fbpx Ingen skal tvinges til passivitet Hopp til hovedinnhold

Ingen skal tvinges til passivitet

PASSIVITET: Er det noe vi har nok av på sykehjem så er det sykeliggjøring!

Fri oss fra institusjonalisering og sykeliggjøring på sykehjem, skriver Richard Skaar Thorsrud.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Runar Bakken, sykepleier og dosent ved Høgskolen i Telemark, uttaler i et intervju i Sykepleien.no følgende: « Fri oss fra aktivitetshysteriet».

Bakken tar et oppgjør med de som vil presse aktiviteter på eldre, og taler varmt for at de heller skal få ro og lindring når de er på sykehjem. Han sier blant annet følgende: «Jeg er en av de få som slår et slag for at den fjerde alder må skjermes for aktivitetshysteriet. …De bør heller bli omfattet av lindring enn av aktivitet.»

Bakken sier at alt for mange er opptatt av aktivisering, men jeg er av motsatt oppfatning. Jeg sier at man er alt for opptatt av å sykeliggjøre de eldre på sykehjem.

Først og fremst mest friske

De fleste eldre blir innlagt med en eller flere diagnoser, og vips så er de kun syke og ikke noe annet. Jeg mener at dette er en skummel prosess. Når man oppfatter en gruppe mennesker som syk, så er veien kort til at man kun ser sykdom. Nå er det slik at de eldre i dag er generelt sykere enn før når de blir innlagt på sykehjem, men jeg holder allikevel fast ved at de først og fremst er mest friske og minst syke. Da blir det feil å kun se, og ha fokus på, sykdom.

Jeg tror at dersom man har et slikt fokus så kan man fort ende opp med symptombehandling. For eksempel:

Symptom: Ola får ikke sove. Behandling: Ola får sovemedisin.

Symptom: Trude er treg i magen. Behandling: Trude får avføringsmidler.

Symptom: Per er deprimert. Behandling: Per får antidepressiva.

Man behandler med andre ord symptomer, men unngår å stille spørsmålet rundt årsaken.

Hvorfor får Ola ikke sove?

Hvorfor er magen til Trude treg?

Hvorfor er Per deprimert?

I stedet for å behandle årsaken til «sykdommen» så behandler man symptomene med medikamenter, som gir bivirkninger, som igjen må behandles med nye medisiner. Mange eldre får medisiner som ikke er egnet for eldre, eller de får medisiner som virker mot hverandre, og de fleste får generelt for mange medikamenter.

Storforbrukere av medikamenter

Dette er kanskje mennesker med redusert lever- og nyrefunksjoner og nedsatt allmenntilstand. De tåler ikke medisiner like godt som yngre mennesker og de blir faktisk sykere av medisinene. Man snakker mye om at røyking forkorter livet til mange, og det gjør det nok, men norsk eldreomsorg er på mange måter ikke stort bedre. Norsk Helseinformatikk skriver: «Gamle pasienter er storforbrukere av medikamenter, noe som kan medføre økt sykelighet, redusert livskvalitet, funksjonssvikt og økt dødelighet.»

Det er på tide at vi begynner å stille spørsmålet «Hvorfor?». Da må vi ta utgangspunkt i alle de ressurser som fortsatt finnes i hver enkelt. Aktiviteter og fysioterapi er da gode hjelpemidler.

En positiv spiral

Jeg ser at når våre beboere har vært i svømmehallen på dagen, og kanskje fått en Baileys før sengetid så sover de godt uten sovemedisin. Når man har beveget kroppen så fungerer magen bedre. Når man har vært ute i frisk luft så kommer appetitten. Godt kosthold bidrar igjen til økt allmenntilstand, raskere heling av sår, og mer overskudd.

Sang og musikk, samt de gode samtaler bidrar til å bedre humøret. Det gjør at man føler seg sett og fortsatt er en del av samfunnet. Dette demper depresjon, bedrer humøret, og øker appetitten som igjen gir økt overskudd og så videre. Man er her kommet inn i en positiv spiral. Det er viktig å huske at dette også er aktiviteter.

I Bakkens uttalelser høres det ut som om aktiviteter skal være fysisk utfordrende. Det perspektivet har ikke jeg. Målet er ikke Rullator-løp og Birken deltakelse for disse.

Aktiviteter er ikke trening og pulsbelter, det er underholdning, sang og musikk. Det er å trille en tur i frisk luft, spise softis på en kafe, og få oppleve nye nytt. Aktivitet er å få sol på kroppen, kjenne regn i håret og mye mer. Disse tingene tar vi som en selvfølge, men det er ikke noen selvfølge for beboere på sykehjem.

Etter innleggelse på sykehjem så er det mange som aldri kommer ut i frisk luft eller får sol på kroppen. De blir tvert imot sykeliggjort, dopet ned og institusjonalisert. Alt i beste mening, men det blir allikevel så feil. Er det noe vi har nok av på sykehjem så er det sykeliggjøring!

Ikke tvinges til passivitet

Vi må se hver enkelt beboer og tilrettelegge aktiviteter som hver enkelt føler mestring i, og har lyst til å være en del av. Ingen skal tvinges til aktivitet, men ingen skal heller tvinges til passivitet. Det går an å både drive behandling og lindring, samtidig som man tilbyr aktiviteter. Jeg mener at det viktigste med aktiviteter er at det skal bidra til å styrke den mentale helsen. Da kommer ofte den fysiske helsen etter.

Nei, jeg er ikke enig med Runar Bakken, og som fjerde generasjons sykehjemseier legger jeg 60 år med familiens erfaringer på bordet når jeg sier av at vår omsorgsfilosofi gir økt livskvalitet.

(Dette innlegget ble først publisert på Richard Skaar Thorsruds blogg om eldreomsorg.)

Ingen skal tvinges til aktivitet, men ingen skal heller tvinges til passivitet.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.