Fortidens arbeidsliv for ekstravaktene

Innspill
Klistremerker.
Tjenestene til eldre og pleietrengende er fundamentert på, og totalt avhengig av, daglig kjøp og salg av arbeidskraft. Etter arbeidsgivers forgodtbefinnende.
I riktig gamle dager, lenge før arbeidsmiljølov, tariffavtaler og minstelønn, sto arbeidsfolka på havna i Oslo med lua i hånda og venta på lossearbeid. De var fordelt i arbeidslag, som alle var ute i samme ærend: å få noe arbeid også den dagen.

Når oppdragene ble ropt ut, begynte arbeidslagene å konkurrere om oppdragene med å underby hverandre på pris. Ordningen var slik at de som bydde lavest pris, fikk jobben.

Den 15. november ble det arrangert politisk streik mot bemanningsbyråene i byggebransjen. Det virker kanskje langt fra historiens arbeidsfolk på havna og dagens byggebransje, til ansatte i pleie- og omsorgstjenester i Oslo. Men altfor mange av våre kolleger står fortsatt i kø, med lua i hånda, og venter på at arbeidsgiver skal gi dem arbeid også denne dagen. Eller kvelden, eller natta. Men kanskje som oftest i helga, når de fleste andre har fri.

Fortidens arbeidsliv

Ekstravakter kalles de. Og hvis du lytter, så kan du høre ekkoet fra fortidens arbeidsliv mellom stavelsene.

Ekstravakter er ansatte som ikke har fast stilling, men er prisgitt det arbeidet som de klarer å skaffe seg fra dag til dag. Og akkurat som for arbeidsfolka på Oslo havn, er konkurransen også i dag stor.

Ekstravakter som tillater seg å ta en tur på kino, bade en sommerdag eller bare skru av mobilen hjemme ved middagsbordet, risikerer å gå glipp av muligheten til å kaste seg på når arbeidsgiver legger ut ledige vakter.

For utviklingen har kommet så langt at arbeidsgiver «heldigvis» ikke trenger å se de skuffete ansiktene til dem som ikke får jobb. Alt legges elegant ut på en app på mobilen, og så er det første ekstravakt til mølla. Og nåde den som setter mobilen på lydløs når de legger seg om kvelden.

Vilkårene

Men ekstravakter slipper vel å underby hverandre, og de har vel ordna arbeidsforhold? Lønna som ekstravakter får, er lavere enn den for faste ansatte. Ekstravakter lønnes alltid lavest mulig. Alltid. Og selv om ekstravakter ikke har mulighet til å underby hverandre på lønn, så legger arbeidsgiver til rette for konkurranse på andre måter.

De som aldri sier nei, får ekstravakter. De som aldri krever forskjøvet arbeidstid, får ekstravakter. De som aldri krever overtidsbetalt, eller ekstra betaling for arbeid på ukentlig fridag, de får ekstravakter.

De som holder kjeft om underbemanning, mangel på opplæring og ulovlig søndagsarbeid, de får ekstravakter. De som lover arbeidsgiver å aldri kreve fast stilling selv om de har rett til det, de får ekstravakter.

Krever du noe av dette, stiller spørsmål eller sier ifra til en tillitsvalgt, kan du bare glemme å få jobb neste gang det er en ledig vakt.

Arbeidsgivers forgodtbefinnende

Og problemet er stort. Det er så stort at om alle ekstravakter i morgen var borte, så ville ikke hjemmetjenester, sykehjem eller andre pleie- og omsorgstjenester fungere. Tjenestene til eldre og pleietrengende er fundamentert på, og totalt avhengig av, daglig kjøp og salg av arbeidskraft. Etter arbeidsgivers forgodtbefinnende.

Hadde ekstravaktene blitt fjernet fra for eksempel kommersielle sykehjem, så hadde samtlige helger stått uten nødvendig bemanning.

Det er bare å se på turnusene. Det er ikke uvanlig at det er like mange stillinger på en avdeling som dekkes opp av ekstravakter, som det er faste ansatte. Vakant står det på stillingene, det burde stått løsarbeider.

Kommunen

I kommunen er det ikke bedre. Der har ledere fått beskjed om å passe på å sette ekstravakter som har jobbet over to år, på gata. Har du bidratt til at arbeidsgiver får turnusen til å gå opp i helger, i sommerferien, i jula, eller i påsken i to år, så er takken kroken på døra. Arbeidsmiljøloven sier nemlig at ekstravakter kan kreve fast ansettelse etter tre år, og det vil ikke kommunen ta seg råd til.

Til og med deltidsansatte blir nektet ekstravakter i frykt for at de krever større og fast stilling. Ekstra ille er dette fordi Oslo kommune er enig med fagforeningene om å jobbe for hele og faste stillinger.

Makt bak krava

I gamle dager hadde vi som var organisert, mot nok til å sette foten ned for slik utnytting av arbeidsfolk. Vi satte makt bak krava med sympatistreiker, generalstreiker og til og med ulovlige streiker.

Den politiske streiken 15. november var et riktig og viktig skritt. Fagbevegelsens kamper er blitt kronet med seier de gangene arbeidsgiver har skjønt at vi virkelig mener alvor. Og nå mener vi alvor; vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden. Det må bli slutt på et arbeidsliv som opprettholder et løsarbeidersystem!

Kronikken har tidligere vært publisert i Klassekampen.

Les også: