Master til pasientens beste

I de siste par årene har det vært en heftig debatt om den såkalte «mastersyken». Det hevdes fra flere hold at det er for mange som tar masterutdanninger som samfunnet ikke trenger. Denne debatten har også involvert helsefagene, inkludert sykepleiergruppen. Debatten om mastersyken kan sies å være en avsporing. Det er innholdet i mastertilbudene og bruken av kompetansen i klinisk praksis som bør være kjernen i debatten, kompetanseheving i seg selv er neppe problemet. 
At det er behov for en sterk faglig sykepleiergruppe som både kan forske og ta i bruk forskning, bør det herske liten tvil om. Eksempelvis ble «Fremragende behandling» nylig vedtatt som en overordnet visjon for St. Olavs Hospital. Det overordnete målet er at pasientene skal få den beste behandlingen som er tilgjengelig. Forskning og vitenskapelig dokumentasjon skal ligge til grunn for virksomheten. En forutsetning for å nå dette ambisiøse målet er at også sykepleiergruppen, som den største helseprofesjonsgruppen, tar i bruk eksisterende forskning, identifiserer kunnskapshull og områder for forskning og initierer og driver klinisk relevante forskningsprosjekter. Sistnevnte vil ofte kreve doktorgrad. 
Det stilles store krav til at helsepersonell arbeider i tråd med internasjonale retningslinjer innenfor sitt fagfelt. Skal pasientene få oppdatert behandling og pleie og tilgang til det beste og nyeste, må man kunne vurdere ulike kunnskapskilder. Metodekunnskap og verktøy for å manøvrere systematisk i kunnskapsflyten er derfor avgjørende. Utviklingen innen medisin og sykepleie går raskt, og det er en utfordring å «henge med». Det er også et tankekors at en stor andel av forskningen som gjennomføres aldri kommer pasientene til gode. Om forskningen tas i bruk, tar det gjennomsnittlig 17 år fra forskning gjennomføres til den omsettes til praksis. Videre tar det fra 6 til 13 år fra anbefalinger publiseres i systematiske oversiktsartikler, retningslinjer og lærebøker til de faktisk tas i bruk (1). Vi kan altså bli bedre til å ta i bruk forskningsresultater.
Til sjuende og sist handler det om at pasientene skal ha fremragende behandling og pleie enten de befinner seg på sykehus, sykehjem eller i andre deler av pasientforløpet. Mas om master og forskerkompetanse er derfor til pasientenes beste!

Referanse

Green LW. Ottosen JM. García C. Diffusion theory and knowledge dissemination, utilization, and integration in public health. Annu Rev Public Health. 2009;30:151–74.