Jeg, en stolt helse­fagarbeider

Jeg ligner den første typen. Man tar gjerne etter en av sine foreldre, som jeg. Jeg visste snart etter ungdomsskolen hva jeg skulle velge. Jeg spurte ikke om jeg skulle bli helsefagarbeiderlærling – jeg bare gjorde det.

Nå vil jeg lenger.

Jeg brenner for å jobbe med mennesker. Nå har jeg jobbet med eldre i over tre år, og vil videreutdanne meg. Få bedre lønn og større fagkunnskap. Mitt neste mål er å bli sykepleier. Så skal jeg videreutdanne meg, men er usikker ennå, innenfor hva. Kanskje barsel? Rusomsorg? Noe spennende og givende, i hvert fall.

Latterlig uvitende

Ja. Jeg er en av de som tørker rumper, som man så fint stempler oss. Det er så latterlig at utenforstående ikke har peiling på livet innenfor sykehjemmets fire vegger. Hvor koselig og givende det er, hvor mye jobben gir tilbake. På jobb, er jeg blant venner. De kjenner meg, jeg vet nesten alt som er å vite om dem. Jobben min er å ta vare på disse skjøre kroppene og gjøre dagen deres bedre enn den i går. Vet du hva? Jeg kunne ikke hatt en bedre jobb.

Kollegaene mine bidrar mye til at jobben er blitt så koselig. De er snille, omtenksomme, morsomme og herlige å jobbe med. Jeg har virkelig kommet på rett sted.

Jeg jobbet helg nå – lørdag og søndag. Et helvetes slit, fordi vi er så få på jobb. Likevel ligger det så mye i luften der. Kjærlighet og omsorg. Derfor er dette totalt min greie. Jeg elsker brukerne mine. Ansvaret. Profesjonaliteten. Og jeg elsker at jeg klarer å være profesjonell. Nesten uansett hva jeg opplever hjemme, er jeg helsefagarbeider på jobb. Jeg er ikke å ha jeg det fælt på hjemmefronten-Cathrine.

Tungt som gravid

Men – som gravid er dette en tungt. Mye jobbing, mye følelser å kontrollere, mye å gjøre. Jeg blir mer og mer sliten nå som magen vokser. Ryggen sliter litt, begge beina begynner å bli vonde (en nerve ligger i klem). Jeg har press på meg, om penger, om å klare jobb og skole lengst mulig. Jeg er utslitt, umotivert på skolen – og lei. Skikkelig lei. Likevel må jeg være jobb-Cathrine, enn så lenge klarer jeg det. Jeg er ikke handikappet, syk, inkompetent eller upålitelig. Jeg er gravid.

Hvert yrke har sin sjarm. Ikke døm mitt for hva du vet om hva jeg gjør to ganger på en vakt. Det er ennå sju timer igjen. Jeg redder og forlenger liv. Fyller ensomme sjeler med kjærlighet. Gir dem mer av meg selv enn jeg gir noen andre. De får alt av meg, uten at jeg krever noe tilbake. Jeg er en stolt helsefagarbeider.

Les: Strutter av stolthet og vilje

Les: – En fin og viktig jobb