Kjønnsdebatten i 2018 hører hjemme i 1918

Bilde av en mann og en kvinne i profil.
FOKUS PÅ KJØNN OG IKKE PERSON: Vi kan ikke «bare» bli sykepleiere selv om mange av oss sannsynligvis ville ha gjort en god jobb og vært lykkelige som det, skriver artikkelforfatteren.

I år har den gamle kjønnsdebatten dukket opp på nytt: Er det forskjeller på mann og kvinne, og påvirker disse forskjellene våre valg? spør forfatteren Eirik Husby Sæther og viser til sykepleieryrket.

2018 ble det året der vi diskuterte om mennesket er mer kropp og kjønn enn personlige egenskaper.

Debatten er et langt skritt tilbake. Vi velger ikke våre yrker på grunn av biologi, men gjennom råd, samtaler og trender i samfunnet. Forventninger former oss, ikke kjønnsorganet. Gjennom tiden har kjønnsorganet vært det viktigste premisset for sosiale forventninger, derav forvekslingen.

I et moderne samfunn kan vi ikke dele verden inn i to og si at menn er sånn og kvinner slik. Det er like store forskjeller mellom menn som det er mellom menn og kvinner. Det finnes ingen «standard». Forsøker vi å plukke ut personlige egenskaper knyttet til kjønnene, vil vi finne egenskapene på begge sider av skillet.

Det eneste eksempelet som gir «kjønnsforkjemperne» en slags legitimitet, er sykepleier-ingeniør-premisset.

Sykepleieryrket – et maskulint yrke

Sykepleierne trekkes frem som selve beviset på at biologiske forskjeller gjør at vi velger forskjellig. Det er ganske historieløst, for sykepleieryrket har lenge blitt regnet som et av få yrker som passer for kvinner. I realiteten er sykepleierjobben et «maskulint» yrke som krever at du tåler store påkjenninger, både fysisk og psykisk. Hvis vi menn ikke kan være sykepleiere på grunn av biologi, da er det vi som er det svake kjønn.

Da jeg gikk ut av videregående for 15 år siden var det en gutt på skolen som ville bli sykepleier. Han måtte selvfølgelig understreke at han ville bli sykepleier for å få jobb i luftambulansen. Det handlet om en sosial forventning, ikke testosteronnivået. Han kunne ikke «bare» bli sykepleier. Han måtte i tillegg forklare valget.

Problemet med den nye trenden – der vi igjen fokuserer på kjønn og ikke person – er at menn får færre valg i det sosiale liv. Vi kan ikke «bare» bli sykepleiere selv om mange av oss sannsynligvis ville ha gjort en god jobb og vært lykkelige som det. Kvinner i Norge kan nå bli alt, vi menn lider fortsatt under gamle mønstre.      

Om femti år kan alle velge hva de ønsker å jobbe som, basert på egne egenskaper og indre motivasjon, også vi menn. Om femti år kommer det til å være veldig mange mannlige sykepleiere, nettopp fordi vi ikke er biologi.

Innlegget har tidligere vært publisert i Dagbladet.