fbpx Kunsten å skape et godt miljø Hopp til hovedinnhold

Kunsten å skape et godt miljø

Bildet viser barn som hopper, danser, ler
TRYGT OG GODT: Barna må få uttrykke seg i et trygt miljø der alle ser alle, og der hver og en kan få være stjerne i en trygg gruppe, sier Rita Eikeland Krogstad. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det er lett å få en uheldig utvikling i en gruppe. Derfor hviler det et stort ansvar på alle voksne som leder grupper av barn, skriver Rita Eikeland Krogstad.

Så hvordan kan helsesøster i skolen bidra til godt elevmiljø i klassen? Psykodramabasert tilnærming kan være en mulighet.

Trenger flokken vår

Vi mennesker er flokkdyr som trenger beskyttelse og bekreftelse fra hverandre fra vugge til grav. Vi trenger flokken vår; det være seg familien, vennene, kollegaene eller skoleklassen. Vi trenger opplevelsen av trygghet og tilhørighet. Vi ønsker å oppleve følelsen av mestring og å være til nytte for andre, og å trives og ha det godt både alene og i fellesskapet med andre.

Vi kan legge grunnlaget for en god gruppe gjennom å forebygge, oppdage og stanse en skjevutvikling, og på den måten utbedre et dårlig miljø i en barne- eller ungdomsgruppe.

Helsesøster

Som helsesøster på barne- og ungdomsskolen har jeg erfart at kunnskap om å bygge gode grupper er verdifullt i utøvelsen av mitt yrke. Noe kunnskap om grupper fikk jeg i sykepleie- og helsesøsterutdanningen. Mesteparten av min kunnskap om grupper har jeg tilegnet meg gjennom åtte års studier i psykodrama. Det har for meg bidratt til økt livskvalitet både i arbeidsliv og privatliv.

Psykodrama

Kort om psykodrama: Grunnlegger av psykodrama var legen Jakob Levy Moreno (1989–1974) som, i tillegg til sin utdannelse som psykiater, også var teaterregissør. Hans hustru Zerka Moreno formidlet metoden internasjonalt.

Metoden ble tatt i bruk for første gang i Norge av Eva Røine i 1986. Røine stiftet det som nå heter Moreno Instituttet. En annen pioner på dette feltet er Jana Segula, leder av Norsk Psykodrama Akademi, som nå i samarbeid med instituttleder Lise Gladhus skal undervise i psykodrama på Høgskolen i Buskerud og Vestfold våren 2016. Jana Segula har særlig lagt vekt på temaet «gode grupper».

Gladhus har også brukt psykodramametoden i undervisning av kommende sykepleiere. Hun har vært profilert i nyhetsbildet (Dagsrevyen) med sitt psykodramabaserte pedagogiske arbeid. Psykodrama er en vanlig tilleggsutdannelse for psykologer i andre europeiske land.

Læring gjennom intellekt og følelser

For meg har kunnskap om grupper vært vesentlig gjennom læring av psykodrama som metode, filosofi og teori, og da med hovedvekt på opplevelser i gruppe med andre. Psykodrama er læring gjennom både intellekt og følelsene; gjennom kropp og sinn med sanseinntrykk, bevegelse og lek, og i samspill med andre i grupper.

Metoden, som gjennom lek og øvelser trener kommunikasjonen med andre, fremmer det vi kaller «tele» i gruppen. Tele innebærer å se hverandre slik vi er uten psykologiske projeksjoner som forstyrrer kommunikasjonen.

Første trinn

Første trinn i psykodramatisk gruppeledelse er å bygge opp en god gruppe. Det gjøres ved å skape trygghet og «tele» i gruppen.

Tele er et ord som er mye brukt i psykodrama. Tele er det motsatte av projeksjoner og mer enn begrepet empati. I tele ser du den andre på avstand slik personen virkelig er. Som om ikke dette er nok, kan du i tillegg forstå personens atferd fordi du kjenner igjen deg selv i den andre. Dette kan oppleves også uten særlig samtale.

Via stemmeleie, bevegelser, kroppsholdning, blikk og gester fornemmer du den andres vesen. Du sender ubevisst signaler tilbake som sier jeg har sett deg og jeg synes godt om deg.

Tele mellom mennesker gir en god trygghet og et fint grunnlag for kreativt samarbeid. God tele mellom gruppemedlemmene gir en gruppe hvor det er godt å være. Det finnes i psykodramabasert gruppeledelse en rekke øvelser som fremmer trygghet og god tele mellom gruppemedlemmene. Det er trygghetsøvelser der alle ser alle. I øvelser der gruppen sitter eller står i ring er alle synlige, og alle står like nærme sentrum. (Utdrag fra oppgaven «Som å komme hjem», Rita Eikeland Krogstad 2002).

Alle er like mye verdt

Det er grunnleggende for gruppelederen å formidle at alle er like mye verdt. Gruppeleder bidrar til å synliggjøre stjernekvaliteter hos hver enkelt på omgang. Alle «har rett» når de formidler sin opplevelse fra sin subjektive virkelighet. Her utpeker deling seg som kommunikasjonsform. Enhver får dele fritt sine opplevelser uten argumentasjon fra andre, og således blir gruppen et godt sted å være og lære. Vi ønsker å utvikle grupper med raushet der folk kan være seg selv og tar hensyn til andre.

Psykodramabaserte øvelser vil kunne fremme graden av kreativitet og spontanitet i gruppen. Ordet spontanitet kommer fra sur sponte på latin og kan oversettes til «av fri vilje». I psykodrama betyr dette, i tillegg til at det er frivillig, at det er riktig å gjøre i situasjonen.

Å gjøre noe spontant er riktig i motsetning til å gjøre noe impulsivt som kan innebære å skade eller såre en annen. Jeg har selv som skolehelsesøster arbeidet med elevgrupper og sett en positiv miljøendring etter bare noen få samlinger med denne typen øvelser og lek med barn i 11-årsalderen.

Gode forbilder

Avslutningsvis vil jeg dele noen ord fra serien «Ta barn på alvor» av organisasjonen Voksne for barn:

«Tid for solidaritet: Hvis det oppstår mobbing i en sjetteklasse kan det bety at de voksne har jobbet feil. Hvis barn får riktig veiledning, utvikler de normal menneskelighet og medmenneskelighet i førpuberteten. De kan bli like glade over en venns fremgang som sin egen, og de tenker på fred, miljø og på hvordan dyrene har det. Dette er solidaritetens tid. Barna har engasjement. De trenger gode forbilder! Det de ser i voksenverden er avgjørende for om de klarer å bevare og utvikle det positive engasjementet.»

Det snakkes og skrives mye om å forebygge mobbing og frafall, også kalt dropout, i skolen. Det er antimobbeprosjekter på gang mange steder. Til syvende og sist handler det om å være en del av en god gruppe, og føle trygghet og tilhørighet. Som helsesøster med psykodramabakgrunn har jeg med meg god kunnskap om grupper. Dette gir trygghet i møte med hver nye klasse.

Antimobbing

Antimobbeprosjekter henvender seg til tankene, men husk at barna ikke bare lærer gjennom å bli fortalt noe med ord. Vi som er voksne må ta i bruk mer sanselige opplevelser og kunstneriske uttrykk som tegning, teater, sang, musikk og poesi. Barna må få uttrykke seg i et trygt miljø der alle ser alle, og der hver og en kan få være stjerne i en trygg gruppe. En gruppe der de også kan lære om seg selv og sine følelser. De lærer å forholde seg på en god måte til egen og andres sårbarhet; læring skjer gjennom bevegelse og lek. Dette kan gjøres på mange måter. Vi voksne som jobber med barn i skolen kan starte med å utvikle en trygg og god gruppe der alle ser alle. Vi må utvikle en forståelse for barnas behov og for at det emosjonelle må ivaretas på linje med det øvrige faglige.

For lærere og helsesøstre i skolen som ønsker seg noe mer kunnskap og erfaring med grupper, vil jeg anbefale videreutdanning i psykodrama.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.