fbpx Er NSF Viken det rette for fremtiden? Hopp til hovedinnhold

Er NSF Viken det rette for fremtiden?

BØR UTSETTES: Protestene mot Viken har bygd seg opp over lang tid og vil neppe gå over, skriver forfatterne. Foto: 

Snart samles valgte representanter for landets sykepleiere på NSFs landsmøte. De skal velge ny ledelse og bestemme hvordan forbundet skal være organisert. Er det lurt å etablere NSF Viken allerede i 2020? spør Linda Lavik og Karen Brasetvik. 

Som ledere for over 12 000 medlemmer – mer enn ti prosent av NSFs medlemmer – og med lang fartstid som tidligere hovedtillitsvalgte, rådgivere på fylkeskontorer og som fylkesledere i Buskerud og Østfold synes vi ikke NSF Viken er rett medisin for å møte fremtidens utfordringer.

Også landsmøtedelegasjonene fra Buskerud og Østfold mener at forbundsstyrets forslag om å følge de nye fylkesgrensene og etablere NSF Viken for Akershus, Buskerud og Østfold ikke er veien å gå.

Mange har protestert

Takket være et knappest mulig flertall har Stortinget vedtatt å endre fylkesgrensene. Fra 1. januar 2020 går landet fra 19 til elleve fylker. Mange har protestert mot denne formen for tvangsekteskap.

Det ble godt synlig i årets kommune- og fylkestingsvalg. Valgets vinnere ble partier som sa nei til tvangssammenslåinger. Våre nyvalgte politikere i Viken har erklært at de vil jobbe for å oppløse det nye storfylket med 1,2 millioner innbyggere.

Det nye storfylket beskrives som en merkelig konstruksjon.

« Viken er vanskelig å elske », skrev Aftenposten på lederplass 3. oktober i år. Det nye storfylket beskrives som en merkelig konstruksjon. Hele regionreformen omtales som kompromisset ingen har grunn til å være fornøyd med.

Protestene mot Viken har bygd seg opp over lang tid og vil neppe gå over. Med et regjeringsskifte i 2021 vil avviklingen av Viken starte. Da vil det være uklokt om NSF velger å avvikle dagens tre fylkeskontorer for å etablere NSF Viken.

I verste fall risikerer NSF å være opptatt med interne prosesser i 2020. Da vil andre organisasjoner komme sterkere på banen og kapre både medlemmer og forhandlinger.

Jakten på den gode modell

I 2017 startet NSF en organisasjonsutviklingsprosess ( OU-prosess ) for å vurdere hvordan vi best kunne organisere oss for å møte fremtidens utfordringer. Forskningsinstituttet Fafo fikk i oppdrag å høre medlemmer og tillitsvalgte over hele landet om hva de mente om NSF.

Tilbakemeldingene var overveldende positive; de fleste var godt eller svært fornøyd med NSF, men ønsket et sterkere samfunnspolitisk engasjement. Har så medlemmer og tillitsvalgtes hyllest til NSF i Fafo-rapporten «kokt bort i kålen»?

Den perfekte modell finnes ikke.

Både ansatte og politisk valgte har vært involvert for å finne ulike alternativer til hvordan NSF best kan organisere seg. Den perfekte modell finnes ikke. Med unntak av forslaget om å bevare dagens modell med 19 lokale enheter betyr de andre modellene en sterk sentralisering.

Mens helsetjenesten er opptatt av å desentralisere og gi kommunene ansvar for stadig flere helsetjenester, vil forbundsstyret sentralisere. Det uroer både medlemmer og tillitsvalgte.

Likt eller likeverdig?

Norge er et langstrakt og mangfoldig land. NSF Finnmark med 1700 medlemmer har andre utfordringer enn NSF Oslo med 17 000 medlemmer. Medlemmer og tillitsvalgte skal få best mulig hjelp og støtte fra NSF når de trenger det.

Det er likevel forskjell på å kunne ta trikken til fylkeskontoret og måtte ta fly. Geografi, medlemstetthet og økonomi gjør at det aldri kan bli likt. Derfor må vi tilstrebe størst mulig likeverdige tjenester. Det er utfordrende i dag, og det vil bli enda mer utfordrende hvis Troms og Finnmark, som har protestert mer heftig enn sindige søringer, blir slått sammen.

Det blir dyrt å gå fra 19 til elleve fylkeskontorer.

Det medlemmer og tillitsvalgte trenger, er en sterk organisasjon som også har oppegående fylkeskontorer med nærhet til og kunnskap om lokale utfordringer og muligheter. Dagens organisering er ikke perfekt. Det er heller ikke noen av de foreslåtte modellene.

Fordelen med å bevare dagens ordning med 19 fylkeskontorer er at vi kjenner dens styrker og svakheter. Fafo-rapporten viser at NSFs viktigste oppdragsgivere, medlemmer og tillitsvalgte, er godt fornøyd med dagens NSF.

Selv om forbundsstyret ikke har lagt frem hva den foreslåtte omorganiseringen koster, vet vi at det blir dyrt å gå fra 19 til elleve fylkeskontorer. Det gjelder både økonomisk og i tap av kompetanse.

Det blir dobbelt så dyrt dersom et nytt stortingsflertall endrer fylkesgrensene igjen. Da krever NSFs vedtekter en ny omorganisering. Vikens politikere har bestemt at byggingen av det nye fylkeshuset i Sandvika skal settes på vent til etter stortingsvalget i 2021.

NSF må ikke forhaste seg

Vi mener at den mest fornuftige bruken av NSFs ressurser, som også er medlemmenes penger, vil være å utsette en stor omorganisering til det nye Stortinget har bestemt hvordan det nye norgeskartet skal se ut. For noen fylkeskontorer passer fylkesmodellen. Fylkeskontorer som selv ønsker å slå seg sammen, skal selvsagt gis muligheter til det. Allerede i dagens vedtekter er det mulig å søke forbundsstyret om det.

Vårt råd til NSFs landsmøtedelegater er å lytte til både Vikens politikere og NSF Buskerud og Østfolds delegasjoner. NSF må ikke forhaste seg ved å gjennomføre en organisasjonsendring før vi vet resultatet av stortingsvalget i 2021.

Les også:

Hvordan kan du påvirke ledervalget i NSF?

Landsmøte 2015
DELEGATENE BESTEMMER: I november skal 181 delegater fra 19 fylker velge hvem som skal lede NSF de neste fire år. Vil du påvirke valget, finner du listen over delegater lenger ned i saken. Bildet er fra forrige landsmøte i 2015. Foto: Marit Fonn

På landsmøtet i november skal lederen av sykepleierforbundet velges for fire år. Men hvem får egentlig stemme og hvordan kan du påvirke hvem som vinner valget?

Foreløpig har Lill Sverresdatter Larsen , Solveig Kopperstad Bratseth og Line Orlund  sagt at de ønsker å lede Norsk Sykepleierforbund (NSF) de neste fire årene. Fristen for å melde sitt kandidatur som forbundsleder er 4. september.

Selve valget skal skje på landsmøtet til NSF som går av stabelen i uke 45, fra 4. til 8. november.

– Hvordan gjøres valget?

– Er jeg stemmeberettiget? Får vi stemmeseddel i posten? Hvordan gjøres valget av forbundsleder, spurte NSF-medlem Lisbeth Storvik på Sykepleiens facebookside nylig, og la til da hun skrev til oss på e-post:

– Det viktigste valget for sykepleiere er i november, det er ikke kommunevalget i september. Forbundslederen må være villig til å gå i krigen for oss!

Hun er neppe alene om å lure på hvordan valget av forbundsleder gjøres, så her kommer en liten guide til hvordan det hele foregår:

Delegatene stemmer

Norsk Sykepleierforbund har landsmøte hvert fjerde år, hvor landsmøtedelegater fra hele landet skal stake ut kursen for de neste fire årene. De er valgt fra hvert fylke etter hvor mange medlemmer fylket har, og de bestemmer både hva organisasjonen skal jobbe med fremover, og hvem som skal lede den.

Det er altså kun de som er landsmøtedelegater som kan stemme på forbundsleder, to nestledere, forbundsstyremedlemmer og alt annet som skal bestemmes på årets landsmøte.

Delegatene skal velges på fylkesmøte i april det året det er landsmøte, og årets delegater er derfor allerede valgt.  

Formelen

I vedtektene står det at antallet delegater fra fylkene til enhver tid skal være tilnærmet 160. I tillegg har hvert fylke en studentdelegat.

Ingen fylker skal ha mindre enn fem eller mer enn 20 delegater, pluss studentdelegat.

For å finne antallet delegater for et fylke, tar man antallet medlemmer i fylket per 1. januar det året landsmøtet skal være, og deler på totalt antall medlemmer, fratrukket studentmedlemmer og medlemmer bosatt i utlandet. Deretter multipliserer man med 160.

Alt under 0,5 avrundes nedover og alt over 0,5 avrundes oppover.

181 stemmeberettigede i år

På grunn av avrundinger blir det i år 162 delegater, pluss 19 studentdelegater. Det vil si at det er 181 delegater med stemmerett på årets landsmøte.

Totalt vil det i år være 265 deltakere om man tar med dem med uttale- og forslagsrett også.

Delegasjonene bestemmer

– Kan delegatene bindes til å stemme på en spesiell måte av sine medlemmer eller fylkesmøtet på forhånd, eller står hver delegat fritt til å bestemme seg der og da på landsmøtet, for eksempel for hvilken lederkandidat de vil stemme på?

Vi spør Rune Baklien, prosjektleder for NSFs landsmøte.

– Dette er ikke vedtektsfestet, men opp til den enkelte delegasjon fra hvert fylke, sier han.

Mulig å kontakte delegatene

Sykepleien spurte alle fylkeslederne i NSF hvordan de velger å gjøre det, og har fått svar fra ti. Ingen av dem har delegater som stiller med bundet mandat.

Det skulle tilsi at dersom du som enkeltmedlem vil forsøke å påvirke delegatene fra ditt fylke, kan du kontakte dem direkte. Her er navnene på alle delegatene som er registrert per 20. august. For å få med alle endringer fremover, kan du gå inn via den faste artikkelsiden til NSF om landsmøtet.

Dette svarer fylkeslederne:

Rogaland:

– I Rogaland har vi ikke tradisjon for «å binde» delegatene opp til å bestemme på en bestemt måte, men vi er opptatt av at man deler åpent sin stemmegivning med delegasjonen slik at avstemmingen er transparent. Dette handler også om at for eksempel delegasjonsinnleggene skal være omforent og stå for det delegasjonen er enig om i saken, skriver fylkesleder Nina Horpestad.

Troms:

– I Troms står delegatene fritt. Men vi bruker mye tid på diskusjoner for å se flere sider av sakene, skriver fylkesleder Hanne Marit Bergland.

Nordland:

– Vi binder ikke opp delegatene på noen måte. De er fritt stillet til å stemme som de vil, men vi samsnakkes selvfølgelig og blir som regel enige om en strategi på forhånd, skriver fylkesleder Gjertrud Helene Krokaa.

Oslo:

– NSF Oslo vil selvfølgelig ikke binde opp delegatene. De er valgt på tillit og skal gjøre seg opp en selvstendig mening ut fra det de får av informasjon både før og under landsmøtet, sier fylkesleder Line Orlund.

Hordaland:

– Ingen delegater reiser til landsmøtet i NSF med bundet mandat, så vidt meg bekjent. Alle stemmer i henhold til egen overbevisning, sier fylkesleder Mette Mikkelsen over telefon.

Hun forteller også at de i forkant av landsmøtet har fire-fem delegasjonsmøter hvor de blant annet snakker om hva delegasjonsjobben innebærer, fordeler saker og øver seg på å legge fram synspunkter fra talerstolen.

Også delegatene fra  Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Nord-Trøndelag bestemmer selv hva de vil stemme.

Sannsynligvis gjelder det samme for resten av fylkene også, selv om Sykepleien ikke har lyktes å få svar.