fbpx Foreldreveiledning på helsestasjon gir tryggere foreldre Hopp til hovedinnhold

Foreldreveiledning på helsestasjon gir tryggere foreldre

Bildet viser en smilende gutt som holder sin far i hånden
TILKNYTNING: Samspillet mellom foreldre og barn er av avgjørende betydning for barnets fysiske, psykiske, intellektuelle og psykososiale utvikling. Foto: Everst/Mostphotos

Foreldre som gjennomfører Circle of Security-kurs i regi av helsestasjonen, tilegner seg ny kunnskap, bedrer relasjonen til egne barn og øker forståelse for barnas behov.

Foreldrenes erfaringer fra deltakelse på helsestasjonens COS-P-kurs (Circle of security – Parenting) tilsier at de har lært mye; samtlige snakker begeistret om kurset, også ett–tre år etter COS-P-intervensjonen.

De forteller blant annet at de har en større forståelse for barnas behov, og at de i større grad har blitt klar over sin egen påvirkning i relasjonen og at egne erfaringer fra barndommen kan virke inn på hvordan de reagerer. Alle opplever bedret relasjon til sine barn.

Samtlige snakker begeistret om kurset, også ett–tre år etter COS-P-intervensjonen.

Resultatene gir oss ny kunnskap om erfaringer og opplevelser foreldrene har etter gjennomført intervensjon, og indikerer at deltakerne har hatt et positivt utbytte av intervensjonen.

Denne artikkelen presenterer de viktigste funnene i en kvalitativ studie gjennomført i forbindelse med en master i psykososialt arbeid med barn og unge. Studien tok for seg nettopp de opplevelser og erfaringer foreldrene sitter igjen med etter å ha deltatt på et COS-P-kurs i regi av helsestasjonen.

Bakgrunn

Jeg er utdannet helsesøster og har arbeidet ved en helsestasjon i tjue år, de siste tre årene som barne- og familieveileder. Der ser vi på nært hold det forskerne formidler: Samspillet mellom foreldre og barn er av avgjørende betydning for barnets fysiske, psykiske, intellektuelle og psykososiale utvikling.

Regelmessig veiledning om dette samspillet, og fokus på hva foreldrene kan gjøre for å fremme trygg tilknytning og god regulering hos barnet, vil ifølge retningslinjene ( 1) bidra til et godt oppvekstmiljø.

Veiledning er viktig for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt.

Veiledning er også viktig for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt, ved at foreldrene blir oppmerksomme på egne tanke- og reaksjonsmønstre og får verktøy som gjør dem bedre i stand til å takle utfordringer ved foreldrerollen.

Med dette som bakteppe var det i denne masterstudien naturlig å utforske et av de nyere verktøyene for å styrke tilknytning mellom barn og deres foresatte, COS-P.

COS-P-intervensjonen

Foreldreveiledningsprogrammet COS-P er en tilknytningsbasert ( 2) forebyggende intervensjon. Målet er å fremme tilknytningen mellom barn og omsorgsgiver. Verktøyet er utviklet i USA av Cooper, Hoffmann og Powell ( 3).

COS-P har vært i bruk i Norge siden 2010, og er således forholdsvis nytt her hos oss. COS-P-kurs gjennomføres ved flere helsestasjoner, og kan benyttes universelt til alle foreldre.

Trygghetssirkelen

COS-P omtales gjerne som «trygghetssirkelen» på norsk (se figur 1). Trygghetssirkelen er et veikart for å forstå barnets følelser og behov. Ved introduksjon av trygghetssirkelen blir foreldrene presentert for «hendene», som illustrerer foreldrene. Hendene skal være den trygge basen som gir barna trygghet til å utforske og oppdage verden.

Trygghetssirkelen
Kilde: Circle of Security Foto: Circle of Security

Når barnet kjenner behov for å vende tilbake, får foreldrene bekreftet at de er den trygge havnen barna vender tilbake til når de trenger å gjenopprette kontakten. De kommer inn igjen og får påfyll i «følelseskoppen» sin. Når «koppen» er fylt opp, er de igjen klare for å våge seg opp på sirkelen og ta en ny runde.

Trygghetssirkelen er et veikart for å forstå barnets følelser og behov.

Herav kommer uttrykket «sirkelhistorier»: Foreldre ser denne dynamikken naturlig hos barna sine når de blir klar over den. Barnets utforskningsbehov er illustrert øverst på sirkelen, og barnets tilknytningsbehov nede på sirkelen.

Barnets forskjellige behov når de befinner seg på toppen av sirkelen, er beskrevet med uttrykk som «pass på meg», «gled deg over meg», «hjelp meg» og «ha det fint sammen med meg». Nederst er behovene «beskytt meg», «trøst meg», «vis godhet for meg» og «organiser følelsene mine».

Mentaliseringsevne

Foreldrene ser videoklipp av samspill, der barnet viser ulike følelsesmessige tilstander og demonstrerer ulike nonverbale signaler. Hensikten er å få foreldrene til å se og utforske hvilke behov barnet signaliserer, og gjennom dette øke sin mentaliseringsevne ( 4).

COS-P introduserer også begrepet «haimusikk», med referanse til følelsen av intens og fryktinngytende musikk, som i filmen Haisommer. Dette er et bilde på en ubehagelig følelse som kan stenge for omsorgspersonens emosjonelle tilgjengelighet.

COS-P introduserer også begrepet ‘haimusikk’.

Ungsinn.no har klassifisert COS-P som «sannsynlig virksomt» etter gamle vurderingskriterier, men det er foreløpig ingen norske studier som omhandler effekt eller virkning av COS-P ( 5) for gruppen foreldre ved helsestasjonen.

COS-P foregår over åtte samlinger.

Metoden

For å få en nærmere forståelse av hva foreldre sitter igjen med etter en COS-P-intervensjon, valgte jeg en kvalitativ metode. Fremgangsmåten ble å foreta dybdeintervju av åtte foreldre som hadde gjennomført COS-P-kurset ved en helsestasjon i løpet av de tre siste årene. Foreldrene ble rekruttert av helsesøstre i regionen.

Resultater og drøfting

Det er klart at foreldrene opplever å ha fått ny innsikt i det å være forelder. Flere har integrert en annen måte å tenke på og sier at de har blitt tryggere i foreldrerollen og mer bevisste om hva som er viktig for barnet.

Uttrykk som «aha-opplevelser» og «ny innsikt» benyttes av flere foreldre. De har fått en kunnskap de ikke har kjent til eller vært bevisst på tidligere. En mor forteller at hun har med seg COS-tankegangen i nesten alle situasjoner:

«Det er nesten alle, jeg er mye mer bevisst på hvorfor jeg gjør ting uten at det blir sånn konstruert altså, men jeg vet at det jeg gjør nå, det får den og den effekten og ikke minst i den situasjonen der jeg ser jeg håndterer det dårlig, så vet jeg mye mer om hvorfor, og da kan jeg jo stoppe det mye før, så det er den store forskjellen.»

Varig kunnskap

Funnene tilsier at denne kunnskapen fortsatt er tilgjengelig ett–tre år etter intervensjonen, og at utbyttet har blitt tydeligere etter en stund hos noen av foreldrene. De gir uttrykk for at de har hatt en læringsprosess som har fortsatt etter kurset, og at en del av prinsippene i kurset har blitt tydeligere gjennom daglige foreldrepraksiser etter kurset.

Flere ønsker en oppfølging også når barna blir eldre.

Flere ønsker en oppfølging også når barna blir eldre. Resultatene viser også at kunnskapen er aktuell for foreldre med eldre barn og ungdom, og faktisk også for de voksnes egne relasjoner med partnere og andre.

Tilknytning

Resultatene indikerer at foreldrene har tilegnet seg deler av Bowlby’s tilknytningsteori ( 2). Ifølge denne teorien er behovene for omsorg og beskyttelse, og for å mestre og undersøke verden, grunnleggende for alle barn.

For mine unger er det jo viktig at jeg er bevisst at de har behov.

Far

De siste femti–seksti årene har utviklingspsykologien vist oss at tilknytningsfunksjonen går langt ut over den fysiske tryggheten. Det å ha nærhet til trygge voksne er også avgjørende for barnets psykologiske utvikling ( 2). En far som omtalte seg selv som selvsentrert, sier:

«For mine unger er det jo viktig at jeg er bevisst at de har behov, de har følelser de ikke vet hvordan de skal uttrykke, eller de vet kanskje ikke hva de føler i det hele tatt …, og at jeg er der for å hjelpe dem på vei til å skjønne det og uttrykke det.»

Nærhet

Flere utsagn indikerer at foreldrene bruker mer tid sammen med barnet, leser signalene hos barnet bedre og er i større grad tilgjengelige for nærhet til barnet. Dette er i tråd med tilknytningsteoriens grunnleggende budskap. Det er avgjørende for barnet å ha nærhet til trygge voksne for å få en positiv psykologisk utvikling ( 2).

COS-P-intervensjonen har valgt ut helt sentrale prinsipper fra tilknytningsteorien, og det kan se ut til at programmet har lyktes med å formidle vanskelig teori på en pedagogisk måte.

Følelseskoppen

Klare bilder og mye tid til refleksjon gjør at foreldre husker og kan anvende prinsippene i praksis. En mor håndterer egne følelser med ny innsikt:

«At vi skulle være den trygge, den sterke, det gjorde noe med meg.»

Funnene viser at deltakere med språklige barrierer, dysleksi eller konsentrasjonsvansker tilegner seg innholdet i materiellet i COS-P på en hensiktsmessig måte. Foreldrene ser for seg «følelseskoppen» som barnet har behov for å fylle, og øker sin bevissthet og sensitivitet for barnets tilknytningsbehov.

Flere sier de ser hendene for seg og opplever seg selv som hendene som skal være de «store, sterke, trygge» og ta ledelsen:

«Før med Lars, visste jeg ikke om sirkelen, så det var vanskelig å sende ham ut, så jeg knyttet han sånn [viser med hendene en liten sirkel] slik at sirkelen ble så veldig tett.»

Barnets behov

Flere forstår sine egne reaksjoner på en annen måte og lar ikke indre arbeidsmodeller styre instinktivt. De velger i stedet å møte barnets behov for nærhet eller utforskning i større grad. Dette viser en økt mentaliseringsevne hos foreldrene, noe som igjen reduserer sjansen for ubevisste handlinger i affekt ( 6).

Evnen til å forstå barnet og dets behov kalles foreldrementalisering ( 7). Et barn som opplever å bli møtt på sine behov når det har behov for trøst og omsorg, vil utvikle indre forestillinger om seg selv som elsket og verdifull.

Et barn som opplever å bli møtt på sine behov, vil utvikle indre forestillinger om seg selv som elsket og verdifull.

Barn som ikke har denne erfaringen, vil ikke i samme grad stole på sine omgivelser og at omsorgsgiveren bidrar med trøst og omsorg.

Tilknytningsmønstrene er plastiske og kan endres hele livet ( 8). En mor sier:

«Jeg tror han syntes det er veldig koselig, så var det ei stund jeg bare tok meg fem minutter og bare la meg ved siden av han om morgenen for eksempel, da har jeg merka at han stort sett har hatt en veldig bra dag på skolen, da jeg tok meg tid og spurte om han hadde det bra og om han hadde sovet godt og ja, slike små ting da.»

Haimusikk

Foreldrene reflekterer over seg selv som omsorgspersoner. Gjennom å bli kjent med eget ubehag, den såkalte haimusikken, klarer foreldrene å skille mellom egne følelser og barnets behov. De vurderer ikke bare atferden til barnet, men tolker den ut fra en økt forståelse for barnets følelser ( 9).

Resultatene viser at foreldrene har fått redskaper til å styrke egen sensitivitet og tilgjengelighet overfor sine barn. En av dem fremhever:

«Haimusikken. Det tror jeg nok var en sånn aha-opplevelse, at en har litt lett for å trekke seg litt vekk fra de ubehagelige tinga som en ikke takler helt sjøl, når en ikke helt håndterer det når en ser det samme reaksjonsmønsteret i ungen sin da.»

Timeout

Foreldrene forteller at de er mer bevisste på å håndtere eget temperament. Funnene viser at de er flinke til å ta en timeout, der de reflekterer over sine reaksjoner. I stedet for å kjefte på barna velger de å ta en pause selv for så å gjenoppta relasjonen til barnet i en roligere atmosfære.

De viser også en økt forståelse for å være sammen med barnet etter at de har gitt seg selv en timeout fordi de gjenkjenner ubehaget, det vil si sitt eget sinne, det som kan betegnes som haimusikk. Dette er igjen en indikasjon på økt sensitivitet og bedre mentaliseringsevne.

Foreldrene forteller at de er mer bevisste på å håndtere eget temperament.

Foreldre som tidligere har tatt en timeout i form av at barna eksempelvis må «sitte på krakken», har funnet andre og bedre måter å håndtere dette på etter kurset. «Straff» og sanksjoner er byttet ut med nærhet og kontakt.

Mindre utagering

Flere opplever mindre utagering hos barna. Foreldrene opptrer mer sensitivt, slik at barna ikke trenger å maksimere sine uttrykk som opprørthet eller fortvilelse for å øke foreldrenes tilgjengelighet. Dette kan tyde på at tilknytningen mellom foreldre og barn har blitt styrket ( 10).

Foreldre anvender sin nye kunnskap på relasjoner til mennesker generelt, utover egne barn. Deres nye innsikt og forståelse relateres til økt mentalisering over egne reaksjoner. Parforhold og nære relasjoner nyter godt av økt opplevelse av sammenheng ( 11):

«Ja, det var som om jeg fikk en videre forståelse, om hvorfor jeg er som jeg er. Eller var som jeg var, eller hva jeg skal si.»

Konklusjoner for praksis og forskning

Informantene opplever et betydelig utbytte etter COS-P-intervensjonen. Resultatene viser at de alle har en bedre relasjon til egne barn. Dette styrker mitt grunnlag for å tilby COS-P i min egen kommune, i likhet med flere helsestasjoner andre steder i landet ( 12).

Det er tydelig at helsestasjonen og helsesøstrene har vært viktige for å motivere foreldre til å delta på dette kurset. Alle har hatt kontakt med helsesøster i forkant og blitt rekruttert gjennom denne kontakten. Den praktiske tilretteleggingen er også avgjørende.

Resultatene av denne kvalitative studien er oppløftende. Fraværet av vitenskapelig dokumenterte effekter indikerer at det er behov for randomiserte, kontrollerte studier av denne typen foreldreveiledning.

Referanser

1. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [internett]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 22.11.2017; sitert 19.12.2017]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

2. Bowlby J. A secure base: parent–child attachment and healthy human development. London: Basic Books; 1988.

3. Hoffmann KT, Marvin RS, Cooper G, Powell B. Changing toddlers’ and preschoolers’ attachment classifications: the Circle of Security intervention. J Consult Clin Psychol. 2006 desember;74(6):1017–26.

4. Circle of Security International. Parenting training DVD. Circle of Security International; 2012.

5. Bråten B, Sønsterudbråten S. Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus. Oslo: Fafo; 2016.

6. Kvello Ø. Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010.

7. Høgh-Olesen H, Dalsgaard T, Skårderud F, red. Moderne personlighetspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2016.

8. Bowlby J. Attachment and loss. New York: Basic Books; 1969.

9. Stern DN. The interpersonal world of the infant: a view from psychoanalysis and developmental psychology. New York: Basic Books; 1985.

10. Brandtzæg I, Smith L, Torsteinson S. Mikroseparasjoner: tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget; 2011.

11. Antonovsky A. Helsens mysterium: den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2012.

12. Hodne C. Et godt verktøy for helsesøstre. Tidsskrift for helsesøstre. 2017;(1):22–7.

Les også: