Kjære pasient: Angrer du på at du ikke bare ble hjemme?

«Hei og velkommen til oss! Jeg ser du kommer inn med akutt innsettende hodepine med VAS 8-9, sterk kvalme og lysskyhet. Jeg kan tilby deg følgende alternativer: Plass på firemannsrom i selskap med tre ganske oppegående, pratsomme damer som har fått en TV inn på rommet, eller dobbeltrom med en forvirret, eldre dame med stor falltendens som vi gjerne vil ha litt hjelp til å se til, da hun glemmer hvor hun er og plutselig får det for seg at hun skal hjem og prøver å klatre over sengehesten.

Disse øreproppene vil kanskje hjelpe deg noe mot den konstante pipingen fra korridoren

Slå av lyset kan jeg ikke, på grunn av naboene dine, men du kan få legge dette håndkleet over hodet. Disse øreproppene vil kanskje også hjelpe deg noe mot den konstante pipingen fra korridoren som skyldes at hver gang en av de andre 27 pasientene vil ha hjelp til noe, så ringer det i hele avdelingen. Hvis du nå angrer på at du ikke bare ble hjemme kan jeg trøste deg med at vaktlegen sa, før callingen hennes begynte å pipe og hun måtte løpe, at hun skulle komme og ordinere noe smertestillende så snart hun hadde tid, uten at jeg kan si noe sikkert om når det blir.»

Florence Nightingales grunntese er at sykepleie er å legge til rette for naturens egne tilfriskningsprosesser. Ofte er det ikke sykdommen som skaper symptomene eller lidelsen vi ser hos pasientene våre, sier hun, men sykepleien.

Hun skriver syrlig i sin «Notes on nursing»:

«Jeg bruker ordet sykepleie i mangel av noe bedre. Det er blitt innsnevret til å ikke bety stort mer enn å gi medisiner og legge grøtomslag. Det burde bety riktig utnyttelse av frisk luft, lys, varme, renslighet, ro og riktig sammensetning av kosthold – alt uten at pasientens livskrefter blir mer belastet enn nødvendig.»

For henne rommer ordet sykepleie hele miljøet den syke er i. Luften i rommet, knirkingen i gulvplankene, trekk og temperatur, forstyrrelser og uventende hendelser, lys og utsikt, muligheten for søvn og hvile – alle disse elementene i miljøet er med på å avgjøre om den sykes livskrefter vil ha gode nok forhold til å overvinne det som truer helsen.

Hvor mye uro, hvor mange lyder og forstyrrelser er det vel ikke i en sykehusavdeling døgnet gjennom?

Og selv om vi kanskje kan kvittere ut hennes krav til inneklima og hygiene, kjennes det ofte som vilkårene vi har å tilby våre syke, slett ikke er fremmende for deres livskrefter. Hvor mange av våre sykehusavdelinger er tilrettelagt for at det faktisk skal være mulig å sove natten igjennom? Hvor mye uro, hvor mange lyder og forstyrrelser er det vel ikke i en sykehusavdeling døgnet gjennom? Og hvor ofte lar vi ikke pasienter vente og vente for plutselig å bli hentet til en undersøkelse de bare delvis er forberedt på hva innebærer?

Saken er at sykehusenes struktur og rutiner er ikke laget for pasientene, de er laget for oss som jobber der. Derfor er første måltid 08.30 og siste 18.30. Derfor går dagene med til å vente på tur og nettene til å høre på piping fra alarmer og medisinsk utstyr. Det er kanskje effektiv drift, men god sykepleie får vi nok ikke Florence med på at det er.