Anerkjenn verdien av sykepleiernes arbeid!

Vi har tidligere hørt at sykepleiere må slutte å gå på SATS og kafé, og heller brette opp ermene og bidra med arbeid for å sikre velferdsstaten. Onsdag fulgte Bratten opp denne retorikken med å si at kvinner heller velger å shoppe på CC Vest enn å jobbe. Både Norsk Sykepleierforbund og Bergens Tidende på lederplass har allerede reagert på utspillene. Lederen i BT mener at Bratten sporer av deltidsdebatten.

Heltidskultur i praksis

Jeg må si meg enig: Hva vil Bratten oppnå med språkbruken? Bratten bør være opptatt av å bli betraktet som en seriøs deltaker i det offentlige ordskiftet, og en seriøs arbeidsgiver. Med denne typen uttalelser viser hun en fullstendig mangel på respekt for og kontakt med grasrota i virksomhetene hun representerer.

Kvinners deltakelse i arbeidslivet er mer komplisert enn shoppingvanene på CC Vest. Men møter du en sykepleier der på en tirsdag formiddag, kan det godt være fordi vedkommende sov mellom nattevakter på lørdag formiddag, da Bratten var der og shoppet. Det Bratten burde konsentrere seg om, er blant annet at over halvparten av sykepleierstillingene utlyses som deltid. Her har hun som arbeidsgiver en jobb å gjøre: Vi må ha en heltidskultur i praksis, ikke bare i festtalene.

Økonomien avgjør

Så har vi likelønnsspørsmålet. Sykepleiere tjener omtrent 80 prosent av det menn i sammenliknbare yrker gjør. Når en familie vurderer hvem som skal ta størst ansvar på andre områder – å ta seg av gamle foreldre eller små barn, eller utføre andre omsorgsoppgaver – er økonomi avgjørende. Familien sitter igjen med mest penger når den med lavest inntekt jobber minst og tar ut mest omsorgspermisjon. Så enkelt og så vanskelig. Dette kan Spekter gjøre noe med, om de vil.

Så er det arbeidsmiljøet. Mange sykepleiere sier at de ikke makter å jobbe i en full stilling. Arbeidspresset, som kommer på toppen av sosiale og helsemessige konsekvenser av turnusarbeid med nattarbeid og kort hviletid, blir for stort.

Flere, eldre og dårligere

Brattens utspill kom i forbindelse med NHOs årskonferanse, hvor direktøren i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Pål Molander, bidro med vitenskapelig kunnskap om hva som bidrar til et godt arbeidsmiljø. Nedlatende omtale av de ansatte sto ikke på listen.

Statsminister Erna Solberg deltok også på konferansen. Hun snakket om eldrebølgen og såkalte demografiske kostnader. Vi blir flere eldre, og kostnadene til eldreomsorg øker fra år til år, utgifter som må dekkes inn på statsbudsjettet. Hun sammenliknet dette med å sette bilen på verksted, betale masse penger, og få akkurat den samme bilen igjen.

For oss sykepleiere er det ikke akkurat snakk om den samme bilen, men om veldig mange flere, eldre og dårligere biler på kortere tid. Det krever vesentlig mer arbeid. Vi behandler stadig flere pasienter, samtidig som liggetiden blir kortere. Pasientene er eldre og har flere og mer kompliserte sykdommer. Beleggsprosenten i sengeposten er høyere, sengetallet reduseres, behandlingsmulighetene og kompleksiteten øker, og antallet ansatte er under kontinuerlig vurdering.

Verdien av arbeid

Vi springer fortere. Ansatte strekker seg utrolig langt for å tilby pasientene forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Det jobbes overtid og tas ekstravakter for å sikre forsvarlig drift hele døgnet.

Med dette arbeidspresset er det forståelig at noen ansatte velger å jobbe deltid blant annet av hensyn til egen helse. Dersom statistikken Bratten støtter seg til, viser til andre årsaker, er det kanskje på tide å gjøre undersøkelsene på nytt, ettersom effektivitetskravene i helsetjenesten øker hvert år.

«Verdien av arbeid» var tittelen på NHOs årskonferanse. En god tittel – som for eksempel kan romme det å verdsette sine egne ansatte. Bratten sporet dessverre helt av igjen.