fbpx Må selv betale for etterspurt kompetanse Hopp til hovedinnhold

Må selv betale for etterspurt kompetanse

Høgskolen i Østfold - bilde tatt 2016.
MASTERUTDANNING: I høst startet Høgskolen i Østfold et etterlengtet masterstudium i avansert sykepleie til kronisk syke. Foto: Mimsy Møller/Samfoto

I høst startet Høgskolen i Østfold et etterlengtet masterstudium i avansert sykepleie til kronisk syke. Men fire av fem studenter får ingen økonomisk støtte fra sin arbeidsgiver, skriver NSFs fylkesleder i Østfold.

Den nye masterutdanningen i sykepleie til kronisk syke ved Høgskolen i Østfold (HiØ) vil bidra til å gi kronisk syke i alle aldersgrupper bedre oppfølging og behandling. Et studium som statssekretær Lisbeth Normann heiet på ved studiestart og understreket nødvendigheten av for å møte fremtidige behov.

En undersøkelse NSF i Østfold nylig har gjort blant 26 av de 28 HiØ-studentene som investerer tid og penger i mer kompetanse for å gjøre en (enda) bedre jobb i helsetjenesten viser:

  • Fire av fem studenter får ingen økonomisk støtte (permisjon med lønn, stipend eller dekket utgifter til reise, bøker, semesteravgift med mer) fra sin arbeidsgiver.
  • Det er ikke avklart med arbeidsgiver hvordan deres nye kompetanse skal brukes etter fullført utdanning.
  • Det er heller ikke avklart om de vil få lønn for den svært etterlengtete kompetansen.

Studiet er et deltidsstudium som går over fire år.

Ikke for sent å søke

For 2017 er det satt av 6,5 millioner kroner i lønnstilskudd til masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Ordningen er et spleiselag der staten dekker 25 prosent av lønna mot at kommunen dekker 25 prosent. Resten må studenten dekke selv.

Ifølge Helsedirektoratet er det kun én Østfold-kommune som har søkt og fått innvilget økonomisk støtte fra de øremerkete midlene. Søknaden gjelder én student på HiØs nye studium. Det er fortsatt mulig for kommuner som har sykepleiere på dette studiet å søke. Søknadsfristen er satt til 31. desember i år.

NSF har oppfordret helseministeren til å fullfinansiere utdanningen så lenge det finnes ubrukte midler.

Studentenes bakgrunn

Et flertall av studentene er kvinner (88,5 prosent). De fleste er i 30-årene og etablert med familie/barn. I gjennomsnitt har de 3,5 års erfaring som sykepleier før de startet på studiet. Sju av ti jobber deltid. Mens noen velger å jobbe redusert i kombinasjon med utdanningen, ønsker hele 73 prosent av studentene å jobbe heltid etter fullført utdanning.

Hvor vil de jobbe?

Halvparten av studentene oppgir at de ønsker å fortsette å jobbe på samme arbeidsplass eller hos samme arbeidsgiver (kommune/sykehus) etter fullført videreutdanning, mens andre er åpne for nye utfordringer hos andre arbeidsgivere. Når man ikke har fått noe økonomisk støtte fra arbeidsgiver, har man heller ingen forpliktelser i form av bindingstid.

Sykepleiermangel krever handling

Nylig kom KS'  Arbeidsgivermonitor for 2017. Her oppgir kommunene at deres største utfordring er å rekruttere sykepleiere i tillegg til leger. Østfold er et fylke med stor sykepleiermangel – og den er økende. I tillegg til lav utdanningskapasitet, mye deltid og mange sykepleiere som forlater yrket, blir mange tidlig uføre. Det gjør at avgangsalderen for sykepleiere i gjennomsnitt er 56,7 år.

I tillegg til konkurransedyktig lønn og hel stilling, er et godt fagmiljø en viktig faktor også for å rekruttere inn nye sykepleiere til tjenesten. Forskning viser at for å beholde dyktige fagfolk, må de gis muligheter til faglig utvikling. Dersom de får brukt sin kompetanse og blir verdsatt for det, blir de «på post». HiØs mastergradsstudenter som nå dyktiggjør seg i å kunne gi avansert sykepleie til kronisk syke, vil være viktige bidragsytere i arbeidet med å bygge sterke fagmiljøer.

Lær av Eidsberg kommune

I 2014 ble Wenche Hammer Østfolds første sykepleier med master i avansert sykepleie. Eidsberg kommune la forholdene til rette med permisjon med lønn, opprettet masterstilling for å bruke den nye kompetansen og har også gitt henne lønn for det. Slik har de beholdt en av landets meste etterspurte kompetanse og satt kommunen på kartet som nytenkende og utviklingsorientert. Det er bra for pasienter, arbeidsgiver og kollegaer.

Nå må andre kommuner kjenne sin besøkelsestid og sørge for å ha sykepleiere med master i avansert sykepleie i sin helsetjeneste. Sykepleierforbundet vil herved utfordre Sykehuset Østfold og de kommunene som er så heldige å ha sykepleiere som på eget initiativ og for egen regning tar videreutdanning, til å sørge for å gi dem permisjon med lønn og dekke deres utgifter forbundet med studiet. Og vi forventer at når de har avsluttet utdanningen, legger arbeidsgiver til rette for at de både får brukt sin nye kunnskap, og at de får lønn for sin kompetanse.

Dette er et viktig bidrag for å beholde etterspurt kompetanse, og det vil bidra til å styrke rekrutteringen av sykepleiere til arbeidsplassen.

 

Vil du skrive innspill til Sykepleien? Les hva du må gjøre her:  Send innlegg

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.