Jeg minnes min bestemor med varme. Hun var et omtenksomt og generøst menneske som tok vare på sine. Særlig minnes jeg at hun i mange år snakket om at hun skulle spandere bunad på meg. Vi hadde mange samtaler om hvilken bunad jeg skulle få: Sunnmørsbunad eller Nordlandsbunad. 

Så en dag kom endelig dagen. Under ett av mange besøk ved min bestemors kaffebord erklærte hun at nå skulle jeg få med meg penger for å kjøpe bunad. Hun reiste seg og ruslet inn på soverommet. Jeg hørte henne lete etter nøkkelen til den lille safen sin, safedøren som knirket litt da hun åpnet den og det lille metalliske smellet når hun lukket den igjen. Så skrittene tilbake til kaffebordet hvor hun smilende strakte ut hånden med pengene jeg skulle kjøpe bunad for.

500 kroner fikk jeg. Høflig som jeg er, takket jeg naturligvis, men en bunad kostet den gang rundt 30 000.

Helseministeren skyver ansvaret for underfinansiering over på sykehusene

Når helseminister Jan Christian Vestre i distriktsnyhetene i Møre og Romsdal 29. januar erklærer at alle sykehusene har ansvar for å levere forsvarlige helsetjenester innenfor de rammene Stortinget har besluttet, provoseres jeg av ansvarsfraskrivelsen og tenker at bordet faktisk skal snus. 

Helseministeren har – som bestemor hadde – visjoner og drømmer om noe stort og fint. Helseministeren tror, som bestemor trodde, at man kan kjøpe en 30 000-kroners bunad for en enkel 500-lapp. 

Ja, det er sykehusenes ansvar å drifte innenfor de rammene Stortinget tildeler gjennom statsbudsjettet, men det er ene og alene helseministerens ansvar å sørge for at sykehusene tildeles de rammer som er nødvendige for å gjennomføre det samfunnsoppdraget helseministeren selv har valgt å gi sykehusene. Dette ansvaret kan ikke ministeren fraskrive seg.

Helseministeren uttalte også at Helse Møre og Romsdal har hatt en større bemanningsvekst enn det har vært økonomisk grunnlag for. Ingen som jobber nær pasientene, opplever å ha sett noe til denne bemanningsveksten. Det er godt mulig at antall stillinger har økt, men hvorfor? 

Regjeringen pålegger nye oppgaver uten å finansiere dem varig

Hvert år pålegger regjeringen sykehusene stadig nye oppgaver, som økning i intensivkapasitet og tarmscreening. Nye oppgaver krever flere stillinger for å løse disse oppgavene. Derfor må regjeringen også følge opp med varig og bærekraftig finansiering av disse nye oppgavene. For stor bemanningsvekst? Tull! Faglig forsvarlighet kalles det. 

Om vi skal imøtekomme helseministerens nye drømmer, må helseministerens gamle drømmer pakkes vekk først. Hva om ministeren tok like mye ansvar for å beslutte hvilke oppgaver vi ikke lenger skal drive med, som han tar ansvar for å påføre oss nye oppgaver?

Styrking kan man til en viss grad gjøre gjennom omstilling og effektivisering over tid, men det krever uansett forsvarlig finansiering, ikke nedskjæring, dagdrømmer og fagre ord. 

I Helse Midt-Norge har administrerende direktør Jahn Frich nå forstått alvoret og vurderer nytt likviditetslån til Helse Møre og Romsdal som nødløsning. Når skal helseministeren forstå alvoret? Man holder ikke varmen av å pisse i buksa. Det eneste som sikrer en bærekraftig spesialisthelsetjeneste inn i fremtiden, er mer realistisk finansiering fra Stortinget.