Som en berg- og dalbane på Tivoli, med en bølgende, rød fasade i bukkete aluminiumsplater, stikker Mary Elizabeths Hospital seg fram blant de kantete og grå bygningene til Rigshospitalet i København.

Ute på en åker, noen kilometer lengre nord, har en firkløver i stort format landet, som romskipet i Stanley Kubricks film «2001 - En romodyssé». Det er Nytt Hospital Nordsjælland i Hillerød.

Mary Elizabeths Hospital

For mer enn 10 år siden kunne Region Hovedstadens ledelse konstatere at profesjonaliteten, forskningen og behandlingen ved Rigshospitalets senter for barn, unge og gravide, var i verdensklasse.

Men de fysiske rammene var det motsatte: Ti klinikker, fire sentre, ti tverrfaglige enheter og fem kunnskapssentre var spredt over ni ulike bygninger. Pasienter og ansatte prøvde å skape logiske pasientforløp og sikkerhet i nedslitte miljøer, håpløst ineffektive med hensyn til teknologi og logistikk.

Mary Elizabeths Hospital er resultat av et partnerskap mellom Region Hovedstaden, Rigshospitalet og Ole Kirks Fond, med et samlet budsjett på 4,5 milliarder danske kroner, hvorav Ole Kirks Fond donerer nær 1 milliard danske kroner. Av donasjonen er 85 millioner danske kroner øremerket til å forbedre hospitalopplevelsen.

For å sikre gode hospitalopplevelser har pasienter, pårørende og ansatte vært kontinuerlig involvert i utformingen av bygget, testing av pasientforløp, innredning og hverdagssituasjoner.

Pernille Birkel Fagerström, arkitekt, byggeøkonom og leder av Commercial & Health hos Arkitema i København tar imot til befaring. Hun har vært med siden starten i 2016, da hennes kontor sammen med arkitektene fra 3XN og Niras slo fem andre team i den internasjonale arkitektkonkurransen.

Byggearbeidene startet i 2020 og arkitektene og det øvrige prosjekteringsteamet har sitt daglige arbeidssted på byggeplassen, sammen med entreprenører og byggeledelse.

Fagerström forklarer idéen, visjonen og prinsippene som lå til grunn for prosjektet slik:

– «Mary Elizabeths Hospital vil bli en bygning som er oversiktlig og lett å forstå, lett å finne fram i. Arkitekturen, teknologien, materialene og fargene forteller deg hva du skal, bør og kan. Plangrepet er som to barnehender med korte fingre, det gir god oversikt, godt med lys og utsikt til omgivelsene», sier Fagerström i det vi er på vei opp den inviterende spiraltrappen fra vestibylen.

Trygghet og kontroll

– Kunsten og fargene bidrar også til områdenes identitet, dermed kan du «lese» bygget og orientere deg godt, hvor du er og hvor du skal. Å kunne finne fram uten overdreven skilting, gjør at bygningen understøtter følelsen av trygghet og kontroll over egen situasjon, sier Fagerström.

Kunsten skal være til glede, nysgjerrighet og distraksjon for de over 2000 menneskene som daglig vil ferdes i sykehuset - pasienter, pårørende og personale.

Før innflyttingen i 2027 skal hele bygget, med avansert teknisk anlegg og utstyr, testes i 3–5 måneder, slik at alt kan fungere sikkert og godt når de første pasientene tas imot.

Helt unik hospitalopplevelse

Projektdirektør for Mary Elizabeths Hospital, og vicedirektør på Rigshospitalet, Jesper Erdal, trekker frem en viktig erkjennelse fra partnerskapet.

– Partnerskapet med Ole Kirks Fond har gjort oss i stand til å arbeide dedikert med og løfte hospitalopplevelsen til et nivå som er helt unikt for helsevesenet. Den øremerkede donasjonen sikrer at vi kan fastholde det høye ambisjonsnivået for hvordan det skal oppleves å være barn, ung, gravid, pårørende og ansatt ved Mary Elizabeths Hospital, sier Erdal.

Et sentralt poeng for de gravide, er at hele forløpet fra forberedelse til fødsel og til du reiser hjem – eventuelt etter et keisersnitt – skjer på Mary Elizabeths Hospital. Du flyttes ikke på, i stedet kommer personalet til deg.

– Visjonen for en samlet og helhetlig ivaretakelse av gravide, fødende og nyfødte, er flott, sier Brit Oline Forberg. Hun er tidligere overjordmor og klinikkoversykepleier ved Aker sykehus i Oslo.

– Vi har forsøkt det samme i Norge og prøvd ut kontinuitetsmodell, blant annet på Aker og ved Ullevål sykehus, men der ble tilbudet nedlagt på grunn av økonomiske kutt.

– Her viser danskene vei på en måte vi ikke har sett tidligere i Norden. Bygninger og personale som gir deg opplevelsen av kontinuitet og stabilitet gjennom graviditet, fødsel og barsel, er veldig bra for trygghet og kontroll over egen situasjon. Med vår geografi og problemstillinger med lange avstander, har vi selvsagt ikke de samme mulighetene som danskene til å samle kompetanse og fagmiljø, men vi bør likevel la oss inspirere til økt satsing i Norge, påpeker Forberg.

«Verdens beste barnehospital»

Som grunnlag for arkitektkonkurransen i 2016 skrev daværende prosjektdirektør Bent Ottesen om «Visjon og prinsipper for verdens beste barnehospital»:

– Vi har studert barnas behov, vi har støvsugd den internasjonale sykehusverdenen for kunnskap, og vi kan nå bygge et sykehus som integrerer lek gjennom hele behandlingsforløpet. I lek finner barna ro og trygghet, skrev Ottesen. Filosofien er at barn og unge har samme basale behov for anerkjennelse som voksne.

Sykehusets ambisjon er at verden innenfor og verden utenfor skal gå i takt. For eksempel gjør familierom det mulig å fortsette hverdagens rutiner og aktiviteter. Familien og venner kan tilberede og spise mat, gå på kino, leke, eller bare sitte i en sofa og se TV sammen. Dette er små, men viktige ting som holder fast i hverdagen og dermed virkeligheten.

Tiltak for å unngå traumastiske opplevelser

Kirsti Agnethe Neset er overlege ved barneklinikken og leder for prosjektet Et barnevennlig sykehus i Nordlandssykehuset i Bodø. Hun har over lang tid vært engasjert i arbeidet med å legge bedre til rette for barn i norske sykehus. Hun er imponert over den storstilte satsingen som gjøres ved Mary Elizabeths Hospital.

– Det er inspirerende å se hvilket fokus de har på lek, i alle ledd, og hvordan barnas og familienes behov tas på alvor. Det er så viktig at vi gjør det vi kan for å unngå at barn får traumatiske opplevelser i sykehus, sier Neset.

– Det er flere tiltak vi kan og må gjøre for at situasjonen skal bli enklere for barna. Omtanke i utforming av de fysiske omgivelser er bare ett av mange viktige tiltak, men dessverre blir de fysiske omgivelsene ofte overlatt til tilfeldighetene, sier Neset, som påpeker at nasjonale kompetansemiljø for planlegging og bygging av sykehus (Sykehusbygg HF) i Norge for tiden arbeider med tematikken, sier hun.

Åpenhet og oversikt

Marianne Hoffmann, tidligere oversykepleier med mer enn 40 år i arbeid på Rigshospitalet, er med på omvisningen da jeg besøker Mary Elizabeths Hospital. Hun liker særlig plangrepet for sengerommene, utformet som fingre på en hånd, og oversikten dette grepet skaper.

– Som pasient vil du gjerne vite at du blir overvåket, passet på, kunne få kontakt – slik at du hurtig kan bli hjulpet om du skulle ha behov. «Fingrene» er jo ikke lange, kun tre rom på hver side av korridoren. Med seks rom i hver finger, blir det 24 senger i hver hånd, en god og oversiktlig løsning, sier Hoffmann.

Kontakten mellom vaktrom og pasient, er bevisst styrket med glass i veggen mellom sengerom og korridor, dette gir mulighet for god kontakt, selv med lukket dør.

Fleksibilitetens verste fiende

Flere norske arkitekter har allerede vært på studietur til de to danske sykehusene.

Marte Loen i LINK arkitekter, funksjonsansvarlig arkitekt for nye Rikshospitalet og leder i interesseorganisasjonen Arkitektforum for helsebygg, mener det er mye å lære av de danske prosjektene.

– Jeg opplever at det settes av større areal til pårørende og barn enn det som har vært vanlig i norske sykehusprosjekter. Det er en tydelig designfaglig selvtillit i de danske prosjektene, der oppdragsgiverne tar aktivt eierskap til både designprinsipper og standardisering.

Loen mener at danskenes standardisering har vært gjennomført på en vellykket måte, og at medvirkningsprosessene prioriterer fleksible, standardiserte planløsninger fremfor skreddersydde, som svar på funksjonsbehov.

– Designprinsipper konkretiseres og kvalitetssikres gjennom fullskala prototyper – eksempelvis sengerom – før de gjennomføres i hele prosjektet», sier Marte Loen.

En raushet i arealbruk i enkelte rom og funksjoner kan gi en nødvendig romslighet for å kunne arbeide effektivt. Romslige arealer gir et godt utgangspunkt for å takle endringer, uten å måtte gjøre kostbare inngrep eller utvidelser av rom og avdelinger. Knappe arealer kan være fleksibilitetens verste fiende.

Livet skal leves – også når vi er syke

Danskene har en lang tradisjon for tett samarbeid mellom næringsliv og helsevesen. Mary Elizabeths Hospital har en ambisjon om å være en smeltedigel for nye idéer, innovasjonsprosjekter, forskning, utdannelse og formidling, slik at næringsliv og sykehus kan møtes og utvikle nye løsninger.

Lars Hyldgaard Olesen, prosjektansvarlig i Ole Kirks Fond er svært fornøyd og peker på at kombinasjonen av Rigshospitalets helsefaglige ekspertise kombinert med Region Hovedstadens politiske vilje og kunnskap om avansert byggeri, har vært en stor stimulans for fondets deltakelse i prosjektet.

– For Ole Kirks Fond handler dette prosjektet ikke bare om å støtte byggingen av et nytt sykehus – men om å bidra til å utvikle nye måter å tenke helse, omsorg og læring på. Vi ønsker å vise hvordan lek, kreativitet og arkitektur kan skape trygghet, nysgjerrighet og håp – også når livet er vanskelig, sier Olesen.

Finansiering av norske sykehus

I Norge er de regionale helseforetakene selv ansvarlig for bygging av sykehus. Disse finansieres innenfor helseforetakenes egne rammer og gjennom statlige låneopptak.

På spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet får vi vite at Norge ikke har eksempler på at private fond har bidratt til finansiering av sykehusinvesteringer, slik som i eksempelet Mary Elizabeths Hospital.

• Det er imidlertid flere eksempler på offentlig-offentlig samarbeid, blant annet gjelder dette legevakten i Oslo, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF.
• Den nyeste delen av Radiumhospitalet, som ble bygget i regi av Helse Sør-Øst RHF og med statlige lånemidler, nøt godt av en privat gave. Oslo universitetssykehus HF mottok om lag 220 mill. kroner etter avvikling av stiftelsen Det norske Radiumhospital. Midlene var øremerket delfinansiering av Radiumhospitalets nybygg.
• Helse Sør-Øst RHF opplyser at privat støtte til finansiering av et spesifikt sykehusbyggprosjekt må håndteres i tråd med krav fra bl.a. helseforetaksloven og vedtatt prosjektmodell.

Nytt hospital for Nordsjælland

En halv time med bil, nord for København i Hillerød kommune, bygger Region Hovedstaden et nytt sykehus til erstatning for de tre sykehusene i Helsingør, Hillerød og Frederikssund.

Sykehuset er formet som en firkløver, der hovedinngangen ligger mellom to av kløverbladene. Bygget har fire etasjer og en kjeller. Den varierte bearbeidingen av terrenget, gjør at bygget stedvis oppleves å ha kun to etasjer. Pasienter og pårørende følger bygningens krumning og terreng inn mot hovedinngangen i 2.etasje, hvor det er poliklinikker, dagbehandling og kantine.

Akuttpasienter blir tatt imot på 1.etasje, der også operasjonsstue og intensivavdeling ligger. Personalinngangen er på motsatt side av bygningen.

I de to øverste etasjene ligger sengerommene, til sammen 570. Nesten alle har balkong med utsikt til naturen eller til den store takhagen. De indre delene av bygningen får dagslys via dype og generøse bakgårdshaver. Dermed er naturen og dagslyset trukket godt inn i sykehuset.

Bygget er én kilometer i omkrets, og har en største utstrekning på 310 meter. Fra øyehøyde er ikke den store firkløverformen fremtredende. Derimot kan flypassasjerer på vei til Kastrup lufthavn, glede seg over et tydelig landemerke, innenfor et område som er avsatt til utvikling av Hillerød, med boliger, næringsvirksomhet og friområder.

Mette Stokholm er design- og funksjonssjef hos Region Hovedstaden. Hun har vært sentral i prosjektet siden 2011, og møter meg en solfylt ettermiddag i september og guider både ute og inne.

Heller ikke i Danmark, som har små avstander og et landareal mindre enn Finnmark fylke, er sentralisering av helsetilbudene noe som skjer uten debatt. Men tilsynelatende har det gått roligere for seg i Danmark, enn hva det vanligvis gjør i Norge. Stokholm bekrefter at det ble en skarp diskusjon om lokaliseringen.

Utfordret det etablerte helsevesenet

Noe av bakgrunnen for firkløveren i Hillerød, finnes i en publikasjon fra Royal Academy of Arts fra 2023, skrevet av tidligere prosjektdirektør Henrik Schødts. Arkitekter, antropologer og sosiologer snakket med leger, sykepleiere og pasienter – og snart ble også andre ledende fagfolk involvert.

– For å kunne forstå fremtidens helsebehov, måtte vi kunne utfordre det etablerte helsevesenets løsninger og systemer, og de ekspertene som representerer disse, sier Schødts.

Vi aner en sterk vilje til å markere en forskjell fra tidligere tiders danske hospitaler. Trivselen og opplevelsene for ansatte, pårørende og pasienter skal styrkes slik at arbeidsmiljøet, effektiviteten og pasientenes evne til å bli friske, forbedres. Det kan også gi en økonomisk gevinst.

Den myke kløverformen, den menneskelige målestokken og de varme materialene, eksemplifisert ved de stående furupanelene i fasadene, bidrar til at sykehuset er tillitvekkende og imøtekommende. Bygget har ingen bakside, men fremstår likeverdig fra alle himmelretninger.

Effektiv og oversiktlig planløsning

– Ja, sykehuset er laget også for framtidens endringer, også når det gjelder behov for utvidelser. Sengerommene, de polikliniske behandlingsrom, og flere andre av sykehusets mer enn 4000 rom har samme størrelse og til dels samme tilgang på tekniske installasjoner. Det er en standardisering som gir fleksible og effektive driftsmuligheter, sier Mette Stokholm, design- og funksjonssjef hos Region Hovedstaden

– Avdelinger kan bygges på deler av dagens takhage, der konstruksjonene er klargjort for å takle belastningen dersom det skulle bli behov for en utvidelse. Det kan også gjøres utvidelser i de to nederste etasjene, under eksisterende dekkekonstruksjoner. I tillegg kan de to store og teknisk kompliserte avdelingene, operasjonsstuer og bildebehandling, gjøres 50 prosent større ved å utvide seg inn i landskapet, utenfor firkløveren, uten at det ødelegger hovedformen på anlegget.

For å gjøre firkløveren mest mulig kompakt med god nærhet mellom viktige funksjoner, så er store lagerarealer plassert i et eksternt bygg, koblet på sykehuset med en 130 meter lang tunnel, med automatisk bestilling og distribusjon av varer, mat, prøver, sengetøy, og uniformer for ansatte. Med denne plasseringen holdes all tung trafikk vekk fra hovedbygningen.

– God nærhet

Likevel kan man tenke at det er store avstander mellom noen funksjoner, fordi det er et lavt og horisontalt bygg, men Stokholm peker på at den største avstanden mellom viktige funksjoner for leger og sykepleiere er 150 meter.

– Gode pasientforløp er ivaretatt med firkløveren, fordi de funksjoner som trenger det, har god nærhet, sier hun. 

Sengerommene snor seg sammenhengende, som en slange rundt hele firkløveren. Det gir muligheter for å justere grenser mellom sengeområder etter ulike pasientgruppers og avdelingers behov, noe som gir god fleksibilitet i den daglige driften. Mulighetene for etablering av kohorter og isolering av pasienter ved epidemier er også gode. Prinsippet kjenner vi fra Rikshospitalet på Gaustad, Ahus på Lørenskog og flere nye sykehus fra de siste tjue årene i Norge.

Artikkelen ble først publisert i tidsskriftet ARKITEKTUR, nr. 6/2025.