Lytter du??

Tavle med teksten "Listen and learn"
Å LÆRE: “Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter, kan du lære noe nytt.” (J. P. McEvoy)

“Ehhh, hva sa du igjen? VAR du allergisk mot noe, sa du?”

Jeg husker at jeg spurte, men kan ikke på noe som helst vis komme på hva hun svarte!! I all verden!! Jeg pleier da å kunne ”spole tilbake” i samtalen, inni hodet mitt, og høre på nytt hva pasienten svarte på mitt spørsmål! I dag virker jeg ikke!!

Dette er min måte å multitaske på. Jeg gjør flere oppgaver samtidig, klistrer på merkelapper, stiller spørsmål, skriver ned innimellom på de rette stedene, måler blodtrykk, observerer hud, pust, farge, tar blodprøver, ”småprater” med pasienten (dvs fritter for nyttig informasjon pakket inn i en hyggelig og varm tone) mens jeg nøye legger meg på minne det hun sier for så å notere når jeg kommer bort til skjemaet mitt igjen.

Tid til å lytte dypt

Noen ganger får jeg følelsen av at jeg skal lytte ekstra nøye. Det er bare noe jeg kjenner, og da kommer det ofte noe viktig eller vanskelig, fra pasienten. Det slår meg ofte at jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lytte dypt, hele tiden! Men det har jeg altså ikke – så jeg multitasker – og får svar på det viktigste, det som jeg trenger for å sette hastegrad på pasienten og gjøre det som er absolutt nødvendig før jeg haster videre til neste pasient. Jo flere pasienter som venter i akuttmottaket, jo fortere haster jeg videre, og desto mindre tid har jeg til å lytte.

Noen ganger kan jeg ta meg i at jeg lytter på lignende måte til barna mine…med ett øye på mobilen, fordi det kom en viktig mail som jeg må svare på så fort hun bare blir ferdig å fortelle historien sin fra skolen…hvor mange ord kan man egentlig bruke på en enkel historie fra friminuttet??

Uhøflig, respektløst og ufint

Det er ikke bare det at det er uhøflig, respektløst og ufint å lytte på denne måten. Det er rett og slett helt bortkastet! Ikke får jeg skrevet noe på den mailen mens jeg står der og formulerer inni hodet mitt, og ikke får jeg med meg poenget i historien til datteren min – så jeg kunne like gjerne sett tomt ut i lufta og drukket te! Da hadde i hvert fall NOEN fått NOE ut av det.

Det viktigste i historien til datteren min var nok ikke det som skjedde i historien, men at hun ville dele den med meg – mammaen sin! Hun blir 13 snart og det aner meg at hun, om ikke lenge, ikke har lyst til å dele alle historier med mammaen sin lenger!!

Det som er enda viktigere er at det er en vekker for meg, på hvordan jeg lytter i min hverdag! Dersom jeg driver med alt mulig annet mens jeg lytter, får jeg mest sannsynlig ikke med meg budskapet.  Det samme skjer når jeg lytter til mine egne tanker samtidig som jeg ”lytter” til det andre sier! Ikke bare går jeg glipp av det den andre faktisk sier, men jeg går også glipp av muligheten til å se noe nytt! Mine egne tanker forteller meg bare det jeg allerede vet fra før…kun dersom jeg lytter med et åpent sinn til andre, uten mine egne tanker om det de sier, kan det dukke opp nye, gode,  friske ideer i meg!

Neste uke får min avdeling besøk av fagdirektøren. Det har den siste tiden vært mye fokus på fullt sykehus, hvilket er helt på sin plass siden dette har vært et kjent problem for oss i mange år allerede. Det finnes også nå tall som dokumenterer dette, så det hersker ingen tvil om at sykehuset er for fullt i forhold til kapasitet til å drive fremragende behandling, slik vi ønsker.

Håper fagdirektøren lytter

Jeg HÅPER hun kommer for å lytte…ikke til sine egne tanker, sine egne argumenter, eller sine egne refleksjoner – som hun allerede har! Jeg HÅPER hun lytter til oss i avdelingen så dypt og åpent at hun kan se noe nytt, komme på noen nye ideer til hvordan vi kan løse flokene. Jeg HÅPER hun ikke kommer bare for å la oss lufte våre frustrasjoner. Jeg håper både hun, og vi, kan lytte forbi våre egne tanker slik at vi kan finne en retning vi enda ikke har tenkt på.