Hele bildet

I slutten av april dro en liten delegasjon fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) til Hvalstad transittmottak for å snakke med de to som er ansatt i helsetjenesten der – en psykiatrisk sykepleier og en helsesøster. Mottaket er for enslige mindreårige i alderen 15–18 år. En av historiene vi fikk høre var om en jente fra Eritrea som ble funnet springende på motorveien. «Hun må ha vært gal», tenker du kanskje?

NSF har i en politisk uttalelse fra landsmøtet i november sagt at alle mennesker på flukt har krav på reell tilgang til helsehjelp etter menneskerettslige prinsipper. I høst gjennomførte Landsgruppen av helsesøstre en kartlegging i fylkene. Den er blitt referert til både i NRK radio og på lederplass i Sykepleien. Dette var ikke forskning, men en enkel statusrapport fra et utvalg ulike kommuner rundt omkring i landet. Den ga et bilde av flyktningsituasjonen sett med helsesøstres øyne. Hovedbudskapet var at det var;

• mangelfull/uklar informasjon om kommunens plikter i forhold til oppfølging av helsetilstanden til barn/ungdom

• mangelfull struktur på arbeidet, uklare ansvarsforhold

• mangelfulle ressurser til oppfølging

• helsestasjonen fikk en langt større rolle enn man er forberedt på. Selv om kommuneoverleger og fastleger har ansvar, er det helsesøstre som i mange tilfeller må avklare, koordinere og gjøre den praktiske jobben.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne inviterte oss i høst til et møte sammen med andre som sitter i Forum for barnekonvensjonen.

Bakgrunnen var at Norge skal rapportere til FNs barnekomité, noe som skjer hvert 4. år. I dette møtet løftet vi frem en bekymring knyttet flyktningsituasjonen og barns rett til helsehjelp. Vi var spesielt opptatt av hvordan en allerede presset helsestasjons- og skolehelsetjeneste skal kunne ivareta denne viktige og arbeidskrevende oppgaven.

Etter uttalelsene våre på møtet ble vi invitert inn i et nettverk som Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Redd Barna har opprettet. De så et behov for at organisasjoner som jobber med enslige mindreårige møtes regelmessig, Formålet med nettverket er primært å utveksle informasjon og erfaring, samt å holde hverandre oppdatert på arbeidet ulike aktører gjør på feltet. Norsk Sykepleierforbund ble for øvrig også informert om og involvert i nettverket. 

Etter å ha møtt ungdom og helsepersonell på Hvalstad transittmottak, følte jeg et sterkt behov for å understreke det som kan gjøres for ungdoms helse midt i den store flyktningtilstrømningen.

Det var flott å høre hvordan psykiatrisk sykepleier og helsesøster jobber helsefremmende med ungdommene som kommer. En stor del av deres møte med dem handler om å normalisere fysiske og psykiske reaksjoner på det de har opplevd, se sammenhenger mellom fysiske og psykiske symptomer og sortere og strukturere. Dette opplever de har god effekt. Ungdom, som kom til helsetjenesten fordi de følte seg gale, forteller at de kjenner seg friskere og mer normale etter en samtale.

Dette er en tilnærming vi ofte snakker om i møte med barn og ungdom i skolehelsetjenesten og på HFU, men ikke like ofte i forhold til enslige mindreårige asylsøkere, i hvert fall ikke i offentligheten. Det er heller ikke så ofte snakk om hvor ressurssterke de må være som har en slik krevende reise bak seg.

For meg var besøket en viktig påminnelse om at «ungdom er ungdom», slik helsesøster uttrykte det. Hvordan gikk det med jenta på motorveien? Bakgrunnen for den hasardiøse løpeturen var at hun hadde tilhørt landslaget i friidrett. Hva er da mer naturlig enn å trene på den nærmeste asfalterte rette strekningen hun fant?

Saken står på trykk i siste utgave av tidsskriftet Tidsskrift for helsesøstre (2-2016), som utkom med Sykepleien nr. 5 den 19. mai. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider.