fbpx En tillitskrise i offentlig sektor Hopp til hovedinnhold

Sykehusstreiken: En tillitskrise i offentlig sektor

SYKEHUSSTREIKEN: Streikearrangement foran Stortinget 22. september. Foto: Akademikerne

En ledelse uten tillit til ansatte gir en dårlig offentlig sektor generelt og helsevesen spesielt, skriver Anne Karin Gammelsrud.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Siden 1980 årene har New Public Management (NPM) med mål og resultatstyring (MRS) ridd det norske velferdssamfunnet som en mare. I Helseforetakene, skolene og politietaten kuttes det ned på tilbud som ikke kan måles kvantitativt. Kvaliteten blir satt under sterkt press. Flere sektorer opplever nedskjæringer og stadig færre ansatte. Faglige premisser betyr lite for beslutninger, det er bare økonomien som teller.

Dysfunksjonell styringsmodell

Dagens Medisin viser til flere forskningsrapporter som bekrefter NPM som en dysfunksjonell styringsmodell for offentlig sektor. Men til tross for mange år med kritikk av dette styringssystemet, har de ulike norske regjeringer i sine moderniserings- og fornyingsprogrammer unnlatt å gripe fatt i dette problemet. I våre naboland, Sverige og Danmark, er det en økende motstand til NPM blant politikere og fagfolk. Sverige er kommet mye lengre enn oss. Der erklærte Riksdagen, ifølge Dagens Næringsliv, NPM æraen for slutt og har satt i gang et utredningsarbeid med forslag til en ny styring og ledelsesform. Sveriges mål er å styrke den offentlige sektors kvalitet og effektivitet gjennom bedre involvering av faggrupper og deres ekspertise. Dette betyr reduksjon av rapporteringer og dokumentasjon, innsparing av dyre eksterne konsulenter gjennom bedre utnyttelse av egne medarbeideres kompetanse og utvikle styringsformen så den blir mer helhetsorientert og effektiv.

Mistillit til de ansatte

Dagens legestreik viser at i Norge har NPM «styringstroen» bitt seg helt fast. Den har blitt så detaljert at ledelsesformen er styringsfiksert og konsekvensene blir at fokus flyttes fra primæroppgavene til styringsdetaljene. Dette medfører en ledelse som istedenfor å skape nære og tillitsfulle relasjoner til medarbeidere, gjennom samarbeid og medinnflytelse, oppleves fjern og langt fra medarbeidernes hverdagsopplevelse. Konsekvensene blir ansatte som mister motivasjon og engasjement fordi ledelsen savnes «på gulvet» og i stedet styrer gjennom detaljer, kontroll og dyre eksterne konsulenter. Dette oppleves som sterk mistillit til de ansattes erfaring og kompetanse. Når engasjementet, lojaliteten og tilliten rakner faller organisasjonens grunnmur sammen. Så hør etter helseminister Bent Høie, kom på banen, få legene og Spekter til å snakke sammen for å få avsluttet streiken som i siste instans går utover syke og sårbare mennesker. I neste instans å se og lær av våre naboland som nå er i ferd med å hive NPM styringsmodell over bord, og gi helsepersonell tillit og rammer til å kunne TA FAGET TILBAKE, noe Helsetjenesteaksjonen i Norge brenner for. Det vil gi helsevesenet vårt et kvalitetsløft. Det fortjener våre pasienter, dyktige leger og helsearbeidere.

Når engasjementet, lojaliteten og tilliten rakner faller organisasjonens grunnmur sammen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.