fbpx – Kjære medstudenter: Vi ser dere Hopp til hovedinnhold

NSFs studentleder: – Kjære medstudenter: Vi ser dere

Studenter i praksis.
MANGE SPØRSMÅL: Sykepleierstudenter i praksis er bekymret for rettighetene sine under koronapandemien. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt. Bildet er tatt før koronapandemien.

– Vi trenger at sykepleierstudentene kommer seg gjennom studiet. Slik situasjonen er nå, vil ikke dette gå, skriver Edel Marlèn Taraldsen.

Vi i NSF Student har de siste ukene og gjennom hele sommeren fått henvendelser fra alle landets kanter om sykepleierstudenter som er bekymret. Bekymret for sin økonomiske situasjon, bekymret for sin arbeidssituasjon, bekymret for sin studiesituasjon. Disse henvendelsene har variert noe i innhold og omfang, men i grove trekk dreier det seg om det samme: sykepleierstudenters rettigheter under praksisstudiet.

Søke permisjon uten lønn?

Flere studenter har vært bekymret for om de må søke permisjon uten lønn fordi praksisstedet ikke har tillatt studentene å ha andre arbeidsforhold underveis. Andre har vært bekymret for om de ikke får fullføre praksis, og dermed får utsatt studieprogresjon som følge av sykefravær grunnet covid-19-reguleringer. Det er potensielt en reell fare for at sykepleierstudenter ikke vil varsle ved symptomer, og ikke vil teste seg, når konsekvensen er at de må i karantene, og dermed stryker i praksis.

Risiko for kryssmitte

Som studentleder i Norsk Sykepleierforbund skjønner jeg problemstillingen når det gjelder kryssmitten som er en risiko med to arbeidsforhold. Jeg skjønner også at det er vanskelig å lage egne retningslinjer og bestemmelser lokalt når det er så store forskjeller som det er rundt omkring i landet. Vi er alle i en sårbar situasjon, hvor vi ikke vet hva som vil være mest riktig å gjøre.

Sykepleierstudentene var raske med å stille seg disponible da koronapandemien inntraff, og nå skal de straffes.

 

Myndighetene må se konsekvensene

Det som derimot er vanskelig å forstå, er hvorfor ikke myndighetene kan komme på banen med nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal løses. I tillegg er det vanskelig å forstå hvordan myndighetene bidrar med økonomisk støtte, i form av stipend, til de som er berørt av nettopp disse problemstillingene. Det er også vanskelig å forstå hvordan myndighetene kan la være å se konsekvensene av dette. La meg gjøre det klart: Dersom sykepleierstudentene mister sin mulighet til å jobbe ved siden av studiet, mister de også sin biinntekt, noe som medfører at de enten må ta permisjon fra jobb for å kunne konsentrere seg om studiet, eller at de må avslutte studiet på ubestemt tid for å kunne forsørge seg selv, og eventuelt familie.

Konsekvenser dersom en må ta permisjon fra jobb for å kunne konsentrere seg om studiet:

  • Uheldig for helsevesenet, som mister enorme ressurser og god arbeidskraft
  • Disse har også viktig kompetanse og er billig arbeidskraft for helsevesenet
  • Det blir dyrt å finne vikarer som kan ta over for disse tapte arbeidsforholdene, både for dem som får en ekstra belastning før nye ansettelser er på plass. Innleie av eventuelt vikarer fra ulike vikarbyråer og andre land er dyrt

Konsekvenser dersom en må avslutte studiet på ubestemt tid for å kunne forsørge seg selv, og eventuelt familien:

  • Et kortsiktig problem: Vi får ikke utdannet sykepleiere med kritisk kompetanse fort nok, slik at helsevesenets kapasitet som vi har i dag sprenges ytterligere.
  • Et langsiktig problem: Vi får ikke utdannet nok sykepleiere med tanke på den allerede kroniske sykepleiermangelen vi står overfor. Vi får heller ikke møtt samfunnets behov for sykepleiere og sykepleiernes kompetanse.

Sykepleierstudentene var raske med å stille seg disponible da koronapandemien inntraff, og nå skal de straffes. Samfunnet trenger sykepleiere, og vi trenger at sykepleierstudentene kommer seg gjennom studiet. Slik situasjonen er nå vil ikke dette gå.

Kjære medstudenter:
Vi ser dere
Vi lytter til dere
Vi jobber for, og med dere.