fbpx Vi må styrke hverandre for å gjøre NSF mer tydelig i fremtiden Hopp til hovedinnhold

Vi må styrke hverandre for å gjøre NSF mer tydelig i fremtiden

Bildet viser Line Orlund
Line Orlund (Foto: Eivor Hofstad)

Line Orlund ønsker å bli den nye forbundslederen i NSF. Hun er spesielt opptatt av fylkeskontorene og de tillitsvalgte, prioritering av spesialutdanning samt kommunikasjon og samarbeid.

Hvorfor velge meg?

Neste uke skal landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund velge ny forbundsleder. Seks kandidater stiller til valg. Sykepleien ba kandidatene forklare våre lesere:

  • Hvorfor bør du bli den nye forbundslederen?
  • Hvilken landsmøtesak brenner du mest for?
  • I hvilken retning ønsker du å ta NSF i kommende landsmøteperiode?

Tusen takk til Sykepleien for at jeg får denne anledningen til å presentere meg litt nærmere for medlemmene i organisasjonen og kan begrunne hvorfor jeg mener at jeg er den beste til å lede NSF i årene som kommer.

Jeg er 50 år og fylkesleder i NSF Oslo. Jeg har vokst opp i en familie der min mor var sykepleier og etter hvert ble spesialsykepleier. Derfor har vi diskutert helsepolitikk og sykepleie rundt kjøkkenbordet så lenge jeg kan huske, noe som har gitt meg et godt fundament for å stille som kandidat som forbundsleder.

Disse diskusjonene har påvirket både mitt samfunnsengasjement og min tro på at vi må jobbe for et helsevesen som sikrer at alle får den hjelpen de trenger – når de trenger den. Samtidig har disse diskusjonene gjennom mange år gitt meg innblikk i styrker og svakheter ved helsevesenet.

Engasjert i studentpolitikken

Jeg valgte i utgangspunktet å gjøre noe helt annet enn å bli sykepleier. Jeg studerte varehandel med økonomi og ledelse. Det at jeg har med meg økonomiperspektivet, gjør at jeg er langt bedre rustet til å diskutere fag og sykepleie nettopp med dem som tenker mest på økonomi.

Men det ligger jo i kortene at jeg etter hvert ble sykepleier. Jeg begynte på deltidsutdanning i sykepleie i 1994. Det å ha en god utdanning er en forutsetning for å bli en god sykepleier. Jeg var heldig og gikk i en klasse med dyktige lærere og en herlig gruppe medstudenter.

Jeg hadde undervisningsformer som stimulerte, og jeg hadde lærerike praksisperioder der jeg ble godt ivaretatt som student. Sånn var det ikke for alle, og det var grunnen til at jeg i studietiden engasjerte meg i studentpolitikken, først på lokalt nivå og etter hvert som frikjøpt leder for alle helse- og sosialfagstudentene i Norge.

Jeg var med på å lage den rammeplanen som vi nå er i ferd med å fase ut. Vi står foran nye store endringer i sykepleierutdanningen, og jeg gleder meg til å følge studentene som nå begynner på sitt studium med nye programplaner.

Også praksisdelen av sykepleierutdanningen er viktig. Mange studenter opplever praksisperioder som ikke fungerer. For et par år siden gjorde Norsk Sykepleierforbund en kartlegging av rammevilkårene for praksisveiledere. Det var nedslående å lese resultatene: liten tid, manglende opplæring og lite tilrettelegging for å ha studenter.

At NSF følger opp denne undersøkelsen og bidrar til at vi får bedre rammevilkår for veiledere, vil alle tjene på.

Vi må utnytte hverandres sterke sider

Da jeg var ferdig utdannet sykepleier i 1999, begynte jeg å arbeide i kommunehelsetjenesten. God kjennskap til sektoren har kommet godt med når jeg som fylkesleder i NSF Oslo er nestleder i forhandlingsutvalget til Unio Oslo. Jeg har mange års erfaring med lønnsforhandlinger, og det er en kompetanse som kommer godt med dersom jeg blir valgt som forbundsleder.

Les mer : Her kan du lese intervjuet med Line Orlund i Sykepleien.

Selv om vi jobber i ulike sektorer, deler vi de mange positive sidene ved å jobbe i helsevesenet. Men det er også noen problemstillinger som er felles over hele landet: for lav bemanning, for få sykepleiere, problemer med rekruttering, for lite oppmerksomhet om kompetanseutvikling, heltidsproblematikk og bekymring for pasientsikkerhet.

Jeg er veldig takknemlig for den innsikten jeg har fått om sykehusene gjennom mange flotte tillitsvalgte og gode samtaler om sektoren. Som fylkesleder i Oslo har jeg mange flere medlemmer i sykehusene enn jeg har i kommunen. Det betyr også at jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i de problemstillingene som er viktige for medlemmene våre.

Å lede en organisasjon som NSF er ingen «énkvinnesjobb». Jeg er opptatt av at vi skal være et team som skal lede NSF, og vi må utnytte hverandres sterke sider slik at vi sammen kan sikre at NSF blir en enda tydeligere premissleverandør i fremtiden.

Vi må fortsette å jobbe for å synliggjøre sykepleiernes bidrag i det arbeidet som gjøres ved landets sykehus, kommuner og ulike private virksomheter. Gode systemer for pleiekategorisering må på plass, og vi må ikke gi opp kampen for å lede vårt eget fag.

God på å bygge nettverk

Jeg er en person som ser hvor jeg må jobbe for å skaffe meg den innsikten jeg trenger, og for å kunne representere også de områdene jeg ikke har førstehånds kunnskap om. Jeg kommer lett i kontakt med mennesker og er god på å bygge nettverk. Jeg er ikke redd for å spørre om hjelp når jeg trenger det.

I NSF er det utrolig viktig at vi har en ledelse som kan være god på kommunikasjon med omverdenen. En av mine store styrker er å få frem de sakene vi er opptatt av, i mediene. Jeg er god i debatter, og en av grunnene er nok at jeg elsker nettopp de situasjonene der replikkene sitter løst og det er litt høy temperatur.

Det ligger mye trening bak det å være avslappet i møte med mediene, i debatter eller i en foredragssituasjon foran noen få eller mange hundre mennesker. Men det er en veldig god følelse når man ser at man når frem med budskapet sitt.

Jeg håper jeg vil få anledning til å gjøre NSF og våre meninger enda bedre kjent for alle dere som er medlemmer, den norske befolkningen, politikere og beslutningstakere. Jeg er stolt av at vi er en profesjonsorganisasjon. Vår oppmerksomhet på fag er det ingen andre organisasjoner som er i nærheten av å ha.

Bedre samarbeid mellom faggruppene og resten av NSF

Faggruppene våre er viktige når det gjelder fagutvikling og spissing av sykepleiefaget. I NSF har vi 35 faggrupper. Jeg er med i flere av dem og har også vært med på å starte opp en ny gruppe. Faggruppene har i flere år hatt en prosess der de har sett på hvordan de best skal utnytte sine ressurser.

Den prosessen, og resultatene av den, er altfor lite kjent ute i fylkene. Jeg er også usikker på om faggruppene har god nok oversikt over det som foregår om fag blant tillitsvalgte og i fylkene.

På årets landsmøte skal vi vurdere om vi skal nedsette et prosjekt som skal jobbe med samhandling og bedre samarbeid mellom de ulike delene i NSF. For meg er det viktig at vi ikke går inn i prosjektet med forutbestemte meninger om hvordan vi skal samarbeide fremover.

Jeg er sikker på at et tett samarbeid vil gi oss gode løsninger – vi er nemlig helt enige om at vi ønsker å styrke det faglige fokuset i NSF.

Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten å nevne at vi har altfor få spesialutdannede sykepleiere. Jeg mener at fremtidens spesialutdanninger helt naturlig må inn i den vedtatte gradsstrukturen vi har i Norge, nemlig bachelor, master og PhD. Vi trenger at flere forsker på sykepleie og går videre inn i et PhD-løp.

I 2012 tok jeg en masterutdanning i «Styring og ledelse». Jeg tok utdannelsen i kombinasjon med full jobb, og jeg innrømmer at det er noe av det mest krevende jeg har gjort. Samtidig ser jeg at en masterutdanning åpner noen dører som ellers ville være lukket.

Kunnskapen om å videreutvikle seg og innhente kompetanse vil jeg alltid være takknemlig for at jeg lærte. I min masteroppgave skrev jeg om implementering av en modell for oppstartsamtaler. Implementering og kunnskap om hvordan endring påvirker, er nyttig å ha med seg også i NSF når vi nå står overfor store endringer både internt og eksternt.

Til slutt vil jeg si det jeg har sagt fra dag én i NSF, nemlig at jeg er opptatt av prioritering. Bedre rammebetingelser for fylkeskontorene er helt avgjørende for at de skal kunne gi god oppfølging av medlemmene og de tillitsvalgte. Samarbeid mellom fylkene og forbundsledelsen kan også bli langt bedre enn det er i dag.

Skulle jeg bli valgt som forbundsleder, lover jeg at jeg skal bygge allianser, etablere samarbeid og jobbe sammen med mange andre tillitsvalgte i organisasjonen for å sikre at vi også i fremtiden blir en organisasjon som står støtt på våre tre ben, nemlig det fagpolitiske, det interessepolitiske og det samfunnspolitiske.

…………

Dette er lederkandidatene: Lill Sverresdatter Larsen, Solveig Kopperstad Bratseth, Gjertrud Helene Krokaa, Line Orlund, Liv Heidi Brattås Remo, Eli Gunhild By.

Denne uken vil de presentere seg på sykepleien.no, én hver dag.

Rekordmange vil lede NSF

DE VIL TIL TOPPS: Øverst fra venstre: Gjertrud Krokaa, Eli Gunhild By og Liv Heidi Brattås Remo. Nederst: Lill Sverresdatter Larsen, Line Orlund og Solveig Bratseth. Foto: Eivor Hofstad, Ingvald Bergsagel, Yngve Olsen, Marit Fonn og privat.
DE VIL TIL TOPPS: Øverst fra venstre: Gjertrud Krokaa, Eli Gunhild By og Liv Heidi Brattås Remo. Nederst: Lill Sverresdatter Larsen, Line Orlund og Solveig Bratseth. Foto: Eivor Hofstad, Ingvald Bergsagel, Yngve Olsen, Marit Fonn og privat. Collage: Monica Hilsen

Seks sykepleiere har lyst til å lede Sykepleierforbundet de neste fire årene.

Her er lederkandidatene:

Vil bli nestledere

I tillegg er disse kandidater både som nestleder og 2. nestleder:

  • Torbjørn Solberg (er nå medlem av forbundsstyret)
  • Kai Øivind Brenden (er nå medlem av forbundsstyret)
  • Silje Naustvik (er nå medlem av forbundsstyret)
  • Lillian Elise Esborg Bergane (fylkesleder i Telemark)

Noen stiller til flere verv

Valgene skal foregå på NSFs landsmøte, som arrangeres 4. til 8. november på Gardermoen. 

– Hva syns du om det at så mange vil lede NSF?

– Jeg er veldig fornøyd med det store engasjementet til alle vervene. Mange har jobbet for å finne gode kandidater, sier Irene Kronkvist, som leder nominasjonskomiteen.

Forrige rekord i antall lederkandidater var på NSFs landsmøte i 2007.

Da var det fire som kjempet om tronen: Anne Marie Gran Brun, Tone Elin Mekki, Unni Hembre og Lisbeth Normann. Sistnevnte gikk av med seieren.

(Saken fortsetter under bildet.)

Faksimile forside Sykepleien15/2007
KAMP: Fire ville bli NSF-leder i 2007. Foto: Marit Fonn

I år – 12 år senere – er de altså seks som vil til topps. Men det er mange verv å fylle: Fristen for å melde seg som kandidat til de 45 vervene gikk ut ved midnatt 4. september. Det endte med 75 kandidater totalt.

– Dessuten stiller noen til flere verv, sier Kronkvist.

Hun er glad for at alle har sagt seg villig innen fristen gikk ut.

Her er listen over alle kandidatene.

Skal intervjue alle lederkandidatene

– Nå begynner et stort arbeid for dere?

– Ja, vi skal intervjue alle som er kandidater til alle lederverv, sier Kronkvist.

Det vil skje i september og oktober.

– Når offentliggjør dere hvem dere vil anbefale?

– Vedtektene sier at nominasjonskomiteens innstilling skal foreligge ved landsmøtets åpning. Men vi har tradisjon for å legge den frem noe i forkant. Det håper jeg vi får til denne gangen også, sier Kronkvist.

Én vil bli etikkrådsleder

Til vervet som leder for Rådet for sykepleieetikk er det denne gangen én kandidat – Mildrid H. Søndbø.

Hun er sykepleier på medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold og har blant annet vært hovedverneombud i åtte år.

Konkurransen om å være medlem i etikkrådet, som har åtte faste plasser, er desto større:

– Her er det er 18 som stiller til valg, påpeker Irene Kronkvist.

To vil lede kontrollen, to vil lede nomineringen

To vil lede kontrollutvalget: Sittende leder Tord Kjesbu vil fortsette. Johnny-Reiner Jensen, foretakstillitsvalgt ved Nordlandssykehuset, utfordrer.

Irene Kronkvist stiller selv ikke til gjenvalg som leder av nominasjonskomiteen. Men to er klare til å ta over: Rita Standal, som nå er nestleder i nominasjonskomiteen, og Anita Hellevik Magerholm, sykepleier ved tildelingskontoret i Ålesund.

Kronkvist viser til at det er fylkeslederne som innstiller til verv som leder og medlemmer i nominasjonskomiteen.

Dette skal vektlegges

Når nominasjonskomiteen skal innstille kandidater til forbundsstyret – inkludert lederne – er det blant annet dette den skal vektlegge, ifølge NSFs valgreglement:

  • Erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF.
  • Yrkespraksis og utdanning.
  • Kandidatens organisasjonspolitiske målsettinger.
  • Personlige kvalifikasjoner.

Det skal deretter også tas hensyn til:

  • Geografisk fordeling.
  • Representasjon fra ulike fagområder.
  • Etnisk minoritetsbakgrunn.
  • Kontinuitet/nyrekruttering.

Etterspør faglig bakgrunn – og økonomisk kompetanse

Ved innstilling til verv i Rådet for sykepleieetikk er det faglig bakgrunn som teller, særlig erfaring fra arbeid med sykepleieetiske spørsmål.

Hos dem som skal ha verv i kontrollutvalget, vektlegges økonomisk kompetanse, men også erfaring fra organisatorisk arbeid i NSF. Det siste vektlegges også for nominasjonskomiteens kandidater.