Medmor – eller en ekstra mamma?

Å få barn for første gang er en stor overgang for de aller fleste. Hva venter oss nå, hva forventer vi, hva blir annerledes i livet fra nå og hvordan kan vi best forberede oss på omveltningen? Jordmødre er gode til å besvare disse spørsmålene underveis i svangerskapet. Men hvordan er det når foreldrene bryter med forventningen om at foreldre er en mor-far-konstellasjon?

Hvilken rolle har medmor?

Forventningene knyttet til hva en mor skal være og hvilken rolle hun skal fylle, ligger dypt forankret i oss og vår kultur. Likeledes finner vi mange klare forestillinger om hvilken rolle far har. Jordmor har opparbeidet seg lang erfaring med å inkludere far i fødselsforberedelse og overgang til ny familiesituasjon. Men hva er en medmor og hvilken rolle har hun?

Medmor er ikke et duplikat av biologisk mor, slik det gjerne blir tatt til inntekt for i bruken av termen «to mødre». Ofte kan man som medmor møte en forventning om at en er en erstatning for far, men vi er av den oppfatning at medmor er noe annet enn en far. Det er behov for å etablere en ny arbeidsmodell for forståelsen av denne andre foreldrerollen blant lesbiske par som blir foreldre.

Valg av begrep

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som trådde i kraft i 2009 ga lesbiske kvinner adgang til assistert befruktning i Norge. Medmorforskriften brakte med seg et begrep om den ikke-fødende moren. Vi fikk et offisielt navn på en foreldrerolle som allerede har lang historie i landet vårt, som eksisterte lenge før medmor ble juridisk anerkjent som forelder til barnet fra før fødsel av. Medmor er en direkte oversettelse av det engelske begrepet co-mother, men andre måter å omtale medmor på er også beskrevet i litteraturen, for eksempel ikke-biologisk mor, sosial mor eller «den andre moren». Medmødrene selv benytter sjelden begrepet «medmor» og omtaler det som et juridisk begrep. I den private sfæren er de som oftest mamma eller mor, gjerne kombinert med eget fornavn, eller de benytter ord som «Memo» eller «Baba».

Det er ikke tilfeldig hvilket begrep man velger, og studier peker på at det er viktig for medmors identitet som forelder at hun slipper å definere seg som «ikke-biologisk» mor eller «den andre moren» fordi denne typen begreper skaper avstand til opplevelsen av å bli mor/forelder (Gabb, 2005). I lys av dette er det uheldig at skjemaer som benyttes i fødselsomsorgen fortsatt ikke inkluderer medmor. Det har riktignok kommet med på helsekortet for gravide, men ofte opplever lesbiske mødre at resterende skjemaer henvender seg til mor og far. En sosial synliggjøring av medmor bidrar til opplevelsen av anerkjennelse på individ- og samfunnsnivå. Usynliggjøring, på den annen side, kan bidra til følelser av utilstrekkelighet og mindreverd (Honneth, 1995).

Bryter med normer

Egne foreldre er gjerne rollemodeller for hvordan vi selv former vår egen foreldrerolle. Dernest henter vi inspirasjon fra andre signifikante voksenpersoner i oppveksten. Hvilke rollemodeller har medmor? Det å forme sin foreldrerolle uten særlig grad av rettesnorer eller rådende normer gir stor frihet. På den andre siden kan det medføre en større grad av usikkerhet.

Medmødre har ulike oppfatninger av denne rollen. For noen er det viktig å være mamma, på lik linje med biologisk mor, mens andre definerer seg først og fremst som forelder og er opptatt av å finne sin egen måte å «gjøre» foreldrerollen på (Dahl & Malterud, 2015). På den måten handler medmødrenes situasjon i dag om å bryte med en etablert forståelse eller etablerte normer i samfunnet for hva en mor og hva en familie er. Det finnes ingen definisjon på hva en «riktig» familiemodell er, derimot er variasjonene store, og handler om alt fra å trives med en tradisjonell familieform til å ha et ønske om å vektlegge annerledeshet nettopp for å understreke viktigheten av at samfunnet bør anerkjenne ulike familieformer.

Forskjellige opplevelser

Medmor har planlagt familieforøkelsen sammen med partneren sin, og følger mor gjennom svangerskap og fødsel. Medmor kan nok gjennom svangerskapet kjenne på mange av de samme følelsene som en vordende far kan ha, som å ha et mer distansert forhold til graviditeten, ettersom det er fødemor som bærer frem barnet. Opplevelsen av å delta på ultralyd og få se barnet for første gang, eller det å kjenne de første sparkene utenpå mors mage, er erfaringer som medmor kan dele med den vordende faren. Jordmødre beskriver derimot at det kan innebære en forskjell mellom det å ha et likekjønnet par versus et ulikekjønnet par på fødestuen. Det er beskrevet at medmor kan ha en annen forståelse av hva fødemor går gjennom nettopp fordi hun er kvinne og har førstehåndskunnskap om hvordan kvinnekroppen fungerer, og at hun derfor lettere finner sin rolle på fødestuen enn mange fedre gjør (Spidsberg & Sørlie, 2012). Å ta dette for gitt bør man imidlertid ikke. Det finnes medmødre som synes det er svært utfordrende å være til stede på fødestuen og som slett ikke føler seg komfortabel med rier og smerte.

Likheter og ulikheter

Rollen som medmor skiller seg fra farsrollen på flere måter. For en far vil Pater est-regelen være gjeldende, også i de tilfeller der barnet er unnfanget ved hjelp av donorsæd. Far vil automatisk bli juridisk far til barnet så lenge far og mor er gift ved fødsel. For lesbiske par gjelder ingen tilsvarende ordning, men det må søkes om medmorskap. Dersom vilkårene for å fastsette medmorskap er til stede, gjelder lover og regler for medmor på samme måte som for far. En medmor får samme rett til foreldrepenger og plikt til å ta ut «fedrekvote». Medmor regnes rettslig som en forelder til barnet på lik linje med mor.

På ett område skiller medmorrollen seg vesentlig fra farsrollen. I og med at det kan være mulig for begge mødrene å amme barnet, bør man tenke gjennom denne situasjonen på forhånd. Medmødre opplever på den ene siden at jordmor oppmuntrer til amming, men på den andre siden mangler hun kunnskap om den praktiske gjennomføringen.

Vår erfaring etter å ha undervist jordmødre og jordmorstudenter gjennom flere år om lesbiske par som får barn, viser at behovet for informasjon er stort. Behovet for kunnskap kommer særlig til syne når det gjelder medmors situasjon. Hvor henviser jordmor to kvinner når samlivet skranter under graviditeten, og hvilken informasjon gir man til et likekjønnet par som har født om seksualitet og samliv etter fødsel? På en rekke områder kommer man langt med å gi lesbiske kvinner den samme informasjonen som heterofile kvinner, men på noen områder må informasjonen tilpasses deres situasjon. Her kan en jordmor som evner å møte likekjønnede par som «alle andre» samtidig som hun har kunnskap om de små forskjellene som utgjør den lille «annerledesheten», bety mye for de det gjelder.

Saken står på trykk i siste utgave av Jordmora (2-2016), som utkom med Sykepleien 16. juni. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider.

Referanser:

1. Gabb J. (2005). Lesbian motherhood: strategies of familial-linguistic management in lesbian parent families. Sociology (39) 585–603.

2. Honneth A. (1995). The struggle for recognition: the moral grammar of social conflicts. Cambridge, Polity Press.

3. Dahl, B & Malterud, K. (2015). Neither father nor biological mother. A qualitative study about lesbian co-mothers’ maternity care experiences. Sexual & Reproductive Healthcare 6(3), 169–173.

4. Spidsberg, B & Sørlie, V, (2012) An expression of love –midwives’ experiences in the encounter with lesbian women and their partners. Journal of Advanced Nursing 68(4), 796–805.