er litt betenkelig med tanke på at sykepleie er en akademisk utdannelse.

Vi mottar få artikler om psykisk helse

Ser vi på det siste årets «fangst» av artikler med et kritisk blikk, ser vi styrker, men også svakheter ved de artiklene vi har fått inn.

  1. Det er en overvekt av artikler om etikk og metode, og om pleie og behandling av somatiske pasienter. Til gjengjeld er det relativt spinkelt med artikler fra psykisk helse, rus og forebygging.
  2. Det er en overvekt av artikler som baserer seg på kvalitative undersøkelser eller undersøkelser som kombinerer metoder, fremfor kvantitative undersøkelser. Sykepleiere undersøker gjerne pasienters helse og velvære i et helhetlig perspektiv. Det er kunnskap som ikke så lett lar seg måle, med objektive funn som kan settes opp i tabeller med tall. Statusen til sykepleie som vitenskap lider likevel under mangelen på kvantitative pang-resultater.
  3. Det er en viss tendens til at artikler har konklusjoner som få vil bli overrasket over, eller som bekrefter forhold som kan synes selvsagt. Det betyr ikke at disse artiklene ikke er nyttige. Artikler av typen «Operasjonssykepleiere dekker opp instrumentbordet ulikt» kan for utenforstående se ut som en selvfølge, men observasjonene til forfatteren kan bane vei for nye rutiner. Det kan igjen føre til færre feil og større effektivitet.
  4. Relativt mange artikler handler om informasjon, rettet enten mot pasienten eller helsepersonell seg imellom. Sykepleiere har åpenbart fått opp øynene for hvor viktig informasjon er for god samhandling.
  5. Sykepleien har det siste året publisert en rekke gode, systemkritiske artikler fra sykepleiere med en kvass penn, men de er ikke i flertall. Artikler som «Ansvarsforholdet er uklart når pasienten skrives ut» er ikke overraskende for alle som står midt oppe i dette, men kan være viktige å ha når sykepleiere skal diskutere med andre samfunnsgrupper og politikere. Den beskriver hva som kan gå galt, og også hva som bør bli bedre. Sykepleien skulle gjerne mottatt flere slike artikler av denne typen, for de bidrar til å bevege helsetjenesten i riktig retning.
  6. Artikler som tar sikte på å løfte opp faget ved å forstå pasientene bedre, er også gull! De kan bidra til å utvikle nye og mer effektive rutiner, og de kan gi pasienter et bedre liv. Et eksempel er artikkelen «Hvorfor vegrer pasienter med type 2-diabetes seg mot insulinbehandling?». Den forsøker å finne svar som åpenbart vil være viktig for en relativt stor pasientgruppe.
  7. «Slik gjør du»-artikler er en yndet genre blant fagartikler. De kan av og til oppleves som ganske «basic» og lite revolusjonerende. Men man skal aldri undervurdere betydningen de har i sykepleiernes praktiske hverdag. Det enkle er av og til det beste!

Sykepleierforbundet har nylig vedtatt å jobbe for økt satsing på sykepleieforskning. De bidrar selv med attraktive stipender til forskere, men håpet er nok at helsemyndighetene selv ser hvor viktig det er med sykepleieforskning som kan bidra til å øke kvaliteten på helsetjenesten.

Sykepleiere er en nøkkelfaktor i fremtidens helsetjeneste

Alt tyder på at ressursene i fremtidens helsetjeneste vil bli knappe. Å undersøke og kartlegge hvordan god og effektiv sykepleie kan bidra til å møte den økende etterspørselen etter helsetjenester kan fort bli et columbi egg.

Mens den medisinske vitenskapen har en tendens til å gjøre venteværelsene stadig fullere, kan sykepleiere vise seg å bli en nøkkelfaktor når det gjelder logistikk, organisering og pasientsikkerhet. Det betinger at sykepleiere fortsetter å drive god forskning og fagutvikling – og at resultatene publiseres slik at alle får dem med seg.