fbpx Journalsystem til glede og nytte? Hopp til hovedinnhold

Journalsystem til glede og nytte?

Belyser problemene med å ta i bruk standardisert verktøy på en god måte.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Artikkelen er viktig fordi den beskriver utfordringene med å innføre et standardisert kartleggingsverktøy i klinisk praksis. Funnene er relevante og overførbare til andre deler av helsetjenesten. Artikkelen er også interessant fordi den definerer hovedproblemstillingen som en konflikt mellom «lojalitet overfor arbeidsgivers beslutninger» og «fagkompetanse og faglig integritet».

Hovedproblemstillingen kan også defineres som en konflikt mellom ulike forskriftskrav. På den ene siden skal helsesøster bidra til helseovervåkning i kommunen. På den andre siden skal hun gi elevene en individuell tilpasset oppfølging. En presentasjon av disse forskriftskravene ville ha gitt et interessant «bakteppet» for konflikten som forfatterne har valgt å belyse.

For øvrig belyser artikkelen på en god måte de mange problemene klinikerne erfarer når standardiserte verktøy tas i bruk. Løsninger på praktiske utfordringer som skisseres er fornuftige, men behandles noe overflatisk. For eksempel etterlyses det et nært samarbeid mellom helsepersonell og programutvikler. Men artikkelen nevner ikke at helsesøstre deltok i utvikling av dette kartleggingsverktøyet. Betyr det at utvikling av slikt verktøy er så krevende at målet om å utvikle et produkt som alle er fornøyd med er vanskelig å oppnå? Utarbeidelse av en felles brukerveiledning er foreslått, men lite problematisert. Vil en brukerveiledning føre til at erfarne fagpersoner føler seg overstyrte i enda større grad? Det er ikke tatt med at de fleste helsesøstre i Bergen selv valgte å ta i bruk «Målrettet helseundersøkelse» for alle elever på åttende trinn da de så at det ga en mer enhetlig helsekartlegging av elevene. I etterkant av dette kom bestemmelsen om at kartleggingsverktøyet skulle brukes av alle.

Avslutningsvis slås det fast at «det er behov for å evaluere og videreutvikle kartleggingsverktøyet slik at det kan være en bedre støtte i det kliniske arbeidet, synliggjøre helsesøstres arbeid og bidra til nyttige data for helseovervåkning av forskning». Det må være til stor glede for artikkelforfattere at helsesøsters arbeid i kommunen neppe har vært mer synlig enn i høst der data fra «HsPro Helseprofil 0–20 år» ble utgitt i en kommunal rapport om barns helse og påvirkningsfaktorer. Rapporten har fått stor politisk oppmerksomhet, og bidratt til at tjenesten er foreslått styrket med 10 millioner i 2015. Rapporten har også fått årets folkehelsepris.

Relatert forskningsartikkel:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.