Mennesker med psykiske lidelser har også en kropp

Innspill
Medisiner
TRENGER MER KUNNSKAP OM PSYKOFARMAKA: Å ha en psykisk lidelse innvirker på hele personen – ikke bare psyken. Evnen til å ivareta egen helse reduseres på grunn av den psykiske lidelsen samt de bivirkningene som følger av anbefalte medikamenter, skriver kronikkforfatteren.

Mennesker med psykiske lidelser lever mye kortere enn folk flest. Somatisk fagkompetanse blant sykepleiere innen psykisk helsearbeid bør styrkes, skriver Randi Tofthagen.

Over tiår har mennesker med psykiske lidelser levd 15–20 år kortere enn normalbefolkningen i Norge (1). Norske og internasjonale studier viser at 30–50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (2).

I løpet av et år har så mange som 10–30 prosent av den norske voksne befolkningen symptomer som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse. Av disse vil halvparten oppfylle kriteriene for minst to psykiske lidelser (2).

Kroppslige lidelser

Å ha en psykisk lidelse innvirker på hele personen – ikke bare psyken. Evnen til å ivareta egen helse reduseres på grunn av den psykiske lidelsen samt de bivirkningene som følger av anbefalte medikamenter.

Mange som går i behandling i psykiatrien, får for lite oppfølging for sine kroppslige lidelser. Personer med alvorlige psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni har for eksempel vesentlig høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn normalbefolkningen (3).

LES: Slik kan sykepleiere bedre helsen til personer med schizofreni

Nesten 60 prosent av overdødeligheten i psykiatrien kan tilskrives somatiske sykdommer (4). Dette er et paradoks siden det er gode muligheter til å forebygge mange av disse sykdommene. Når en hjemmeboende person med en psykisk lidelse er inaktiv, feil- eller underernært, eller har høyt stressnivå på grunn av utrygghet og opplever å være ensom og isolert – hvem forebygger da en videre negativ utvikling?

Mangler spesialkompetanse på samsykelighet

Deinstitusjonalisering er et politisk mål i Norge og innebærer at brukeren i størst mulig grad skal bo hjemme og behandles av primærhelsetjenesten i sitt lokalsamfunn. Jeg mener at vi mangler en faggruppe med spesialkompetanse på samsykelighet som kan arbeide tett på brukeren i hverdagen.

I en rapport fra Sintef (5) fremkommer det at sykepleiere har behov for mer kunnskap om psykofarmaka og fysiske lidelser innen psykisk helsevern. Rapporten sier videre at sykepleiere har for lite spesialkunnskap om samsykelighet i lys av psykisk uhelse. 

Ole hører stemmer, som forteller ham at etterretningen er ute etter ham. Det er spesielt utrygt å gå på butikken og handle mat fordi Ole vet at de forgifter maten han skal kjøpe.
 
Miljøpersonalet motiverer ham til å gå på butikken ved å tilby ham følge. En dag sier Ole at han ikke vil gå på butikken fordi han har vondt i leggen. I rapporten står det at Ole somatiserer og hevder at han har vondt i leggen for å unngå å være med og handle.
 
På kvelden blir Ole lagt inn på medisinsk avdeling med blodpropp i leggen.
 

Masterutdanning i psykisk helse og rus

Det er i dag kun sykepleiere som faggruppe, med sin erfaring med psykisk helsearbeid, som har den relevante somatiske fagkunnskapen. Men også sykepleiere har behov for mer spesialkunnskap om samsykelighet og medikamentbruk.

LES: Sykepleieres kunnskap om psykofarmaka

LES: – Vi må informere om bivirkninger i psykiatrien

Praksis i psykisk helsearbeid kalles miljøterapi og innebærer at ulike faggrupper samarbeider om å hjelpe brukeren i hverdagen. En miljøterapeut kan for eksempel være en sykepleier, filosof, vernepleier, lærer eller sosionom. Betegnelsen «miljøterapeut» mangler en klar avgrensing og sier ikke noe om sykepleierens særegne funksjon inn i et tverrfaglig miljøarbeid.

Landsmøtet i Norsk Sykepleierforbund har vedtatt å arbeide mot at fremtidens spesialsykepleiere skal utdannes på masternivå og ha minimum 30 studiepoeng i sykepleiefaglig fordypning. Sykepleiere innen psykisk helse og rus har ikke i dag en egen masterutdanning, men en tverrfaglig master sammen med sosionomer, lærere og andre faggrupper.

Det bør opprettes en egen master som avgrenses mot den særegne spesialistfunksjon som sykepleiere innen psykisk helse og rus har – på lik linje med tilsvarende mastere i avansert klinisk sykepleie, som for eksempel i intensivsykepleie. Sykepleierens særegne funksjon opphører ikke i et tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper.

Styrke fagkompetansen på samsykelighet

Sykepleiere innen psykisk helsearbeid opplever et stort ansvar for mange områder av pasientbehandling og ‑oppfølging. De utfører et mangfold av arbeidsoppgaver, men mener de trenger mer kunnskap for å imøtekomme brukernes svikt i sin fysiske helse.

Fagkompetansen på samsykelighet må styrkes. Sykepleiere er i daglig kontakt med brukerne og har bred kunnskap om somatisk sykdom fra sin bachelor. Jeg mener at å styrke sykepleiernes fagkunnskap om samsykelighet gjennom en master i avansert klinisk sykepleie relatert til personer med psykisk uhelse kan redusere brukernes overdødelighet.

Jeg oppfordrer til videre debatt om hvordan overdødeligheten til mennesker med psykisk lidelse kan reduseres i Norge.

Referanser

1.         Wahlbeck K, Westman J, Nordentoft M, et al. Outcomes of Nordic mental health systems: life expectancy of patients with mental disorders. Br J Psychiatry. 2011;199:453–8.

2.         Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten 2014. Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Rapport 2014:4. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/folkehelserapporten-2014-pdf.pdf (nedlastet 11.09.2018).

3.         Laursen TM, Wahlbeck K, Hällgren J, et al. Life expectancy and death by diseases of the circulatory system in patients with bipolar disorders or schizophrenia in the Nordic countries. PLos ONE. 2013;8:e67133.

4.         Meld. St. nr. 11 (2015–2016). Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf (nedlastet 11.09.2018).

5.         Melbye L, Ådnanes M, Kasteng F. Sykepleiere i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hva er sykepleieres ansvar og arbeidsoppgaver? Hvilke pasientbehov dekkes? Hva er kompetansebehovet? Trondheim: Sintef; 2017. SINTEF Rapport A28053. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/Content/3282233/seefile (nedlastet 11.09.2018).

Les også: