Derfor bør sykepleiere søke jobb på sykehjem

Jeg blir både lei meg, oppgitt, sint, frustrert, glad, stolt og rørt av å lese tekster om en sykepleiers arbeidshverdag (" Derfor vil ikke sykepleiere jobbe på sykehjem " på sykepleien.no 28.04.2017 . Jeg er både enig og uenig i det som speiles. Jeg ønsker her hverken å klage eller glorifisere, men jeg ønsker å rekruttere og framsnakke min arbeidsplass på sykehjem i kommunen. Jeg ønsker å skrive som anonym, dette fordi jeg ønsker å løfte min gode opplevelse av å jobbe på sykehjem, som noe like reelt som en negativ historie. Jeg ønsker at man skal tenke at dette kan være et sykehjem i ens nærhet, uansett hvor i landet, og ikke at det er et «skryteinnlegg» fra et enkelt sykehjem. Jeg står likevel fullstendig inne for det som blir skrevet

Dagene er forskjellige

Det er klart hverdagen er travel, noen dager mer enn andre. Noen dager tar man med seg jobben hjem, dårlig samvittighet for ikke å ha gjort alt man ønsket og alt man ser det er behov for. Noen dager krever enkelte mer, og tar tid fra andre. Noen dager oppstår akutte situasjoner, som gjør at grunnleggende oppgaver må nedprioriteres, og det er klart at dette er belastende over tid. Belastende for dem som er i arbeid og dem som mottar pleie, omsorg og heletjenester. Det er vondt å stadig få kritikk for ikke å strekke til, når det eneste man vil en nettopp det. Det er vondt å gå hjem fra jobb, og bare kunne håpe på at den som overtar etter vaktskiftet kanskje har bedre tid, til å dekke hullene du ikke strakk til. Vi ønsker oss flere hender og muligheten til å bruke tiden på en bedre måte. Jeg synes også at tanken om at beboerne skal få gi av sin tid til oss er en viktig å ha med.

Mange gode arbeidsplasser

Det finnes dårlig organiserte arbeidsplasser og det er dessverre blitt slik at tilbudet til beboerne på flere sykehjem er for dårlig og lite forsvarlig. Likevel finnes der så mange gode arbeidsplasser i kommunen og på sykehjem, så mange ildsjeler som brenner for sykepleiefaget og jobbene sine. 

Jeg har positive, omsorgsfulle, imøtekommende, kunnskapsrike, og faglig oppdaterte kollegaer. Jeg har kollegaer som stiller spørsmål, som undres, og som lar seg engasjere. Jeg er så stolt av jobben jeg og mine kolleger gjør, og av arbeidsplassen min. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og har også noe å lære bort hver dag. Samholdet er godt, og vi tar vare på og ser hverandre. Det er også sjelden jeg ikke har tid til å gå på do, til å spise og til å drikke selv. 

Møtt på sine individuelle behov 

Vi er avhengige av våre dyktige helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Vi er avhengige av at våre assistenter får god opplæring av oss. Vi klarer oss ikke uten dem. Samarbeidet med legen vår er god, og vi har henne alltid i ryggen. Vi hadde ikke fungert så bra som vi gjør uten aktivitøren vår og alle de frivillige og også engasjerte pårørende. Våre beboere får ukentlig musikkinnslag, enten av gitar og pianospill, sang, band eller kor. Vi har egen butikk på huset, treningsrom, med sykler også tilpasset rullestoler, ribbevegg, vekter og strikk. Det arrangeres bussturer og bilturer til byen. Beboerne får tilbud om teaterforestillinger, kino og filmkvelder. Vi har både vårfest og julebord for beboerne, og dameklubb og herreklubb. Klart vi har bingo, men også vinkvelder med ost og kjeks og øl eller is i solen. Vi har høner og lam i hagen nå om våren, som også bugner av blåbærlyng, ripsbusker og plommetrær. Vi ønsker å fokusere på åndelige behov og her kan det nevnes at man kan få tilbud om samtale med prest og deltagelse på andakt på huset. 

Målet er at beboerne skal bli møtt på sine individuelle behov og på hva som er viktig for dem. Vi har trådløst internett, og beboerne våre kan sitte på ipaden sin om de vil. Tv og radio kan de alle ha på egne rom, i tillegg til felles stue.

Gi av sin tid

Det er viktig å nevne at ikke alle beboerne har det best i sosiale sammenhenger og med andre mennesker. Noen trenger lite stimuli og må skjermes fra andre. Her må pleierne gi av sin tid, og vi har for eksempel mulighet for å tilby individuell musikkterapi og dyrking av egne hobbyer. 

Man får lov til å bli kjent. Hverdagen handler om å se livet, se mennesket som har levd og som skal leve. Sykehjemmet skal være et positivt sted. Livet er ikke over, og det skal ikke være en ventetid på det uvisse, men de skal ha en følelse av å ha kommet hjem.  

Ansvaret er stort på et sykehjem. Utfordringene er mange, diagnosespekteret er vidt, både rundt hjerte, nyrer, lunger og også psykiske lidelser, demens og atferdsvansker. Vi får mulighet til å gå på kurs, og lærer igjen videre til hverandre. Alle avdelingene er god i seg selv, men vi er også veldig gode som en helhet. Det er stolthet i alle ledd. 

Følge et menneske over tid

Vi starter med en plan for dagen, fordeler oppgavene i mellom oss. Sykepleierne er like delaktige i stell, som alle andre. Stell er en viktig del av jobben, slik er det bare. Stell i seng, stell på badet, dusj og alt som hører med. Vi deltar i frokost og måltidslagingen. Vi setter på maskiner med klær og bærer ned søppel. Vi tilser dårlige beboere, tar målinger, og kontakter lege. Vi henviser til fysioterapi og samarbeider med dem. Vi tar med oss lunsj ut i solen med beboerne, vi synger, holder hender, trygger, leser dikt, veileder. I tillegg har vi medisiner som skal administreres på ulikt vis, beboere som skal mates, sondemat, stomi, kateterisering, tur og trening, infeksjonsprøver, oppfølging av dårlige beboere, sårstell, terminal pleie, møter med pårørende, møter med spesialister, leger, fysioterapi, oppdatering av planer og prosedyrer, erfaringsutveksling med andre sykehjem og internundervisninger. Det er en unik mulighet til å følge et menneske over tid. Man får ta del i livet og også døden som en del av det. Å få følge mennesket man har lært å kjenne, til sitt siste hvilested er fint. Det er en egen atmosfære i avdelingen når noen er i livets sluttfase. Målet er å skape en ro og verdighet, både for beboeren selv og for pårørende tilstede. Roen skal også nå andre beboere i avdelingen, også ansatte. Vi møter også akutte syke beboere, som trenger vår kompetanse og vurdering der og da. For å ha høyest mulig kompetanse, nærmest mulig pasienten, er vi avhengig av å jobbe tett sammen.

Alt jeg gjør er faglig

Vi fokuserer stort på dokumentasjon. Det er tidkrevende, men er et av våre viktigste verktøy for å opprettholde god omsorg og pleie for den enkelte beboer. I alle ledd, står jeg for at mine år på sykepleierhøgskolen er med meg. Alt jeg gjør er faglig. Oppgavene er mange og følger hele hverdagen i avdelingen og hele beboeren. Vi må være kreative og løsningsorienterte, tålmodige og pådrivere. Jeg har i mine tre år som ferdigutdannet sykepleier jobbet i sykehjem i 100 prosent stilling, og jeg har aldri vært på vakt som eneste sykepleier på huset.

Vi har lege på huset 3 dager i uken på dagtid. På kveld og i helg, må man sammen med andre sykepleiere og pleiere som jobber tett med den aktuelle beboer, vurdere grad av sykdom og hast av behandling før sykehjemslegevakt blir tilkalt. På kveld og i helg, har man også større ansvar utover sin egen avdeling. Man blir tilkalt for tilsyn til beboere, medisiner og andre sykepleierfaglige spørsmål og vurderinger. Man blir etterhvert kjent med beboerne på hele huset og lærer seg også å kjenne ansatte på avdelingen som ikke er din egen. 

Sett sykehjem øverst på ønskelisten

Vi har både sykepleie- og vernepleiestudenter hos oss. I tillegg også helsefagarbeiderelever, og personer i språkpraksis og arbeidspraksis. Vi lærer videre hva vi kan og hva vi har erfart, hvordan

arbeidsoppgavene skal gjennomføres og hvordan systemet fungerer, og vi lærer også mye sammen. Håpet er at disse i fremtiden skal sette sykehjem øverst på sin ønskeliste over arbeidsplasser. 

Jeg ønsker at andre sykepleiere skal se det jeg og mine kollegaer ser. Hvor givende dette yrket er, hvor givende denne pasientgruppen er. Slik som beskrevet er den faktiske hverdagen på min arbeidsplass. Jeg er med denne teksten også klar over at det ikke er slik på alle sykehjem, og at min arbeidsplass er svært god og et godt hjem for mine beboere. Jeg håper at det er her jeg en gang får bo nå jeg blir gammel.

I lys av alt dette, mangler vi kollegaer og sykepleiere i kommunen. Noen som kan holde sitt hode kaldt, og sine hender varme. Jeg ønsker meg flere kollegaer som gir av seg selv. Som stadig oppsøker kunnskap, og som reflekterer rundt etiske problemstillinger. Søk jobb på sykehjem, alle nyutdannede sykepleiere. Vi trenger dere, og arbeidet på sykehjemmet vil gi dere så mye.  

Jeg håper flere sykepleiere vil reise seg, og ta steget inn i sykehjemmet, og slik være med på en revolusjon. En fremtid der det å jobbe på sykehjem står øverst på ønskelisten, og at eldre skal kunne flytte fra eget hjem til sykehjem, med en trygghet om at deres behov blir dekket faglig og forsvarlig av en sykepleier som er stolt av sitt arbeid og gleder seg til å gå på jobb. 

LES OGSÅ: Verdt å leve på sykehjem?