Bjørn Arild Østby: Sykepleiere må tenke på pensjonen

Vaktrom, geriatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus.
PENSJON: Det er lett å skyve spørsmålet om pensjon foran seg, særlig når man er ung. Men årene går fort, påpeker avtroppende redaksjonssjef Bjørn Arild Østby.

«Nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon» ble presentert forrige måned. Så kjedelig. Ingen ting for deg, tenker du? Det kan du komme til å angre på.

Jeg lå trygt i mammas mage da Hjalmar Andersen satte verdensrekord på 10 000 meter skøyter med 16.32,6 på Hamar stadion. Året var 1952, og OL skulle arrangeres i Oslo seinere på vinteren. «Hjallis» tok da tre gull.

Det ble snakket om en «uslåelig» skøytetid på Hamar det året. I dag viser det seg at det å bli født i 1952, heller ikke var en dårlig tid. Uslåelig den også, hvis man tenker på pensjonsrettigheter.

Pensjonsframtida blir tøffere for dere som er født i 1963 eller seinere.

En privilegert pensjonist

Dere er rett nok yngre, og de aller fleste av dere er sprekere enn denne 1952-modellen som trer ut av yrkeslivet 1. november. Jeg er likevel privilegert og kan se tilbake på over 30 yrkesaktive år i 100 prosent stilling. Det kvalifiserer meg til avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 65.

Selvfølgelig er det trist å slutte i en jobb som har gitt meg så mye. Alle menneskene jeg har møtt i forbindelse med jobben, utrolige kolleger og en raus arbeidsgiver. Men det er godt å vite at jeg som pensjonist er sikret en økonomisk trygg framtid. Det er dessverre ingen selvfølge for neste generasjon pensjonister.

Nye runder med pensjon

Pensjon har vært et hett tema både før og etter pensjonsforliket i 2005. Mye tyder på at pensjon også blir det i året som kommer.

I slutten av forrige måned presenterte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) et høringsnotat med forslag til nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon. Forslagene til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) kan få alvorlige konsekvenser for svært mange, ifølge pensjonsrådgiver Harald Engelstad. I en kommentar til forslaget skriver han blant annet:

«ASDs forslag til nye samordningsregler er altfor brutale, kompliserte og usosiale. De vil virke slik at offentlig ansatte født etter 1953 vil få sine tjenestepensjoner dramatisk mer redusert enn de reglene som gjelder for kullene født 1944 til 1954. For kullene født i 1963 eller seinere blir tjenestepensjonen helt ødelagt.»

Pensjonsrådgiveren har regnet ut at det for 1963-kullet vil dreie seg om nærmere 60 000 kroner i årlig redusert pensjon, hvis du har en sluttlønn på 530 000 kroner. Og dette tallet vil øke for kullene som kommer seinere.

Synes du det fortsatt er kjedelig? At det ikke er noe for deg?

En pensjon å leve av

Pensjonen er det vi skal leve av når yrkeskarrieren er over. Summen vi får tildelt vil følge oss livet ut.

Deltid og pensjon klinger dårlig sammen når pensjon står på dagsorden. Hvis ASD får vedtatt de nye samordningsreglene som er sendt på høring vil det få stor innvirkning på den framtidige pensjonen til de mange deltidsarbeidende sykepleierne.

– Sykepleiere som jobber deltid, er en av gruppene som kommer dårligst ut hvis de nye reglene blir vedtatt, advarer pensjonsekspert i KLP, Øyvind Røst, i et intervju med Dagbladet.

Konkret vil deltidsansatte sykepleiere med pensjonsgrunnlag mellom 3G (280 902 kroner) og 4G (374 536 kroner) få sin samlete pensjon målt mot lønn redusert fra over 80 prosent i dag til litt over 70 prosent med det nye forslaget. I tillegg kommer levealdersjusteringen som krever at du må stå lenger i jobb.

I dag jobber rundt halvparten av sykepleierne ikke i hel stilling. Flere velger dette frivillig. Dere bør kanskje begynne å tenke over hva dette vil innebære for rolla som framtidig pensjonist. Det virker kanskje langt fram dit, men jeg kan love dere at åra kommer fort.

Selvfølgelig vet jeg at mange sykepleiere sliter med å få en 100 prosent stilling, kort og godt fordi arbeidsgiverne ikke lyser ut hele stillinger. Av alle utlyste sykepleierstillinger fra februar til september i år var nær halvparten deltidsstillinger, viser en rapport Retriever har laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Ved legevakta i Sandefjord deler for eksempel 33 sykepleiere på 16,89 årsverk. Det gir ingen av dem en lønn å leve av her og nå. Det gir heller ikke en pensjon å leve av når den tid kommer. Og da snakker vi resten av livet.

Heltid er først og fremst et arbeidsgiveransvar, men også arbeidstakerorganisasjonene bør vurdere å heve denne fana høyere i framtida. Men den enkelte sykepleier har også et ansvar. Derfor er det for meg et tankekors når det ifølge NAV hvert å lyses ut rundt 4 000 sykepleierstillinger som ikke får en eneste søker.

En jobb å leve i

Det finnes en rekke rapporter som viser at sykepleiere sliter med stor arbeidsbelastning, stort tidspress, for få sykepleiere på jobb og ubekvem arbeidstid. Og mange makter rett og slett ikke å stå i jobben til de når pensjonsgrensen.

Dessverre er det ikke bare eldre som slutter. Ti år etter fullført utdanning har en av fem sykepleiere forlatt jobben i helsevesenet. Noen begynner i andre yrker, men mange slutter å jobbe fordi helsa ikke makter mer.

I en epost til Sykepleien beskriver en sykepleier som jobber full stilling i hjemmetjenesten arbeidshverdagen sin blant annet på følgende måte:

«Det er alltid fulle lister (kjøretid blir ikke tatt hensyn til), ofte får man ikke pause, ingen pause vil også si ingen tid til å gå på toalettet, ofte jobber man overtid for å få dokumentert, ordne med utstyr, meldinger til fastleger som skal sendes osv. Man har alltid oppgaver man ikke rekker, som det heller ikke blir satt av tid til, som pasientens tidsplan og liknende.»

«Jeg elsker jobben min! Så veldig trist at den gjør meg syk i en alder av 27.»

Hvis sykepleieren likevel skulle klare å stå i jobben til hun kan pensjonere seg, vil hun med forslaget fra ASD få en kraftig redusert pensjon sammenliknet med dagens pensjonister.

Dette fortjener ikke sliterne som vi pensjonister vil være så avhengige av i framtida.