Bør arbeide med sola

Innspill
TURNUS: Hensynet til arbeidstakernes helse er en hovedårsak til at det er lovbestemmelser som regulerer arbeidstiden.
Det er ikke bare den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen. Det har også fordelingen av den, skriver Svein Arne Thrana.

Antall sysselsatte i det norske samfunnet økte fra 2,1 millioner i 1996 til 2,6 millioner i 2013. 1,9 millioner jobber i full stilling, mens 700 000 jobber deltid. Av de deltidsansatte er rundt 500 000 kvinner.

Av den totale arbeidsstokken jobber cirka 70 prosent dagtid, det vil si mellom kl. 07.00 og 17.00 fra mandag til fredag, mens 30 prosent jobber ulike skift- og turnusordninger. Imidlertid er det også en del ansatte som regelmessig arbeider kveld og natt, eller som regelmessig arbeider lørdager og søndager. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen 2010 viser at av alle ansatte arbeidet 775 000 utenom ordinær arbeidstid. Under halvparten av dem som jobber ulike arbeidstidsordninger, jobber på søn- og helgedager.

Å arbeide i skift- og turnusordninger påvirker oss fysisk, psykisk og sosialt, og innebærer en risiko både for sikkerhet, sosialt liv og søvnkvalitet. Men først og fremst utgjør det en risiko for å utvikle sykdom.

Flest deltidsansatte i helse og sosial

Helse og sosial teller over en halv million arbeidstakere. Cirka 45 prosent, eller 230 000, av disse jobber deltid. Dette er nesten halvparten av alle deltidsansatte kvinner i det norske samfunnet. De fleste av disse er ansatt i kommunene og yter pleie- og omsorgstjenester.

En annen stor gruppe er ansatt i helseforetakene, der de fleste jobber ved sykehusene. Andelen deltidsansatte er betydelig større i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene enn i helseforetakene. Ifølge 2013-tallene fra PAI-registeret yter tre fjerdedeler av kommunene pleie- og omsorgstjenestene med en stab der mellom 70 og 95 prosent av de ansatte jobber deltid.

Det er kun to kommuner i Norge som driver sine pleie- og omsorgstjenester med en så lav deltidsandel som 45 prosent.

Hensynet til helse

Hensynet til arbeidstakernes helse er en hovedårsak til at det er lovbestemmelser som regulerer arbeidstiden. Lengden på arbeidsøktene, lengden på hvileperiodene, arbeidets fordeling over tid, arbeidets plassering og dets innhold er alle forhold som påvirker arbeidstakernes helse.

Trenger 11 timers hvile

Mennesket trenger hvile, det vil si søvn og roligere perioder, hvert døgn. Vi har i gjennomsnitt behov for omkring åtte timers søvn i perioden mellom kl. 22.00 og 08.00. Forskning viser at vi trenger om lag elleve timer hvile i døgnet for å bygge oss opp igjen etter en arbeidsøkt. Med dette som utgangspunkt bør arbeidstidsordninger inneholde perioder for normal hvile og søvn i løpet av døgnet på minst elleve timer, hvis ikke ordningen skal virke helsemessig belastende over tid.

Flere dager belaster

Forskning viser også at det ikke bare er den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen, men også fordelingen av den. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre, eller mange nattskift etter hverandre, for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning.

Dette er også understreket i fortalen til EU-direktivet om arbeidstid, hvor det uttales: «Helsemessige hensyn tilsier for eksempel at nattarbeid bør unngås i størst mulig grad.»

Undersøkelser viser at arbeid i søvntiden på natten vil forstyrre de aller fleste alvorlig. Nattarbeid er helsebelastende og gir økt forekomst av hjerte- og karsykdommer, økte plager fra mage- og tarmsystemet, økt forekomst av psykiske plager, samt i gitte arbeidssituasjoner betydelig økt ulykkesrisiko. Skift som er lagt opp til at arbeidstakerne skal arbeide med sola, det vil si morgen, ettermiddag og natt, er mindre belastende enn en skiftordning mot sola.

Risikoen for å utvikle sykdom

Magnar Kleiven påpeker i boka «Tåler vi turnus?», utgitt av NSF i 2006, at nattarbeid gjør noe med mennesker. Når turnusarbeidere arbeider til ulike tider på døgnet, kommer en i utakt med denne rytmen. Det skaper problemer for kroppen, og turnusarbeid gir risiko for å utvikle sykdom. Deretter har det innvirkning på familieliv og annet sosialt liv, på sikkerhet, og søvn.

Undersøkelsen bekreftet denne anbefalingen fordi roterende tre skift mot klokken avdekker et økt behov for hvile og en generell dårligere helse. Videre ble det funnet sammenheng mellom skifttyper som roterte med klokken, og færre konflikter mellom arbeid og familie, og dessuten bedre søvnkvalitet. Konklusjonen må være at det eksisterer svært få argumenter for å lage en skiftplan som går den andre veien. Mange undersøkelser har altså bekreftet det vi kunne anta, nemlig at turnusarbeid påvirker søvnkvalitet og søvnmengde, spesielt i forbindelse med nattskift.

Gode turnusplaner

Å lage gode turnusplaner er alltid et kompromiss mellom det de ansatte trives med og hva som kan være konsekvenser på langt sikt. Uansett tror jeg at en turnusplan som mennesker mistrives med, er en dårlig plan – uansett hvor mange hensyn man har tatt for å forebygge sykdom og for å øke sikkerheten. Aller viktigst er det å lage en turnusplan som reduserer risikoen mest mulig. Så enkelt og så vanskelig.

Arbeidsmiljøloven

Vi fikk store endringer i arbeidsmiljøloven i januar 2006. En sentral avveining er hvordan loven best mulig kan ivareta både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Arbeidslivsutvalget understreker at reguleringene i arbeidslivet må bygge på, og avveie, mange hensyn og interesser. For det første er det hensynet til arbeidstakernes trygghet, helse og velferd. For det andre arbeidslivets og samfunnets interesse i å forebygge helseskader hos arbeidstakere og tredjeperson, og å sikre at yrkesdeltakelse kan kombineres med fødsler, omsorgsoppgaver og et aktivt liv privat og som samfunnsborger. For det tredje er det hensynet til verdiskaping, som også er nødvendig av vesentlige grunner, som å skape et materielt grunnlag for velferdsordninger. Arbeidslivsutvalget pekte på at hensynene kan tenkes å komme i konflikt med hverandre.

Arbeidslivsutvalget (NOU 2004 nr. 5) gjennomgikk arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser med sikte på å utvide mulighetene for den enkelte til å tilpasse arbeidstid slik det passer deres livssituasjon best, samtidig som virksomhetenes behov ivaretas. Utvalget skulle legge stor vekt på forenkling og tydeliggjøring av reglene, men har etter min mening ikke lykkes med det. De enkelte rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering skal vurderes med sikte på å oppnå mer fleksibilitet både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene.

Unngå farer, fremme velferd

I forbindelse med reguleringen av arbeidstid minner utvalget om at grunnlaget for reguleringene på den ene siden er å sette grenser for arbeidstiden slik at det ikke oppstår farlige situasjoner eller direkte skade på helsen på grunn av overarbeid. På den andre siden er et hovedformål med å sette grenser for arbeidstid også å skape en mulighet til å ha en fullverdig tilværelse utenom arbeidet. Velferd vil i en slik sammenheng innebære at arbeidstakeren skal ha tid til å være sammen med familie og venner, utøve fritidsaktiviteter og gjøre daglige gjøremål av forskjellige slag.

Krevende yrker

Mange klager på at helse og sosial er yrker som er svært krevende, og ønsker på det grunnlaget ikke å jobbe i full stilling. Vi har et høyt sykefravær innenfor denne sektoren. Hadde landets kommuner greid det Mandal kommune har klart, nemlig å stabilisere sykefraværet på 5,6 prosent, ville vi ha hatt 20 000 flere personer på jobb hver dag i kommunal sektor.

Kan slitasjen ha noe med turnusplanen(e) å gjøre? Vi vet at det å rotere mot klokken gir helseproblemer, dvs. sen-tidlig problematikken, mens de fleste i helsevesenet likevel gjør det. Personlig har dette vært en stor utfordring i helsevesenet, og svært vanskelig å endre, selv om mange har klaget på akkurat dette.

Trenger en holdningsendring

Jeg tror vi må ha en holdningsendring i helsevesenet rundt turnusplanlegging og hviletidsbestemmelsene.

Den andre store utfordringen er det store antallet med deltidsansatte innenfor sektoren. Vi må ha en heltidskultur fordi arbeidsgiver da vil oppnå en bedre tjeneste, bedre omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver. For arbeidstakerne blir det bedre lønns- og arbeidsvilkår, bedre balanse mellom arbeid og familie og sist men ikke minst økt trivsel og lavere sykefravær. Fra en brukers perspektiv vil en heltidskultur bety mer forutsigbarhet og kontinuitet og færre mennesker å forholde seg til. Deltidsstillingene har svært mye å gjøre med arbeidshelgene.

Den tredje utfordring er det høye sykefraværet.

En turnusplan som mennesker mistrives med, er en dårlig plan.
Les også: