NSF skaper A-lag og B-lag blant sykepleierne

Sykepleier på vaktrom
SAMME JOBBEN: Gang på gang går vi inn og dekker hullene i arbeidsplanene, jobber ugunstige vakter – og gjør nøyaktig den samme jobben som våre fast ansatte kollegaer, skriver kronikkforfatteren.

Når tariffavtalen forskjellsbehandler medlemmene, er det meningsløst å skulle stå i NSF og betale den samme kontingenten som kollegaer med langt bedre avtaler og beskyttelse, skriver Tanja Vatnås.

Vi er mange sykepleiere som jobber som ekstravakter med ulike intensjonsavtaler både i helseforetakene og i kommunene. Grunnene til at vi velger å arbeide slik, er individuelle. For noen av oss handler det om friheten til å kunne planlegge egen hverdag, for noen om at arbeidsgiver ikke kan tilby en turnus som passer familiesituasjonen, og for mange om at det rett og slett ikke finnes tilgjengelige stillinger.

Det som er felles, er at vi gang på gang går inn og dekker hullene i arbeidsplanene, jobber ugunstige vakter – og gjør nøyaktig den samme jobben som våre fast ansatte kollegaer.

Aldri helt fri

Vår hverdag fylles med gjøremål som våre fast ansatte kollegaer slipper å forholde seg til. Vi har aldri helt fri. Mye tid brukes i GAT (digital bemanningsplanlegging), og telefonene er aldri langt unna.

Meldingene om ledige vakter tikker inn fra klokken 7 om morgenen til klokken 23 om kvelden, hver dag, 365 dager i året. I perioder med dårlig tilgang på vakter handler det om å ha telefonen klar og være den som svarer først.

Det er knyttet en konstant usikkerhet til arbeidssituasjonen; vi har ingen garanti for at det er nok ledige vakter til at vi får dekket vårt behov for inntekter. For mange er denne usikkerheten en ekstra stressfaktor og gir mange bekymringer. Dersom arbeidsgiver har overbooket vaktplanen, kan våre vakter annulleres helt frem til vakten starter, uten at vi kompenseres for det. En vakt er ikke sikker før den har begynt.

Opphører automatisk

Dersom vi blir syke over tid, har vi ingen garanti for at vi kan fortsette å ta vakter etter endt sykemelding. Avtalene våre er ofte utformet slik at arbeidsforholdet opphører automatisk etter siste planlagte vakt. Dette gjelder også ved graviditet og svangerskapspermisjon. Da behandles man på linje med arbeidsledige.

Også i tariffavtalene forskjellsbehandles vi. Bestemmelsen om tidsberegning i turnus gjelder ikke for ekstravakter. Heller ikke ordningen med forskjøvet arbeidstid omfatter ekstravakter. Dersom arbeidsgiver ønsker å forskyve oss, slettes den opprinnelige vakten og den nye legges inn, uten at vi har rett til noen kompensasjon.

Ikke fortrinnsrett for ekstravakter

Til tross for at mange av oss har jobbet i mange år, velger NSF å ikke sikre oss rett til ansettelse. I avtalen sikres ufrivillig deltidsansatte fortrinnsrett fremfor nyansettelser, men det presiseres at dette ikke gjelder ekstravakter. Det vil si at arbeidsgiver, med NSFs velsignelse, kan beholde ekstravakter på gress i mange år og se helt bort fra dem i ansettelsesprosesser.

Jeg er blant de heldige som i VVHF og Drammen kommune har avdelingsledere som tar godt vare på sine vikarer. Det er dessverre ikke tilfellet overalt. Og når vi ikke har noen kollektiv beskyttelse eller vern, blir behandlingen av oss ofte tilfeldig og personavhengig.

Det er forståelig at NSF arbeider for at hele stillinger skal være hovedregelen, men det nytter ikke å ta på skylapper når virkeligheten er en helt annen. Slik som situasjonen er i helsevesenet i dag, er man helt avhengig av ekstravaktene. Da bør vårt forbund legge vekk skylappene og sørge for at også vi får den samme tryggheten og de rettighetene som våre fast ansatte kollegaer har.