fbpx Morsmelk er alkoholfritt Hopp til hovedinnhold

Morsmelk er alkoholfritt

KRITISK TIL ANBEFALINGENE: La oss slutte å diskutere alkohol i morsmelken. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Ifølge forskningen kan ammende mødre drikke alkohol uten at barnet tar skade. Men Helsedirektoratet holder på sine gamle anbefalinger og mener at alkohol i morsmelk kan være skadelig.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Holder Helsedirektoratet på de gamle anbefalingene fordi man kjenner til forskning hvor barn har blitt skadet av alkoholholdig morsmelk? Neppe. Sier man det fordi man håper at ammende mødre skal la være å drikke alkohol helt? Muligens. Jeg mener det er på tide å diskutere hvor mye det er trygt for spedbarnsforeldre å drikke.

Bruk av alkohol hos ammende mødre er et omtalt tema i media. Det dukker opp med jevne mellomrom i avisene og oftest med fokus på hvor lenge mor må vente før hun kan amme etter å ha drukket alkohol. Det spekuleres i hvor farlig alkoholen er for barnet, og helsemyndighetene argumenterer repeterende med at man ikke vet hvor lite alkohol i morsmelken som skal til for at det skal være skadelig for barnet. Inntil nå?

Forvirrende anbefaling

I februar 2014 publiserte PubMed – verdens største database innen medisin – den danske forskningsgruppens gjennomgang av alle tilgjengelige studier om amming og alkohol. Først i mai i år ble den omtalt i Dagens Medisin og derfra spredte den seg raskt til aviser, slik at alle foreldre kunne lese om det. Helsedirektoratet responderer til forskningen med at de ikke vil endre på anbefalingene. De sier at selv om forskere konkluderer med at alkohol i morsmelk ikke er skadelig, så er det ikke det samme som at det er sant. Er det ikke det?

Anbefalingene Helsedirektoratet gir er at konsentrasjonen av alkohol i morsmelken tilsvarer konsentrasjonen i morens blod, altså det samme som i den danske studien. Så dette er de enige med forskerne i? Men så sier de norske anbefalingene at det er uvisst hvor grensen går for hvor skadelig alkohol i morsmelken er for barnet. Virkelig?

I de norske anbefalingene illustreres dette med et eksempel der man antar at et glass vin kan gi en promille på 0,3 til 0,4. Altså, hvis mor har tatt et glass vin og får en promille på 0,3 eller 0,4, betyr det i praksis at alkoholprosenten på morsmelken er 0,03 eller 0,04 prosent. En drikke med så lav alkoholprosent anses å være alkoholfri. Så hvordan kan myndighetene argumentere for at det kanskje kan være skadelig. Jeg bestrider ikke at alkohol i svangerskapet er skadelig eller at berusete foreldre kan påvirke spedbarn negativt, men la oss slutte å diskutere alkohol i morsmelken.

Kjære Helsedirektoratet

Jeg har stor tillit til helsemyndighetene. Jeg tror at de vil det beste for barn, men jeg synes ikke dette er måten å gå frem på. De fleste nybakte foreldre er usikre og har mange spørsmål til helsesøstre. De er kritiske til hva vi bygger våre faglige råd på og vi må vise til at vi har gode begrunnelser for det vi sier. Dette er bra.

Helsesøstre er forpliktet til å følge anbefalinger fra Helsedirektoratet. Jeg er avhengig av å holde meg oppdatert for å kunne gi forskningsbaserte faglige råd. Når forskningen og anbefalinger ikke stemmer overens, kompliserer det jobben min. Det kan redusere tilliten fra foreldrene, noe som er en forutsetning for en god veiledningssituasjon.

Jeg skulle ønske at Helsedirektoratet benytter anledningen til å møte «ny» forskning undrende og åpen for faglig refleksjon. Og så kan vi heller diskutere hvor lite alkohol i foreldrene, og ikke i morsmelken, som skal til før spedbarnet reagerer eller omsorgen svekkes.

Saken står på trykk i siste utgave av tidsskriftet  Tidsskrift for helsesøstre 1 –2016,  som utkom med Sykepleien 11. februar. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider .Saken har også stått på trykk i Aftenposten.

Fruktkompott og surmelk har sannsynlig høyere alkoholnivå.

Astrid Midtsund, helsesøster
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.